Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tvang gjennom konsesjon til AS

LMD trosset vedtakene fra kommune, fylkeskommune og direktorat.

Kritiske: – Jeg syns det virker som et bestillingsverk, som et «takk for støtta i valgkampen», sier Vidar Munkelien, formann i Nordsinni Sameie. Til venstre står styremedlem Terje Øiom. (Foto: Vidar Munkelien)

Formannen i Nordsinni Sameie er klar på hva han syns om Landbruksdepartementets vedtak, der de bestemmer at Kistefos Træsliberi får konsesjon til å kjøpe gården Vestrum i Nordre Land kommune.

– Det er helt forkastelig, sier Vidar Munkelien.

Fra nei, nei, nei til ja

Gården Vestrum har bare 4,8 dekar dyrka jord, som til dels er gjengrodd, og 34,6 mål skog.

Men gården er også andelseier i Nordsinni Samdriftsskog, med en andel som er rundt 625 dekar. Det er denne skogen som er hovedbegrunnelsen for at Kistefos Træsliberi kjøpte gården.

Men et enstemmig hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i Nordre Land kommune sa i januar 2013 nei til å gi konsesjon til Kistefos.

Begrunnelsen var at kjøpet ikke ivaretar hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning, slik det er beskrevet i Konsesjonsloven.

I stedet ville utvalget at en annen landbrukseiendom i området skulle få kjøpe Vestrum som tilleggsjord og tilleggsskog.

En slik løsning vil bedre kunne gi grunnlag for drift og bosetting for framtidige generasjoner enn ved at A/S Kistefos Træsliberi erverver eiendommen, står i vedtaket.

Saken ble anket til både Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, med samme utfall.

Men da departementet ble spurt om å se på saken, ble resultatet helt motsatt.

LMDs begrunnelse

Departementet erkjenner at konsesjonsloven skal forhindre at landbruksarealer havner på et fåtalls hender, men mener hensynet ikke kan ha særlig vekt i denne saken, ettersom kjøpet bare vil gi en beskjeden økning av Kistefos` samlede eiendom.

De skriver videre at de i motsetning til kommune og Fylkeskommune mener at Kistefos bidrar til bosetting i kommunen. Hvorvidt det vil være bedre for samfunnet at et annet bruk får kjøpe Vestrum som tilleggsareal, mener de er et skjønnsspørsmål.

«Ervervet ivaretar de relevante hensyn etter konsesjonsloven på en god måte og det er ingen momenter som i avgjørende grad taler mot å gi Kistefos konsesjon. Derimot er det momenter som taler for å gi konsesjon, særlig hensynet til en driftsmessig god løsning og at Kistefos er en profesjonell og aktiv skogeier som ivaretar en helhetlig ressursforvaltning», konkluderer Landbruksdepartementet.

– Kistefos kan ikke drive selv

Men Kistefos kan ikke drive skogdrift i samdriftskogen, forteller Vidar Munkelien i Nordsinni Sameie.

– Kistefos kommer ikke inn som driver. Sameieskogen er en tidligere husbruksskog. Vi er 28 andelseiere. Ingen har tildelt en teig. Årsmøtet gjør vedtak om hvor mange kubikk som skal ut. Overskuddet av hogginga fordeles på andelseierne. Skogen vil drives som før. Nå er det Viken skog som er entreprenør, forteller han.

Han forteller at overskuddet hver andelseier har fått, de siste årene har variert mellom 0 og 15 000 kroner.

– Kistefos vil være én av 28 parter. Vi har vedtekter om at det ikke er lov å eie mer enn en andel, sier Munkelien.

– Bestillingsverk

Han liker ikke å få et AS inn i sameiet, og mener departementes vedtak er rart.

– Jeg syns det virker som et bestillingsverk, som et «takk for støtta i valgkampen», sier Vidar Munkelien.

Kort tid før Stortingsvalget i 2013, som førte til at Fremskrittspartiet og Høyre for første gang kunne danne regjering sammen, hadde Dagsavisen et oppslag om valgkampbidrag. «Blar opp fem millioner for skifte», var tittelen.

«Kommunen har engasjert advokat for å se om det er grunnlag for å gå videre»

Ordfører Ola Tore Dokken i Nordre Land
Annonse

Den som bladde opp, var Christen Sveaas. Avisen fortalte at ingen enkeltperson ga mer i valgkampbidrag enn ham. Støtten var fordelt på Høyre, med 2,5 millioner, Frp med 1,5 million, og Venstre med 1 million.

Christen Sveaas eier Kistefos Træsliberi.

Har engasjert advokat

Ordfører Ola Tore Dokken (Sp) i Nordre Land sier at kommunen føler seg overkjørt.

– Vi ønsker en juridisk vurdering av saken. Kommunen har engasjert advokat for å se om det er grunnlag for å gå videre med saken. Vi har ingen ankeinstans, sier han.

Dokken mener vedtaket i landbruksdepartementet har mer å gjøre med politikk, enn juss.

– Det er det politiske skiftet som har ført til vedtaket. Regjeringen ønsker å gjøre noe med konsesjonsloven, og endrer den ved å endre vår måte å behandle saker på. Saken har betydning for hvordan vi skal behandle tilsvarende søknader senere, sier Dokken bekymret.

– Skal vi i kommunen få mulighet til å styre i egen skog, eller er det de politiske vindene i departementet som skal bestemme hvordan Nordre Land skal forvalte skogene her? Er det storkapitalen som skal styre, eller skal man faktisk se på muligheten til å styrke nabobruk når det er en skogteig som er til salgs, spør Dokken.

– For Nordre Land kommune er det viktig å ha et næringsliv med folk som bor og driver i kommunen. Dette er ikke retningen vi vil for å styrke lokal næring og lokalt landbruk,. At det her er snakk om en samdriftsskog, gjør det hele meningsløst, sier ordføreren.

– Større ressurs for nabo

Det nye hovedutvalget i Nordre Land etter høstens kommeunevalg har enstemmig uttalt at de mener at departementets vedtak innebærer en ny praksis i slike saker fra statens side, og bedt om en juridisk betraktning.

Per Ole Lunde er leder i det nye utvalget.

– Jeg er overrasket over at departementet ikke har lagt vekt på argumentasjonen fra kommunen. Vestrum kunne styrket næringsgrunnlaget til et eksisterende bruk. Gården ville vært en større ressurs for en nabo, enn for et AS som eier 140 000 dekar skog i Nordre Land fra før, sier han med henvisning til Kistefos.

Lunde er også forundret over at ikke departementet legger mer vekt på at Kistefos er et AS.

I vedtaket skriver departementet at de vil «ikke tillegge det noen særlig vekt at Kistefos eier mye i kommunen fra før eller at Kistefos er aksjeselskap»,.

– Om en privatperson kjøper bruket, trengs det ny konsesjon om han selger det videre. Men det trengs ikke konsesjon for å overdra aksjer. Jeg er forundret over at ikke det tillegges vekt, sier Per Ole Lunde.

Ikke aktuelt med intervju

Bondebladet fikk raskt svar på at det var «ikke aktuelt» å få intervjue avdelingsdirektøren som har signert vedtaket som gir Kistefos Træsliberi konsesjon. Etter noen dager ble det klart at heller ikke politisk ledelse ville la seg intervjue.

I stedet henviser kommunikasjonsavdelingen til at Sylvi Listhaug nå har svart på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim i denne saken.

– Avgjørende for departementet var at ervervet ivaretar konsesjonslovens formål på en god måte, og at ingen avgjørende momenter talte mot å gi konsesjon. Hensynet til en driftsmessig god løsning og det forhold at Kistefos er en profesjonell og aktiv skogeier som ivaretar en helhetlig ressursforvaltning, talte dessuten for å gi konsesjon, svarte Listhaug.

Les også: Frykter frislipp rammer unge

Neste artikkel

To kommuner opphevet boplikt i 2017