Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauebønder vil regulere kongeørn-bestanden

Kongeørnen står bak 13 prosent av sauetap. Næringen vil ha regulering.

Kongeørnen befinner seg i dag i en særstilling, all den tid det ikke er åpnet for bestandsregulering. Norsk Sau og Geit mener det er på tide at også kongeørnen, som står for en betydelig del av sauetapene, blir bestandsregulert. Foto: John Lambela, Statskog SF, Fjelltjenesten

13 prosent av påviste sauetap er knyttet til kongeørn. Før jul kommer en rapport om videre forvaltning. Næringen ønsker bestandsregulering.

Kongeørnen tar lam

Kongeørnen herjer – både i lufta og på bakken. Tall fra Miljødirektoratet viser at 12,8 prosent av de dokumenterte sauetapene på landsbasis i perioden 2010–2015 var knyttet til kongeørn.

Det er høyere enn for jerv (7,2 prosent), og noe bak ulv (18,1 prosent). Statistikken tar for seg perioden 1. januar til 29. juli.

Kongeørn

• Kongeørnen lever i par som okkuperer faste territorier.

• Arten er utbredt over store deler av Norge, med unntak av sørøstlige deler av landet hvor den opptrer kun sporadisk

• I perioden 2010–2014 er det anslått at det var 963 hekkende kongeørnpar i Norge

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av kongeørn i Norge

– Vi kjenner oss igjen i at ørnen tar mange av lammene, og da særlig tidlig på sommeren. Vi har lenge vært klar over at ørnen forårsaker store tap, men det er vanskelig å få det dokumentert, sier styreleder Tone Våg i Norsk Sau og Geit til Bondebladet.

Ønsker bestandsregulering

Kongeørn befinner seg i en særstilling, all den tid det ikke er åpnet for bestandsregulering – slik det er på de fire andre store rovdyrene.

– Vi ønsker at også kongeørnen skal forvaltes. Vi kan ikke leve med at det bare skal være vekst i denne delen av rovviltbestanden, og ingen forvaltning. Nå har ørnen nettopp kommet inn i overvåkingen. Tidligere var den ikke der, heller, påpeker Våg.

Nå venter hun spent på en rapport fra Miljødirektoratet. Den skal bidra i vurderingen av hvorvidt det skal iverksettes bestandsregulering også av ørnebestanden. Rapporten er på trappene.

– Klima- og miljødepartementet har gitt oss i oppdrag å sy sammen en rapport og komme med en tilråding på framtidig forvaltning av kongeørn. Vi skal levere rapporten før nyttår. Nå sammenfatter vi det som finnes av kunnskap om kongeørn. På basis av dette, vil vi vurdere om det skal være bestandsregulering. Det er for tidlig å konkludere ennå, sier Morten Kjørstad i Miljødirektoratets viltseksjon.

Flere kongeørn-drepte

Rissa kommune ytterst i Trondheimsfjorden er et av områdene hvor kongeørnen virkelig har befestet sin stilling. Mattilsynet har tidligere kommet med bekymringsmeldinger, og de siste to beitesesongene er det kjørt et eget kongeørnprosjekt i Rissa.

Utviklingen i denne perioden viser økt antall sauer tatt av kongeørn.

«Søker man om skadefelling av kongeørn, får man avslag»

Styreleder Tone Våg i Norsk Sau og Geit
Annonse

– I fjor var en tredjedel av de sauene som ble borte på beite i Rissa, dokumentert tatt til kongeørn. I år er det dokumentert enda flere kongeørn-drepte. Det var så ille en periode at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse – og dét skjer veldig sjelden, forteller forsker Inger Hansen i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) til Bondebladet.

Fellingstillatelsen ble imidlertid inndratt etter kun få dager, etter en klage, opplyser Hansen.

– Det ble blant annet påpekt at man må ta ut spesifikk skadegjører, men dét er særdeles vanskelig hva angår kongeørn, påpeker forskeren.

Krevende med fellingstillatelse

Å få tillatelse til å felle kongeørn er generelt krevende, mener Våg.

– Søker man om skadefelling, får man avslag, siden det anses som for vanskelig å ta ut det riktige individet. Man må derfor tenke annerledes på ørn – det vil si bestandsregulering snarere enn å ta ut individer, sier hun.

Les mer: Flere kongeørner i Norge

Les mer: Ulven tok halvparten av sauene som er funnet

Les mer: Her er sauenæringens krav til ulvemeldingen

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag