Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppsving for norsk matkorn

Andelen matkorn har økt betydelig i årets kornhøst.

Lars Olav Haug
Publisert: 06.12.16 16:27 | Oppdatert: 07.12.16 15:51

Produsentene får bedre betalt for korn av matkvalitet. Novemberprognosen fra markedsregulator Norske Felleskjøp viser at det vil bli levert 212 000 tonn mathvete i 2016, mot 147 700 tonn i 2015.

Adm. dir. Lars Fredrik Stuve opplyser at 73 prosent av hveteavlingen så langt i inneværende sesong er avregnet som matkorn, og legger til at andelen matkorn ofte øker når kornet som leveres etter nyttår er avregnet.

Korn som blir tørket og lagret på gården for levering over jul har vanligvis større andel matkvalitet.

Mirakel viser vei

– Klassefordelingen mellom de ulike sortene er meget god i år. Det betyr at vi kan forsyne industrien med mer norsk korn enn vi ellers kunne gjort. Tidligere har vi ikke hatt korn i de riktige klassene for å kunne produsere det melet bakerne etterspør, sier Stuve.

Industrien ønsker 50 prosent av kvantumet i klasse 1 og 2 – vårhvete, forklarer Stuve.

– Tidligere har vi nesten ikke hatt levering i klasse 1. Forklaringen på denne økningen er først og fremst den nye hvetesorten Mirakel, som har økt sin markedsandel fra 2 til 17 prosent på ett år. Også i de andre klassene, med unntak av klasse 3 som vi fortsatt har for mye av, har andelen norsk korn økt, sier han.

Mindre høsthvete

Totalt ligger vi an til å kunne klare 70 prosent norsk korn i norske melblandinger i 2016-17 sesongen. Utfordringen blir at vi får for lite fôrhvete, og Stuve minner om at det da må dekkes inn i form av importkvoter.

Volumet fôrhvete gikk ned fra 324 000 tonn i 2015 til 74 000 tonn i år.

Dette skyldes en høyere andel matkorn, og at det ble sådd mindre høsthvete høsten 2015 på grunn av vått vær.

Av samme årsak ble det høstet mer bygg (+ 121 prosent) og havre (+ 123 prosent) i år enn tidligere år.

«Det viktigste positive signalet næringa nå kan få er at markedsordningen for korn blir videreført»

For mye havre

– Med lite høsthvete i jorda er det mange som velger å så tidlige sorter som bygg og havre for å få en åpning for høsthvete. Situasjonen nå er at vi har nok bygg og for mye havre i markedet i forhold til det industrien etterspør, sier Stuve.

Prognosen til Felleskjøpet viser en produksjon på 330 000 tonn havre, i tillegg til at 11 400 tonn er overlagret fra i fjor. Av dette er det ventet et forbruk på 29 500 tonn mathavre.

– Mathavreforbruket er doblet fra 15.000 tonn i 2002-03 og fram til i dag. Vi håper veksten fortsetter, sier Stuve.

Krevende vær

Den totale kornhøsten ser ut til å bli på ca. 1 210 000 tonn i år, ned 6 prosent fra 2015. Likevel har vi hatt to gode kornår på rad, landet sett under ett.

– Skyldes dette bare været?

– Været er en viktig faktor, men noen år med brukbare avlinger påvirker interessen for å dyrke korn igjen. Forholdene var krevende i mange av årene i perioden fra 2007 til 2013, med avlinger nede i 400 kg. hvete per dekar. I fjor endte mange med avlinger over 600 kg, og 30 prosent høyere avlinger gjør noe med både økonomien og trua.

Fra korn til gras

2011 var det verste året værmessig, og da var det også et godt marked for grasomsetning, forklarer Stuve.

– En del store produsenter gikk i denne perioden inn i grasproduksjon på bekostning av korn. Dermed fikk vi overproduksjon av gras. I år har kornarealet økt for første gang på mange år, med 25 000 dekar. I perioden fra 1991 til 2015 sank kornarealet med 38 500 dekar i året i snitt, sier han og legger til:

– Det blir spennende å se om den positive utviklingen fortsetter. Det avgjørende er hvordan kornøkonomien utvikler seg i forhold til gras og husdyrproduksjon.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ BONDEBLADET.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse