Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Norsk matberedskap neglisjert de siste 25 åra

Handler om mer enn kraftfôrprisen, mener Ola Hedstein.

Norge har neglisjert matforsyningsberedskapen siden tidlig 90-tall, mener Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke. (Foto: John Trygve Tollefsen)

Verdens matsikkerhet går i feil retning. Økt politisk uro og et stadig mer ekstremt vær er sentrale drivere bak utviklingen, viser den siste globale matsikkerhetsindeksen.

For første gang på fire år, beveger den seg nå i negativ retning – og heller ikke Norge er forskånet for utfordringer. Eksempelvis er vi nede på 42. plass, mellom Paraguay og Madagaskar, hva klimatrusler angår.

Større ustabilitet

Samlet havner vi på 13. plass blant 113 land. Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke ser all grunn til å rope varsku.

– Vi ser en mer konfliktpreget situasjon i den internasjonale politikken, hvor det er blitt vanlig å true med kraftige reaksjoner. Folk bør begynne å bekymre seg for om spillereglene i verden nå er slik at vi i framtida ikke vil ha den samme kapasiteten til å fordele maten på en effektiv og hensiktsmessig måte. Men risikobildet er blitt neglisjert, og det gjør at Norge – som selv har neglisjert matforsyningsberedskapen siden tidlig 90-tall – absolutt bør tenke annerledes, sier Hedstein til Bondebladet.

– Dyrere kraftfôr løser ikke alt

Både Sps Per Olaf Lundteigen og Alliansen ny landbrukspolitikk har, som Bondebladet skrev sist uke, tatt til orde for at kraftfôrprisen må skrus opp for å bedre situasjonen. Bakteppet er den kraftige økningen i bruk av billigere importert kraftfôr i norsk landbruk, i stedet for mer bruk av egne proteinressurser.

De er også kritisk til at regjeringen ikke korrigerer for import av korn og soya i sin definisjon av norsk selvforsyningsgrad. Gjør man dét, er selvforsyningsgraden på under 40 prosent.

«Skal vi bruke norske fôrressurser, må det være lønnsomt»

Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke
Annonse

– Det virker litt skummelt å konkludere for lett med at vi retter opp ustabiliteten ved å skru opp kraftfôrprisen. Jeg tror årsakssammenhengene er litt mer sammensatte enn som så. Vi må ikke undervurdere næringas egen konkurransekraft i det norske markedet, i en situasjon med stadig økende andel importerte varer i butikkhyllene.

Lønnsomhet og konkurransekraft

Hedstein tror ikke norske bønder ivrer etter å importere mest mulig korn og proteinstoffer. Poenget for bonden er at det må være lønnsomt å bruke fortrinnsvis norske fôrressurser, påpeker han.

– Da er ikke utfordringen ene og alene hvordan vi priser korn, men vel så mye hvordan internasjonal handel fungerer. Når den fungerer slik at man oppnår mest konkurransekraft ved å bruke importerte råvarer, er det en politisk oppgave å bidra til at det ikke er slik. Skal vi bruke norske fôrressurser, må det være lønnsomt. Om vi ikke ønsker så stor import, må tollvernet fungere bedre på melk og kjøtt. Det er farlig å tro at vi kan motvirke den internasjonale konkurransen ved ensidig nasjonalt å justere korn- og kraftfôrprisen.

Han mener at tall for både forsyningsgrad med og uten import av proteinprodukter, med og uten fisk, og tall for Norges forsyningsevne på kaloribasis, må fram i lyset.

– Regjeringen fører folk bak lyset når den legger til grunn at vi har god nok matvareberedskap – så lenge handelssystemene fungerer. Det er farlig, og det er en logisk kortslutning å basere seg på en forutsetning om at handelssystemene skal fungere. Den siste matsikkerhetsindeksen gir da også grunnlag for å stille spørsmål ved påstanden om at norsk matberedskap er god nok. •

Neste artikkel

Uendra mjølkekvoter for 2018