Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nedbørsthriller for kornbøndene

Gjermund R. Skjeseth er fornøyd, men oppfordrer til korndugnad.

Bra år: Året sett under ett har det vært passe mye nedbør, og til tross for mye regn i første halvdel av september blir kornhøsten hos Gjermund Ruud Skjeseth minst på nivå med fjoråret.

Sesongen sett under ett har det vært passe mye nedbør. Etter mye regn i første halvdel av september trengte kornbøndene tørt vær for å treske ferdig.

Store verdier sto ute i Hedmark og Oppland, men etter noen dager med godvær sist uke ser det bedre ut.

Regnet har imidlertid satt sine spor i form av legde i mange åkre, og en del vårhvete blir neppe av matkvalitet.

Gjermund Ruud Skjeseth har ikke vårhvete i år, men 150 daa havre er hans problembarn. Havren kom i jorda 28. mai, og mye har ligget nede en stund. Ertene, som brukes i fôr, er det siste som blir høstet.

Gården har tradisjonell satstørke med en kapasitet på åtte tonn, og kaldluftbinger. Takket være egen tørke- og lagringskapasitet kan kornet leveres på FK-siloen på Stange over jul.

Leiekjøring med gjødsel

Gjermund er kornbonde på heltid. Han driver 760 daa korn og erter, og sprer i tillegg 15-16 000 dekar kunstgjødsel med N-sensor. Han er også ansvarlig for 35 daa med økologisk drift.

Av korn har han selv høsthvete, bygg og havre. Erter er først og fremst alternativt vekstskifte etter to år med raps. Han tresker også noe på leiebasis.

Gården

Gaustad Nordre, Romedal i Stange kommune

760 dekar jord, hvorav 360 dekar leid

Dyrker korn og erter i vekstskifte med raps

Har tresker og tørke

– Jeg leiekjører stort sett i hvete. Med N-sensor blir det ulik tildeling av gjødsel etter behov i åkeren. Sensoren leser kornets tetthet og hvor mye næring åkeren trenger. Erfaringen viser at mengden gjødsel blir omtrent den samme, men den spres i ulik mengde over åkeren.

Agronomi og teknikk

Den 25-årige kornbonden har forpaktet hjemgården Gaustad Nordre siden 2014, og kjøpte den ved siste årsskifte. Han var også teknisk rådgiver i Hedmark Landbruksrådgiving da han overtok driften hjemme, og synes koblingen mellom agronomi og maskinteknikk er spesielt interessant.

Hans egen redskap er en tradisjonell jordbrukslinje. Han pløyer mye og harver, men har kuttet ut slådding.

Det kan være behov for nabohjelp med både tresker, henger og tørke»

Gjermund Ruud Skjeseth
Annonse

Såmaskinen har han bygd opp med en kontaktgjødsler, i samarbeid med en nabo. De kjøpte en ren såmaskin og tank, og bygde koblingen selv. Maskinen fungerer greit i praksis.

For å redusere jordtrykket satser han på lette traktorer og tvillinghjul. Lette traktorer i denne sammenhengen er store firesylindrede modeller.

Grøfting gir økt avling

I løpet av fire år har han, sammen med faren, grøftet 120 dekar. Med gravemaskin har de gravd systemgrøfter med åtte meters avstand. Tidligere skapte overflatevann problemer for såing og høsting.

– Hovedhensikten har vært å øke avlingene, men tilskuddet på 1000 kroner målet hjelper på. På deler av arealet har vi gått fra 0 til 600-650 kg bygg. Ellers har vi økt fra 550 kg til 650 kg avling på målet. Da må investeringen ses i et lengre tidsbilde. Men vi grøfter dypt for at det skal vare lenge, ideelt sett i hele min driftstid. Målet er å grøfte litt hvert år, det er noe man aldri blir ferdig med, sier Gjermund Ruud Skjeseth.

Han kjører et jordregime med kalking så jorda holder en pH-verdi på 6,2. Grunnlaget er vanlige jordprøver og kalkinga utføres av innleid entreprenør. Noe kalkes med kart og noe uten, kart brukes der det er ujevne jordverdier.

Hjelp andre!

Nå oppfordrer den unge konrbonden de som er ferdig med treskinga til å hjelpe andre.

– Ikke slå deg til ro før alle har kornet i hus. Det kan være behov for nabohjelp med både tresker, henger og tørke, understreker Gjermund Ruud Skjeseth.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Felleskjøpet i nye lokaler på Kokstad