Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener vi må ha korn i beredskap

Ingunn Foss (H) mener man ikke bare kan basere seg på import.

Høyt oppe: Stortingsrepresentant Ingunn Foss, adm.dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp (t.v.) og silosjef Are Paulsen beundrer utsikten over «halve Rogaland» fra taket på siloen, 74 meter over bakken.

Sist uke besøkte stortingsrepresentanten fra Høyre Stavanger havnesilo.

Ingunn Foss ble imponert over anleggets størrelse, og over den jobben som er gjort på den tekniske siden for at siloen framstår som topp moderne.

Les mer: Finland viser veg

Fra Felleskjøpets side ble det understreket at bedriften tar samfunnsansvar ved først å kjøpe siloen, og så ved å lagre korn også for konkurrentene.

I sin orientering la siloleder Are Paulsen stor vekt på sikkerhet, både i forhold til eksplosjonsfare og i forhold til kvalitet og hygiene på det lagrede kornet. Nå har havnesiloen 130 000 tonn korn på lager. Dette er norsk korn fra de siste to årene.

– Felleskjøpet tok samfunnsansvar ved å kjøpe anlegget i 2014, men beredskapen er myndighetenes ansvar, sier adm.dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Viktig med mat i bakhånd

– Hvorfor er matberedskap viktig, Ingunn Foss?

– Hvis vi ikke har tilstrekkelig mat i en krisesituasjon, kan det oppstå alvorlige situasjoner for både folk og dyr. Så er spørsmålet hvem som skal ha lageret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i gang med å utarbeide en sikkerhets- og sårbarhetsanalyse, som skal legges fram innen 15. desember. Det blir spennende å se hva de vil konkludere med, sier Ingunn Foss.

Hun legger til at hun er opplært til å ha noe i bakhånd. Hennes besteforeldre, som hadde opplevd krigen, hadde alltid litt på lager og kastet aldri mat.

– I dag er vi vant til å handle når det er noe vi trenger. Men i beredskapssammenheng er det et annet fokus, og vi må ha korn som basis for mat til folk og dyr. Norge er godt forspent på andre områder som for eks. fisk, men jeg ser ingen motsetning mellom det og kornlagring. Dette må balanseres, sier stortingspolitikeren.

Nytt partiprogram

– Hvor står spørsmålet om beredskapslagring av korn politisk?

– Høyre har konkludert med at det ikke er behov for beredskapslagring, og det standpunktet bygger på en NILF-rapport som sa at det er mulig å få tak i korn i fredstid. Nå formuleres et nytt partiprogram, og da er det viktig å tenke gjennom matberedskap. Jeg ønsker en diskusjon på grunnlag av analysen som kommer fra DSB. Det er viktig å få fakta på bordet og diskutere på grunnlag av det.

Annonse

– Høyre er totalt sett positiv til beredskap, og da må også noen ha apparat for å produsere mat. Dette er også nedfelt i regjeringserklæringen. Spørsmålet er om private kan gjøre dette like bra som staten, sier Ingunn Foss.

Det umulige kan skje

Adm.dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp poengterer at det umulige faktisk kan skje.

– Det er vanskelig å forestille seg, men det kan oppstå en akutt krise. Da vil det være viktig å ha beredskapslager så vi kan klare oss over kneika til en ny sesong, og så øke kornarealet. Vi dyrker fôr til husdyr på 92 prosent av arealet, matkorn på 6 prosent og frukt/grønt på 2 prosent av arealet. Ved en vedvarende krise vil vi ikke kunne kjøre så mye fôr gjennom dyra før det blir menneskeføde, sier Stuve.

Han legger til at et rikt land som Norge har ansvar for å være selvberget, men at det er krevende å få aksept for dette nå når krigsgenerasjonen, som har opplevd knapphet på mat, snart er borte.

– Globalt er det økt aktivitet rundt selvberging, og nesten alle land jobber med risiko- og sårbarhetsanalyse for egen befolkning. På vår kant av verden er Finland best i klassen, det har med historien å gjøre at de må ha beredskapslagring av mat. Finnene har politisk vilje til å bruke penger på dette.

Finland best i klassen

– Finlands motsvar til DSB har et mer omfattende ansvar for beredskapen, og her inngår matforsyningen med minst 6 måneders lager av matkorn. I tillegg har staten avtale med kornindustrien om at de gjennom sine kornlagre skal bidra til beredskapen i en krisesituasjon. Dette mottar industrien et tilskudd for, og den finske beredskapen finansieres bl.a. gjennom avgift på drivstoff, sier Stuve.

– Hvilke forventninger har du til utredningen som DSB skal legge fram før jul?

– Jeg forventer en analyse som bygger på all kjent kunnskap. Bl.a. er varslingstiden for en krisesituasjon kortere enn tidligere oppfatninger. Dette har forsvarssjefen sagt, og en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt underbygger dette.

– Matberedskap må inngå som en del av den totale samfunnssikkerheten, men dette er krevende fordi ingen i beslutningsposisjon har opplevd en krise, sier Lars Fredrik Stuve.

Les mer: Kobler matberedskap opp mot militærberedskap

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag