Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever kompensasjon for inntektsbortfall

Bondeorganisasjonene ber Stortinget rydde opp.

Krever kompensasjon: Småbrukarlagsleder Merete Furuberg og bondelagsleder Lars Petter Bartnes understreker begge behovet for at landbruket må kompenseres for betydelig inntektsbortfall som følge av økte tollfrikvoter fra EU og utfasingen av eksportstøtten. Her er de to i forkant av bruddet i jordbruksforhandlingene i vår. (Foto: Stian Eide)

Høringen på statsbudsjettet er nå i gang i Stortingets næringskomité. Hele 96 organisasjoner står på talelisten torsdag. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag benyttet begge sine innlegg til å peke på regjeringens manglende kompensasjon i statsbudsjettforslaget for utfasing av eksportstøtten til Jarlsbergost. Heller ikke vårens økte tollfrikvoter på kjøtt og ost fra EU er foreslått kompensert.

Rammer hardt

– Samlet påfører dette næringa betydelig inntektsfall. 16. juni vedtok Stortinget at det skal finnes kompensasjon for inntektsbortfallet. Vi er derfor svært overrasket over at det ikke er fulgt opp i budsjettframlegget, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes under høringen.

Det var i januar 2016 Stortinget vedtok å fase ut eksportstøtten til norsk landbruk i 2020. Bortfallet av melkevolumet tilsvarer en melkeproduksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus – og et inntektstap tilsvarende om lag 370 millioner kroner. I tillegg kommer tap av inntekter i blant annet kjøttproduksjon.

– Det er bøndene selv som tar kostnaden. Staten vedtok å fjerne ordninger, og da må staten også vedta kompensasjon for bortfall av markedsordninger. Vi ber om at komiteen bidrar til kompenserende tiltak finansiert over statsbudsjettet, konkluderer Bartnes.

Han viser også til at det må påregnes støtte til omstilling fra melkeproduksjon til storfe, gi næringa bedre mulighet til å utvikle melkeprisen, samt gi økte rammebevilgninger til Innovasjon Norge.

Les også: Ole Saxrud (15) skal holde 4H-appell på Stortinget

Ønsker investeringsfond for klimatiltak

Bondelagets andre fanesak i dette budsjettet, er behovet for en klimafondsordning.

– Næringa skal gjennomføre tunge klimaløft i tida framover. For andre sektorer er det alt vedtatt økonomiske stimulanser. Komiteen har etterlyst klimafondsordning med skattefordel, sier han.

Annonse

Også småbrukarlagsleder Merete Furuberg er klar på at næringa må gis bedre rammebetingelser for å bidra til den store klimadugnaden Norge har pålagt seg å ta.

– Det er skuffende at regjeringen ikke imøtekommer krav om investeringsfond. Det ville satt oss i stand til å gjøre nødvendige investeringer, blant annet for å redusere klimagassutslippene, sier Furuberg under høringen.

Les også: Statsbudsjettet: Bartnes opprørt over regjeringa

Tar opp markedsubalansen på sau

Den vedvarende markedsubalansen på sau/lam, med påfølgende prisfall og eksportering av sauekjøtt til u-land, har skapt stor uro i næringa. Furuberg reagerer på at landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), slik situasjonen nå er, ikke er villig til å sette foten ned for bygging av nye sauefjøs.

– Det øvrige virkemiddelapparatet drives også i retning økt volumproduksjon. Nå ser vi også at prisen på sau og lam dumpes for å bli kvitt overproduksjonen. Samtidig gir regjeringen titalls millioner til bygging av nye sauefjøs. Det er en uansvarlig bruk av skattebetalernes penger, fastslår Furuberg i sitt innlegg.

Les også: Norsk Sau og Geit inviterer til lammedugnad

Neste artikkel

Uendra mjølkekvoter for 2018