Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever bedre skogsamarbeid mellom offentlig og privat

Skognæringen vil ha forpliktende fellesløft for skogen.

Stort potensiale: Verdiskapingen i norsk skogbruk kan firedobles. Aktører i skognæringa etterlyser en strategi for å få til det, og mener den strategien må legges gjennom samarbeid mellom privat og offentlig sektor. (Foto: Tor Jostein Sørlie)

Mandag holdt Stortingets næringskomité åpen høring om regjeringens skogmelding. Flere av aktørene i skognæringen tok under høringen til orde for et forpliktende samarbeid mellom privat og offentlig sektor, for å sikre økt verdiskaping og fortgang på norsk skogsatsing.

I dag utgjør inntekten fra skog kun 6 prosent av den samlede årsinntekten til en gjennomsnittlig skogeier i Norge. Tilveksten av norsk skog er dobbelt så stor som hogsten.

Mangler forpliktende samarbeid

Fjorårets Skog22-melding påpekte at verdiskapingen i skognæringen kan firedobles fra 2012 til 2045; fra 43 til 170 milliarder i året. Skal dette potensialet utløses, må ansvaret for rammebetingelsene koordineres bedre, mener administrerende direktør Gaute Nøkleholm i Norskog.

– Med det potensialet som finnes for økt verdiskaping, er det forunderlig at ikke skog- og trenæringen får status som en strategisk viktig næring i landet. I dag hviler rammebetingelsene på ulike fagdepartementer, og her ligger noe av nøkkelen. Disse må jobbe sammen om en omforent plan for skogen. Vi må være enige om hvor vi skal, sa Nøkleholm under høringen.

Norskog mener det i dag mangler en strategi som forplikter samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet. Norskog ønsker også en formalisert møteplass mellom offentlig og privat næringsliv.

Les også: Slik vil KrF få fart på skogsatsingen

Flere etterspør tre

Ett området der det – til en viss grad – har skjedd noe, er bruken av tre i offentlige bygg. Regjeringen vil i sin skogmelding ha enda mer av det framover.

– Vi er glade for at regjeringen legger opp til mer bruk av tre. Vi i «Ordførere for tre» ønsker å øke antall kommuner som bruker tre i offentlige bygg. Det vil ha en betydelig klimaeffekt. Nå har mer enn 40 kommuner og flere fylkeskommuner sluttet seg til oss. Men vi har to hovedutfordringer: Offentlig sektor må i større grad etterspørre trebygg, og det offentlige må bli flinkere på kompetansesiden, sier ordfører Ellen Solbrække i Rakkestad kommune.

«Ordførere for tre» er en nasjonal kampanje, hvor målet er å få ordførerne i alle landets kommuner og fylkeskommuner til å bidra aktivt og effektivt til det grønne skiftet. Men det er langt fram: I en undersøkelse Rakkestad kommune gjennomførte sommeren 2015 overfor alle landets ordførere og rådmenn, svarer 57 prosent at de ikke har vurdert å bruke massivtre som byggemateriale når de skal bygge nye bygg i kommunal regi. Bare 22 prosent har vurdert det.

Annonse

Les også: – Skogmelding uten ambisjoner

Må gå sammen

Skogoffensiven Hedmark og Oppland fylkeskommuner representerer områder som står for 40 prosent av norsk skogavvirkning. Her finnes i dag 300 aksjeselskap med over 1 million i omsetning. Prosjektleder Even Mengshoel støtter opp under Nøkleholms utspill om forpliktende samarbeid mellom sektorene.

– Vi har ett mål: At det offentlige og private skal gå sammen i satsingen på skogen, sier Mengshoel.

– Verdiskapingen kan firedobles, og en strategi for å få til det må legges gjennom samarbeid mellom privat og offentlig sektor, sier administrerende direktør Torodd Rande i Forestia, Våler.

De to mener det er mye bra i regjeringens stortingsmelding om skogen, men savner – i likhet med andre skogaktører – flere konkrete virkemidler for å få fart på norsk skogsatsing.

– Vi ønsker blant annet en utvikling av treprogrammet og skogbrukets innovasjonsprogram. Det må også satses mer på skogsbilveier, som er selve blodårene i verdikjeden. Vi må få hentet ut mer virke enn i dag. Videre er vi opptatt av kunnskap, og at også utøvende ledd i næringa bør være sentrale i forskningsarbeidet som gjøres, sier Rande.

Les også: Frykter «pøbelgrana»

Neste artikkel

Utfordrer jordloven