Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Helnorsk fôr vil kreve risikokapital

Helnorsk kraftfôr til svin innen fem år er en flott målsetting. Problemet er tilgang på risikokapital til industrialisering i stor skala, mener adm. dir. Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Krever kapital: – Utfordringen er å finne risikokapital til utvikling av nye råvarer i stor skala med dagens råvarepriser, sier adm. dir. Knut Røflo i FK Fôrutvikling. (Foto: Pernille Mengshoel)

Det er Norsvin som har satt seg det ambisiøse målet om at kraftfôr til svin skal inneholde kun norske råvarer innen fem år.

Styreleder Geir Heggheim pekte i Bondebladet nr. 11/12 på det arbeidet Foods of Norway gjør med å utvikle miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra ressurser som er uegnet til menneskemat.

For å korte ned tidshorisonten til fem år tar Heggheim til orde for å relansere kjøttbeinmjøl i svinefôret.

God råvareforsyning

Røflo i FK Fôrutvikling sier at vi ikke må forville oss til å tro at vi ikke har en god posisjon når det gjelder råvarer og råvareforsyning i dag.

– Det er enkelt å nå målet om helnorsk fôr ved å redusere produksjonen. I så fall, til hvilken pris skal man arbeide for å nå målet? Det skal godt gjøres å nå det på fem år. Vi må legge til grunn den virkelighet som er knyttet til verdenssituasjonen for råvarer, hvor oljeprisen har dratt med prisen ned også på andre råvarer.

– Alternativer til dagens råvarer er redusert tilsvarende i verdi. Utviklingskostnadene får en lavere pris og verdi å fordele seg på. Hele bildet er endret på grunn av svingningene i verdensøkonomien, poengterer Røflo.

Kjøttbeinmjøl

– Hva mener du om å relansere kjøttbeinmjøl i fôret?

– Generelt kan kjøttbeinmjøl betraktes som en råvare på avveie. Loven setter restriksjoner i forhold til drøvtyggere og problematikken rundt kugalskap. Men det burde være uproblematisk å utnytte for eks. deler av kylling som mennesket ikke spiser til svinefôr.

Annonse

– Det er flott at Norsvin peker på muligheten til å bruke animalsk protein. Vi må forholde oss til hva forbrukerne synes, men takket være den gode dyrehelsen har Norge best forutsetninger av alle til å utnytte beinmjøl til fôr. Men samtidig må vi forholde oss til europeisk regelverk, påpeker Røflo.

Flere alternativer

– Hva ligger nærmest i tid av de norske råvare-alternativene?

– Jeg kjenner Foods of Norway veldig godt. Vi vet at det teknisk sett er mulig å omgjøre gjær-sopp til protein. Forskningsoppgavene er derfor i stor grad knytta til optimalisering av delvis kjent teknologi. Utfordringen er de lave råvareprisene, som gjør det problematisk å finne investorer med risikokapital som er interessert i å utvikle nye råvarer i den skala som behøves. Industrialiseringen og mangel på risikokapital er begrensningen, sier Røflo, som ikke vil mene noe om det er proteiner fra alger eller sopp som ligger først i løypa.

– Er FK Fôrutvikling med i utviklingen av norsk protein?

– Vi har flere små og store aktiviteter knyttet til dette, uten at jeg vil gå mer i detalj. Felles for alle prosjektene våre er imidlertid at bøndene må ha minst like god lønnsomhet som nå, sier Knut Røflo.

Les mer: Kan dyrka meir og betre fôr

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag