Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– God drenering bra både for klima og lommeboka

Gjelder å utnytte jordbruksarealene bedre, mener Egil Samnøy.

Stort rotsystem: God drenering gir muligheter for høstkorn, som igjen gir muligheter for et stort rotsystem. – Dét gir muligheter for store avlinger, som igjen gir god ressursutnyttelse – og det er klimasmart, sier gårdsbestyrer Egil Samnøy på Jarlsberg Hovedgård. (Foto: Espen Syljuåsen)

Godt drenert jord er en forutsetning for å dyrke høstkorn i stor skala – samtidig som det er klimasmart, påpeker gårdsbestyrer Egil Samnøy på Jarlsberg Hovedgård.

Samnøy gjestet sist uke en konferanse om klimasmart landbruk i Vestfold.

Her presenterte han sine erfaringer med drenering.

Norge har forpliktet seg til 40 prosent utslippskutt fra ikke-kvotepliktig sektor, herunder landbruk, fram til 2030.

Les mer: Avskriver kua som klimaversting

Gårdsbestyreren er klar på at landbruket selv må ta føringen og komme opp med de gode klimaløsningene.

Hvor stor del av kuttene landbruket skal ta er ikke konkretisert, men det er tidligere anslått at norsk landbruk har et potensial til å kutte sine utslipp med opptil 20 prosent.

– God drenering gir muligheter

Selv er Samnøy, som driver jordbruket på Jarlsberg Hovedgård utenfor Tønsberg, opptatt av at man med god drenering legger grunnlag for både bedre avlinger og gode klimaløsninger på gården.

– Det handler om å utnytte jordbruksarealene bedre. Vår innfallsvinkel er: Sørg for at jorda blir behandlet på en så god måte som mulig, slik at det blir optimale forhold for plantevekst. Grøfting er det du begynner med, sier han til Bondebladet.

Økonomi og klima kan gå hånd i hånd, men da er god drenering avgjørende, påpeker han.

Les mer: Støtter mål om 20 prosent klimakutt

«Det store løftet får du ved å grøfte»

Gårdsbestyrer Egil Samnøy på Jarlsberg Hovedgård
Annonse

– God drenering gir muligheter for høstkorn, som igjen gir muligheter for et stort rotsystem. Dét gir muligheter for store avlinger, som igjen gir god ressursutnyttelse – og det er klimasmart. Man får både i pose og sekk. Det er positivt, sa Samnøy under konferansen.

1712 dekar grøftet

I løpet av perioden 1989-2015 er i alt 1712 dekar grøftet på gården. Samnøy er opptatt av sammenhengen mellom grøfting og høstkorn.

Godt drenert jord må til for å dyrke høstkorn i stor stil, påpeker Samnøy. Han kan vise til gode resultater.

– Høstkorndyrkingen har betydd veldig mye for oss. Vi har i dag avlinger som er over 60 prosent høyere enn gjennomsnittsavlingen i Vestfold og 34 prosent over snittet i Tønsberg. Det store løftet får du ved å grøfte, sier bonden.

– Sats på høstkorn

Jarlsberg Hovedgård driver stort, med en skifteplan for totalt 3910 dekar i 2017. Høsthvete utgjør 47 prosent av gårdens areal, vårhvete 29 prosent og åkerbønner 21 prosent.

Samlet dekker gårdens og innleide arealer melforbruket til om lag 27.000 mennesker i året. Samnøy mener også mindre bruk kan dra nytte av å se nærmere på sammenhengen mellom grøfting og høstkorn.

– Vi er klar over at vi ikke er et gjennomsnitt på norsk kornproduksjon, men det ligger helt opplagt en overføringsverdi til små og mellomstore bruk. Se til Sverige: Når kornproduksjonen har vært presset der, har man satset på høstkorn. Det er det eneste som har gitt positiv bunnlinje, påpeker han.

For Jarlsberg Hovedgård, har den avlingsforskjellen som ligger i såing av høstkorn i forhold til vårsådde vekster utgjort «mange millioner over mange år», opplyser gårdsbestyreren.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven