Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dramatisk for norsk matproduksjon

Ny rapport med dramatiske konsekvenser for norsk matproduksjon.

Klima i Norge 2100» viser dramatiske konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag lager nå en egen flomstrategi. Dette er fra flommen i fjor høst, i Flåm. (Foto: Ragna Kronstad)

Den nye rapporten «Klima i Norge 2100» slår fast at vannmengdene vil øke dramatisk, og det må påregnes større flommer og mer intense byger.

– Hovedproblemet for det norske samfunnet er knyttet til mer nedbør og konsekvensene som flom, skred og overvann, sier Inger Hanssen-Bauer til yr.no. Hun har ledet arbeidet med rapporten.

I rapporten heter det at «Antall dager med kraftig nedbør vil mer enn fordobles ved slutten av århundret i alle årstider».

– Denne utviklingen er dramatisk for jordbruket i Norge og resten av verden. Skal vi sikre og øke selvforsyningen av norsk mat, må det kraftige virkemidler til for å sikre at jord ikke renner vekk, og at avlinger kan sås og høstes på mye kortere tidsintervaller enn før, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

18 prosent økning

Årsnedbøren blir ca 18 prosent høyere mot slutten av århundret, dersom den globale utviklingen fortsetter som i dag. Nedbøren øker mest i nord, relativt sett. Ser man på absolutte endringer er det Vestlandet og Midt-Norge som får den største økningen, skriver yr.no.

De store byene på Vestlandet trues også av vann som kommer fra en annen kant: Her ventes havnivået å stige med opp mot 50 centimeter, og kanskje også mer, innen 2100, heter det i rapporten.

Les også: Krever strakstiltak mot flom

Annonse

– Med disse utsiktene blir det enda viktigere å sikre matjorda mot nedbygging. Jord bygges ned i stort tempo, men i framtida vil vi komme til å trenge all tilgjengelig jord til matproduksjon, sier Bartnes.

Mer til drenering

Infrastruktur som vei og jernbane må legges på fjell og det må etableres teknologier som forsinker vannets vei mot jordarealer og vassdrag, fra betong og asfaltarealer.

– Det må bevilges langt større summer til drenering, og det er behov for mer forskning både for å finne ut hvordan endringene vil slå ut og hvordan problemstillingene kan håndteres i framtidas jordbruk, sier Bartnes.

Norges Bondelag har med bakgrunn i de alvorlige flomhendelsene på Vestlandet høsten 2014 bestemt seg for å lage en egen flomstrategi. Bondelaget skal samarbeide med NVE, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og andre relevante miljøer.

Les også: – Det holder med regn nå

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag