Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brukte fôrhøstere i vinden

Markedet er støvsugd, sier Egil Mæland i Serigstad.

Tregt: Selv om fôrhøstere er lett utstyr, har ikke salget i år vært det helt store. (Foto: Serigstad)

Serigstad selger færre nye fôrhøstere enn i fjor, men salget av reservedeler har økt. – Markedet er blitt litt støvsugd for brukte fôrhøstere, sier Egil Mæland i Serigstad.

Våt sommer til tross, salget av nye fôrhøstere hos Serigstad er lavere enn i fjor.

– Vi har ikke merket den våte sesongen på salg av nye fôrhøstere, det har heller gått litt ned. På reservedelssalget har vi derimot merket det. Markedet er blitt litt støvsugd for brukte fôrhøstere. Det er kanskje slik at de vurderer at det er bare i år det er så vått, og heller bruker ekstra på å sette i stand gammel, sier Egil Mæland, markeds- og salgsleder i Serigstad.

Treg sesong

Mens Serigstad solgte 91 fôrhøstere i 2015 og 90 i fjor, har de hittil i år solgt 45. Mæland sier de ikke er alene om å oppleve et tregt marked, og tror det har sammenheng med prisen på fôr.

– I år har bønder med stort tungt utstyr ventet på å komme utpå. Han som kjører med fôrhøsteren bruker kanskje lengre tid, men han kommer i hvert fall utpå, sier Mæland.

– Generelt har salg av grasutstyr vært lite denne sesongen. Det kan være bonden vet hva som skjer, for fire-fem år siden måtte bonden bruke pengene på fôr. Det kan være mange holder av penger til å kjøpe fôr i år også. Fôrhøsteren har nok ikke hatt så stor nedgang som markedet generelt, jeg tror vi har hatt mindre nedgang enn på større og tyngre utstyr. Jeg følger med på hva som skjer på finn.no, og det er mange færre annonser for fôrhøster der, sier han videre.

Serigstad ser nå an markedet, og regner med å produsere færre fôrhøstere neste år enn i år.

– Markedet er veldig ned for fôrhøstere totalt sett. Vi håper på bra respons på forsessongstilbud. Jeg tror ikke vi kommer til å legge opp til produksjon særlig over 40–50 enheter, om det ikke kommer inn mange bestillinger. En ting som er verdt å tenke på er at det kan bli vanskelig å få tak i brukt fôrhøster, fordi markedet er tømt. Da kan vi komme over 100 solgte ett år. Vi kommer aldri til å stoppe å produsere fôrhøstere, men vi må se an markedet for å avgjøre hvor mye vi skal produsere, sier Mæland.

Mer opptatt av å eie

Også i AK-Maskin merker de at sesongen påvirker salget.

– Det å ha lav vekst og høy vekst i ulike år er en særnorsk trend som bare fortsetter. Statistikken viser at både traktor og redskapssalg er ned noen prosent. En ting vi ser er at når høstesessongen er så kort, blir kundene mer opptatt av å eie redskapen selv. Vinduet for å komme utpå blir så lite, at de vil ikke være så avhengige av at entreprenører kan komme akkurat da, sier Tore Dolvik, salgs- og markedsdirektør i AK-Maskin.

Annonse

– Ser dere noen utslag av vått vær på hva kundene kjøper?

– Vi ser det på salget av rundballepresser, med formålet at folk skal utpå å få inn graset med en gang været tillater det. Der har det vært et taktskifte, ellers er det ganske stabilt. Jeg er mye rundt på messer, og ser at det er mange gamle skurtreskere, som nok ikke har vært brukt på noen år, ute på kornåkrene.

Godt marked for store dekk

Et firma som har nytt godt av vått vær, er Kr. Faksvåg. De spesialiserer seg på salg av hjul, og melder at de har stor økning i etterspørsel og salg av tvillinghjul.

– Økningen i år skyldes nok også de store nedbørsmengdene, men vi vil også understreke at mange gårdbrukere har økt fokus på lavere marktrykk for redusert jordpakking. Dette er viktig på grunn av tunge maskiner og redskaper, skriver daglig leder Oddvar Faksvåg i en e-post.

Selger bred redskap

Dansk eide Norwegian Agro Machinery har solgt mange trippelslåmaskiner.

– Når høstevinduet ble så lite som nå, er det ofte folk har lyst på maskiner med stor kapasitet. Når det gjelder grasutstyr, har vi sjelden solgt så mye trippelslåmaskiner. Med tanke på gras og opptørking, er det slik at med river etter slåmaskin tørker det raskere. Interessen stiger år for år, sier Espen Syljuåsen i Norwegian Agro Machinery.

Syljuåsen jobbet i Tun Media, som utgir Bondebladet, inntil i vår.

– På messer på Vestlandet spør folk mest om hva utstyret veier, og hvor store dekkene er. Vi selger mest av de minste traktorene med 100–140 hester, men det er ganske gjennomsnittlig for traktorer i Norge, forteller han.

– I år med dårlige værforhold og lite høstevindu ser vi at flere velger å investere i egen tresker, og da oftest en av de mindre modellene. Det gjelder for markedet generelt. Vi merker økt interesse for belter på tresker, på samme måte som folk vil ha større hjul på traktoren. Dette er ikke snakk om mange enheter, jeg tipper det per i dag er 10–12 beltetreskere i Norge. Vi leverte to nye til årets sesong, sier Syljuåsen. •

Neste artikkel

Travel og lærerik dag med Dale