«Alle» blir samvirker

Dersom du assosierer samvirke bare med landbruk, boligbyggelag og Coop-butikker, må du tenke om igjen.
Rundt om i verden er nærmest alle tenkelige typer bedrifter organisert som samvirkeforetak. Og nå har denne utviklingen nådd Norge, også.

Moderne

Helsegruppen Nemus startet i 2010, og har allerede vokst til 12 klinikker. De er representert i alle de største byene i Norge, i tillegg til mindre områder. Nemus står for NErve, MUskel og Skjelett, og alle klinikkene har blant annet kiropraktorer og fysioterapeuter.

De valgte å organisere seg som samvirke - og er strålende fornøyd med det.

 - Samvirkeformen skaper trivsel. Jeg tror ikke vi hadde klart å skape den trivselen om vi bare fokuserte på økonomi og hadde en gammeldags organisasjonsform, sier daglig leder Martin Herneblad-Due.

Trivsel er en av dem fem kjerneverdiene Nemus har nedfelt. De andre er samarbeid, kommunikasjon, kunnskap og ydmykhet.

De stod sentralt i valget av organisasjonsform.

- For å vedlikeholde disse verdiene i 40-50 år framover, syns vi selskapsformen samvirke har et bedre potensiale enn for eksempel et AS, forteller Herneblad-Due.

Suksessfaktorer

- Dessuten tror jeg samvirkeformen er viktig for at alle skal føle likt eierskap til konseptet vårt. Det gjør det enklere å samarbeide, og skaper engasjement - noe vi allerede har erfart i praksis.

Han mener samvirke er en framtidsrettet organisasjonsform.

 - De bedriftene som virkelig gjør suksess i dag, er de som viser tillit til medarbeiderne og der det er en stor grad av selvbestemmelse. Mange AS har fått til dette, men vi mener det er enklere å ivareta alles interesser gjennom et samvirke. I et AS har man gjerne en ulik eierbrøk, og organisasjonen kan fort bli toppstyrt. Samvirke balanserer sosiale og økonomiske interesser på en bedre måte. Dette er også noe FN ønsker å profilere, når de bruker 2012 til å markere samvirkebedrifter, sier Herneblad-Due.

Passer for kreative yrker

Deltakerne i arkitektkontoret Tuvalu hadde bare så vidt hørt om samvirke før de skulle starte selv.

- Men flere og flere i kreative yrker har begynt å velge samvirke, og vi ble nysgjerrige på det. Og alle forutsetningene passet for oss, forteller Mari Smørgrav.

- Du blir ansatt, og det er veldig attraktivt. All risiko ligger i foretaket, og ikke på person, som i et enkeltmannsforetak, sier hun.

- Å være et samvirke har fungert kjempegodt for oss. Samvirketankegangen er veldig fin. Det er én stemme per medlem. Vi har drevet i snart tre år, og på sikt vil vi ta ut medlemsutbytte. Måten å ta ut utbytte på i et samvirke, er veldig fin, sier Smørgrav.

Tuvalu har fått en rekke henvendelser fra andre som skal starte arkitektkontor, forteller hun.

- Samvirke er en ukjent forretningsmodell. De spør hvordan det fungerer, og hva som skal til for å bli det. De spør om alt fra daglig drift til vedtekter. Jeg vet at de etterpå har valgt å bli samvirker, de også, sier Mari Smørgrav.

- Lite byråkrati

Midt i tjukkeste landbruksland i Oslogryta, i nabohuset til blant annet Bondelaget og Bondebladet, ligger Studio Molkerei. Det er et kontorfellesskap der det sitter animatører, grafiske designere og tekstforfattere.  

- Vi hadde delt ansvar, DA. Vi var ute etter en form der styret ikke satt med så mye ansvar for drifta, forteller animatør Mats Grorud.

- Vi begynte å lete, og samvirke virket ideelt. Vi skal bare drifte studioet og være en enhet overfor utleier, og ikke gå i pluss. Samvirke har greie regler. Det er ikke for mye byråkrati, og når vi har hatt en del utskiftninger av folk, har det vært relativt enkelt å melde seg inn, forteller Grorud.

Bredbånd til alle

Finnås Kraftlag har lang erfaring med å være samvirke.

- Vi har på sett og vis vært det helt fra vi ble startet i 1946. Men da het det partslag, forteller elverkssjef Nils Gunnar Gloppen.

Han er glad samvirke nå har fått sin egen lov. Gloppen tror medlemmene i kraftlaget har hatt stor nytte av at det er et samvirke.

- En fordel med samvirkeformen er at det ikke er et kommunestyre som kan bestemme at vi skal betale ut penger. Alle midlene vi får inn i vårt system, kan vi bruke til å bygge ut nettet. Fordi vi er et samvirkelag, har vi investert store summer i å bygge ut fiber til hele Bømlo. I dag leverer vi bredbånd til omtrent alle på Bømlo, og til hytter, også. Vi leverer fra sentrum til den ytterste, nakne ø. Jeg er ikke sikker på at det hadde blitt brukt så mye penger på bredbånd om vi hadde vært et AS. Det har gjort at Bømlosamfun-net er helt i front når det gjelder bredbåndsteknikk og -kapasitet, sier Gloppen.

- Hvem passer samvirkeformen for?

- Det kan godt hende den passer for flere enn vi tror, sier elverkssjefen.

Filmfestival med meninger

Ikke alle hadde vel trodd at en filmfestival kunne være et samvirke. Men Red Carpet International Film Festival i Hommelvik er nettopp det.
På festivalen vises det filmer med sterke meninger, personlige vinklinger og tydelige budskap.

- Vi trengte et samarbeidsgrunnlag hvor formålet var idealistisk, der vi var flere interessenter som ikke hadde økonomisk utbytte som hovedformål. Da var samvirke en egnet samarbeidsform, forteller initiativtaker og filmprodusent Trond Eliassen.

- Det var også avgjørende for oss at det var mulig å starte uten revisorplikt og egenkapital. Nå er terskelen for å starte et AS blitt lavere enn det var, men selv under dagens forhold ville det vært mer gunstig for oss å starte et samvirke. Det er en samfunnsengasjert festival, og samvirkeformen passer som hånd i hanske til budskapet, sier Trond Eliassen.

- Kuriosa i klesverdenen

Britt Godtlund har opplevd masse positiv oppmerksomhet rundt at butikken hun startet er et samvirke. Hun stod og malte en hvit vegg, da det plutselig slo henne: Butikken hun hadde drømt om å lage siden hun ble fascinert over samholdet og hvor fint jentene var kledd i filmen Sex og singelliv, kunne være et samvirke!

Bondedattera og skogbrukeren Britt hadde jobbet mange år i skogsamvirket, og sittet i styret i Glommen Skog. Hun kjente samvirkemodellens fordeler.
- Jeg forstod plutselig at vi kunne bli et SA, for jeg hadde lokale leverandører av varer og tjenester som også kom til å være vanlige kunder i butikken, og samtidig jobbe der.

Gode erfaringer

Britt hadde mange ideer og mye pågangsmot, men var arbeidssøker uten særlig tilgang på kapital.

Samvirkeformen hadde to helt klare fordeler som var viktig for henne: Hun kunne komme i gang uten å måtte ha 100 000 kroner i egenkapital, og butikken kunne få mange små eiere som hadde fordeler av at butikken gikk bra. Ved å åpne for medeierskap fikk de på plass egenkapital og spredte risikoen på mange små, forteller hun.

Jentene PÅ Hjørnet ble etablert i 2009. Godtlund har gode erfaringer med samvirkeformen.

- Den er enkel å administrere. Vi kan ta inn nye eiere når som helst, og det er enkelt å melde seg ut. Risikoen er lav, og nytten er god. Vi har hatt stor økning i antall andelseiere i 2011, noe som gir oss bedre økonomi og flere lojale kunder. I tillegg har vi sluppet utgifter til revisor. Den nye samvirkeloven gjør at vi også har et lovverk å vise til, som gjør SA like trygt som AS, sier hun.

Ekstraverdi

Godtlund liker å levere det lille ekstra. Butikken åpner dørene for grupper på kveldstid og kan levere en «helhetlig feel-good-opplevelse», reklamerer de med.

Selve samvirkeformen har også vist seg å være en ekstraverdi ved butikken.

- Svært mange vi har møtt, viser stor interesse for oss, og vi blir litt kuriosa i klesverdenen - og der er det viktig å skille seg ut, bemerker hun.

- Ved å være et samvirkeforetak har vi fått masse oppmerksomhet fra lokal og nasjonal presse, forteller hun.

- Mange jeg er i kontakt med kjenner lite til SA-formen, så det har vært viktig å være god på den selv. Men jeg føler at det faktisk har gitt meg en del kred.

- Samvirkeformen gjør at vi via mange eiere har tilgang på kloke, innovative hoder og hjelpsomme hender, og ikke minst fungerer eierne som markedsførere for egen bedrift. Ansatte i bedriften er eiere, og har derfor et helt annet forhold til å skape verdier i bedriften enn en «vanlig» ansatt har, der noen eiere får overskuddet, sier Godtlund.

Nominert til priser

I 2011 har butikken Jentene PÅ Hjørnet blitt nominert til Årets Gründer i Glåmdal, Årets Motebutikk og Årets Servicebutikk i Kongsvinger. Hvem som vinner, er ikke avgjort ennå. Butikken ble Årets Samvirkebedrift 2011.

- Selv om jeg er gründer og største pådriver vil jeg aldri bli rik på butikken, for jeg eier ikke mer enn noen annen. Men min motivasjon var å lykkes sammen med andre og slippe økonomisk risiko. Det er riktig for meg personlig og for Jentene PÅ Hjørnet, sier Britt Godtlund.