- Bør danne Landbrukets energiselskap

Samvirker for råvarer som melk, kjøtt og korn har bøndene i Norge hatt i lang tid. Nå er det på tide å gjøre det samme for energi, mener lederen i Akershus Bondelag, Odd-Einar Hjortnæs.

- Målet er å sikre at landbruket ikke bare blir råvareleverandør, men tar hånd om så mye som mulig av verdikjeden for energi, sier han.

- Den enkelte bonde har ikke stor forhandlingsstyrke alene. Landbrukets energiselskap kan sørge for avsetning av produksjonen, forhandle avtaler, skaffe seg markedsmakt og sørge for at vi ikke bare blir råvareleverandører. Den fellen kan vi lett havne i, advarer han.

Organiseringen

- Jeg tenker det er lurt å organisere selskapet som et samvirkeselskap som blir sameid mellom for eksempel Tine og Felleskjøpet, som et datterselskap. Norsk Landbrukssamvirke bør ta initiativet. Norges Bondelag bør holde ei hånd på rattet, for veldig mye er avhengig av politiske rammebetingelser, sier han.

- Landbrukets energiselskap kan hjelpe til med å nå mål som er satt i klimameldingen for landbruket, og kan gjøre at landbruket blir oppfattet som offensivt i det politiske miljøet, sier Hjortnæs.

Ikke hvert sitt renseanlegg

Han bruker biogass som et eksempel på hva energiselskapet kan jobbe med:

- Hver bonde kan ikke ha hvert sitt meieri. Det er logisk at bøndene går sammen om meieri de leverer til. Det samme bør man tenke når det gjelder biogass, sier Hjortnæs.

Biogass har blitt trukket fram av landbruksministeren som det viktigste enkelttiltaket landbruket kan bidra med for å få ned klimautslippene. Målet er at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom et anlegg i 2020.

Likevel finnes knapt noen biogassanlegg for husdyrmøkk i Norge i dag. Grunnen er at det er svært vanskelig å få lønnsomhet i det.

Biogass med melkebilen

Noen problemstillinger er at biogassen er mest verdifull om den blir renset, men at renseanlegg koster. Og hvem skal gassen selges til, og hvordan skal den komme seg dit?

Hjortnæs tror han kan ha en løsning.

- Tine Øst har fire gassdrevne biler i Oslo. Og Tine har distribusjon, minner han om.

- Tine kan ta med seg gass fra gårdsbruk. Man kan henge på en tank for biogass bak tankbilene, eller bygge om bilene. Noen meierier kan ha renseanlegg, der all gassen de samler inn blir renset. Gassen kan de enten bruke selv, eller selge, sier han.

Han ser også for seg at energiselskapet jobber for å skaffe midler til forskning som kan gjøre biogassreaktorer på gårdene billigere.

Naturlig videreutvikling

Hjortnæs mener energiproduksjon er en naturlig vei å gå for bonden.

- Når vi selger korn, kjøtt og grønnsaker, er det egentlig energi vi selger, da også. Og den norske bonden har alltid vært mangesysler. Jeg tenker at dette er en mulighet for mange gårdsbruk til å bedre økonomien sin. Landbruket sitter på et stort energipotensial totalt. Det er på 100 TWh når du regner med alle energiformer, som bioenergi, gassproduksjon, vindkraft og så videre. Norske bønder eier størstedelen av det norske landarealet, minner han om.

- Landbrukets energiselskap kan jobbe med alt som tar utgangspunkt i norske landressurser og råvarer, som vi kan foredle til energi på en eller annen måte. Det kan både være med og bygge opp systemer og industri, og sikre avtaler som gjør at bonden får så god del av verdiskapinga som mulig. Det har vi god tradisjon for, sier han.

- Det er på tide at noen får ut fingeren og begynner å gjøre noe. Vi må ta nå, før andre tar fra oss muligheten til å gjøre det. Desto lengre tid det tar før vi setter i gang med et slikt selskap, jo flere halvveisløsninger blir det i det norske landbruket, sier Hjortnæs, og sender en utfordring til både Norsk Landbrukssamvirke, Tine og Felleskjøpet.