Omkamp om naturhestekraftprinsippet

I begynnelsen av september skal Høyesterett behandle en anke fra Otra Kraft og Otteråens brugseierforening gjeldende erstatning for overføring av to sideelver til Øvra Otra. Elvene skal utnyttes i et nytt Skarg Kraftverk.

Erstatningsspørsmålet er behandlet i to rettsinnstaner med svært ulikt resultat. Tingretten kom fram til at en passende erstatning for 6 GWh til 3,8 kr/kWh var 174 000 kr som en engangserstatning, mens overskjønnet (lagmannsretten) kom fram til et årlig vederlag i all framtid på 109 000 kr.

Denne forskjellen er i seg selv interessant, men det Høyesterett skal ta stilling til er om de private fallrettshaverne har en påregnelig utbyggingssjanse all den tid det er Otra Kraft som har fått konsesjon.

- Det er selve erstatningsutmålingen til grunneierne som ankes, fordi lagmannsretten tilkjente grunneierne en langt høyere erstatning enn det tingretten gjorde, forteller Bjørn Lauritzen, daglig leder i Småkraftforeninga.

 Småkraftforeninga har engasjert seg på vegne av grunneierne og går inn som partshjelper ved advokat Bjørn Stordrange. Han vil da bistå grunneiernes opprinnelige advokat Øyvind Kraft.

To forhold

Det er to forhold motparten anker:

1) Selve påregnelighetsprinsippet hvor utbygger påstår at de aktuelle sideelvene ikke kan utnyttes til separate småkraftverk og følgelig skal erstattes etter naturhestekraftprinsippet og ikke etter markedsverdi.

2) At verdien på det kommende sertifikatmarkedet skal legges til erstatningssummen.

- Saken er svært prinsipiell siden ankeparten i realiteten tar omkamp om Møllen-dommen, der Høyesterett forkastet naturhestekraftmetoden som erstatningsprinsipp, sier Lauritzen og legger til:

- Halmstrået var at Høyesterett den gang kastet naturhestekraftprinsippet på bålet for separate utbygginger. De uttalte seg ikke om ikke separate utbygginger. Det er dette motparten ønsker å ta omkamp på ved å påstå at de aktuelle vassdragene ikke er utbyggbare separat. I tillegg påstås det at grunneierne ikke skal få markedsverdi siden de uansett ikke ville fått konsesjon. Dette er spekulativt og Småkraftforeninga mener at utbyggere ikke kan spekulere i om offentlig samtykke blir gitt eller ikke.

Kan få store følger

Skulle ankemotparten få medhold i Høyesterett vil det kunne få dramatiske følger for framtidige erstatninger der utbyggere eksproprierer småkraftretter, mener Bjørn Lauritzen.