Vil varme kommunen med egen flis

Anders Svarstad, Magnar Johnsen og Sigvald Meisfjord er tre gårdbrukere som ser skogen sin som en ressurs som strekker seg lengre enn sagtømmer og massevirke.

De tre bor i Leirfjord i Nordland og er i ferd med å stifte selskapet Helgeland Bioenergi. Planen er å forsyne idrettshall, helsesenter, skole og svømmebasseng i kommunesenteret Leland med varme produsert av skogsflis.

Vil gå videre

Idéen kom for tre år siden, og nå har de oppsummert forstudiet.

- Det gir så positive signaler at vi nå søker Innovasjon Norge om støtte til forprosjekt. Vi ser det som åpenbart at vi ikke kommer til å tape på dette, så vi har god tro på at det blir en realitet, sier Sigvald Meisfjord.

I forstudiet er etableringskostnadene stipulert til fire millioner kroner, eksklusive flisproduksjonen. Anlegget skal etter planen gi en samlet årsproduksjon på to millioner kilowattimer.

I dag bruker Leirfjord kommune elektrisitet og olje i bygningene. 

- Men varmen er vannbåren, og dermed kan kommunen nærmest bare fortsette som før når det gjelder distribuering av varmen i disse bygningene. Forskjellen blir bare at man bruker skogsflis til å produsere varmen, sier Meisfjord.

På tur i Østerrike med Innovasjon Norge lærte de mer om ovntyper og at det er viktig at ovn og flistyper tilpasses hverandre. De fikk også mer generelle inntrykk som at man i Østerrike er flinke til å utnytte ressursene.

- De utnytter kratt som vi delvis kan se som et problem, særlig vi som har beite og mener det burde være ryddet mer.

I Østerrike plantes det også hurtigvoksende energiskog i økende omfang.

Bolig teller med

Helgeland Bioenergi er ikke alene om å ha tro på energiproduksjon med skogsflis.

Innovasjon Norges bioenergiprogram skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme.

I løpet av fem år har programmet gitt støtte til cirka 500 gårdsbruk for bygging av gårdsvarmeanlegg.

I fjor behandlet Innovasjon Norge 275 søknader om tilskudd til energiprosjekter som anlegg for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, biogass og flisproduksjon. Hittil i år er tallet 113 ferdigbehandlede og 31 uferdige søknader.

Etter en regelendring fra 1. april kan nå også bolig på landbrukseiendom telle med i lønnsomhetsvurderingen ved etablering av biofyringsanlegg.

Tidligere har det vært et krav at det minst må brukes 25.000 kilowattimer varme til næringsformål. Men det er fortsatt et krav at det drives næringsvirksomhet på eiendommen.

- Med denne endringen vil det bli lønnsomt for mange gårdsbruk med store boliger å investere i fyringsanlegg. Det er viktig at bruk av bioenergi til oppvarming bidrar til reduserte kostnader hos den som bygger anlegget, og det bidrar til lavere press på strømnettet for alle andre. I tillegg gir bruk av bioenergi lokal verdiskaping så lenge anleggene er i drift, sier Trond Hammeren i Innovasjon Norge.

Biobrensel førstevalget

Innovasjon Norge tar med norske bioenergiinteresserte til Østerrike fordi dette landet har kommet langt i bruken av bioenergi.

­- Østerrike er ti år foran oss. Der er biobrensel førstevalget når det gjelder oppvarming. Det er en selvfølgelighet i boliger og gårdsvarmeanlegg, sier Hammeren.

Andelen fornybar energi av totalt energiforbrukt er i EU 6 prosent, i Østerrike 24 prosent og i den skogrike delstaten Oberösterreich 30 prosent.