Sterke meninger om Nortura-innskudd

- Nortura har kommunisert denne saken katastrofalt dårlig, sier leder Einar Åbergsjord i Andøy Bondelag.

Beløpets størrelse på innskuddene i selskapet er ikke det viktige i denne saken, men prinsippet, mener han.

- Personlig syns jeg det er helt greit å plassere penger i eget selskap, så lenge vi får et skikkelig utbytte på kapitalplasseringen. Det må være betydelig bedre enn innskuddsrente i bank, forteller Åbergsjord og fortsetter:

- Diskusjonen om at de som ikke går inn med ekstra egenkapital skal få dårligere rettigheter og vilkår må legges død. Det er en selvfølge at samvirket skal være for alle på like vilkår. Vi som går inn med ekstra kapital vil få vår belønning gjennom avkastningen på investeringen, og skal selvsagt ikke ha noen andre fordeler sammenliknet med de som ikke går inn i selskapet med ekstra kapital.

Les også: Mange Nortura-eiere vil bidra

- Eneste riktige løsning

- Nå må vi som er eiere av Nortura og de som leverer til konkurrentene følge med i timen og ta ansvar, sier Therese Kiserud, svineprodusent fra Våler i Østfold.

- Det er en velkjent sak at det er ingen andre enn et sterkt samvirke som har som formål å sikre høyest mulig råvarepris til sine leverandører. Når situasjonen nå er slik at vi i Nortura trenger å styrke egenkapitalen, ser jeg det som eneste riktige løsning slik styret har valgt, nemlig å gå ut til sine eiere for å få tilført - og styrket - egenkapitalen, framholder Kiserud.

- Nortura er viktig for oss produsenter også med tanke på tyngde i markedet med sterke merkevarer, og som markedsregulator. Og selskapet vårt trenger tyngde nok i framtida til å kunne foreta nødvendige investeringer og omstillinger som vil komme. Så er det styrets ansvar å sørge for at de rette avgjørelsene blir tatt.

Nå er det på tide å snu trenden, mener hun.

- Så hermed oppfordres alle norske egg- og kjøttleverandører til å tenke nøye igjennom hva som er viktig for våre framtidige inntektsmuligheter. Mitt valg er i hvert fall enkelt, nemlig å øke mitt andelsinnskudd i Nortura.

- En genial modell

- Jeg er veldig fornøyd med styrets forslag til individuell egenkapital. Skal vi klare de investeringene vi må ta for å nå målet om 2,5 milliarder kroner i overskudd i 2012, må vi ha en solid egenkapital, sier Siri Rasmussen Lea, som driver med melkekyr, storfekjøtt og rugeegg på Varhaug på Jæren.

- Det geniale med denne modellen er at bankene godtar medlemskapitalkontoen som egenkapital, selv om det står mitt navn på den. Da får jeg en del av overskuddet som ellers ville gått til felles egenkapital. Disse pengene ville jeg aldri sett igjen på min konto, holder Lea fram.

- Å investere 12.000 kroner med 6 prosent rente i egen bedrift, ser jeg ikke på som dramatisk. Det er ikke mange kronene vi investerer i landbruket i dag som gir slik avkastning. Det krever selvsagt overskudd, og det må vi som eiere ha tro på og være villig til å jobbe for, slår Siri Rasmussen Lea fast.

Styret fikk ved framleggelse av årsresultatet oppløftende tilbakemeldinger fra eksterne finansinstitusjoner, som var veldig imponert over snuopereasjonen selskapet klarte siste halvår. Å levere et resultat i pluss i 2009 var ingen selvfølge.

- Jeg ser også denne modellen som en solid konkurransefordel. Dersom våre konkurrenter skal følge oss nå, må de velge å betale ut penger til produsentene. Hva vil det gjøre med deres egenkapital? Jeg er veldig spent på hva de gjør med de 2 prosentene som vi nå får tilbake i form av medlemskapital. Produsentene deres ble også trukket 2 prosent på pris, sier Siri Rasmussen Lea.

Hun er imponert over styret i Nortura som har klart å komme opp med en så god og gjennomarbeidet modell på så kort tid. - Selv håper jeg at Tine også gjør det samme. Med årets resultat i Tine kunne vi fort satt av 14 øre til individuell egenkapital i tillegg til 27 øre i etterbetaling.

- Viktig at eierne støtter opp

- Det er veldig viktig at eierne støtter opp om Nortura, på lik linje med eiere i andre bedrifter der det er behov for å styrke egenkapitalen, sier Petter Bjørnli, melke- og storfekjøttprodusent fra Bindal i Nordland, til Bondebladet.

- Hvorvidt beløpet skal være likt for store og små leverandører, har jo vært diskutert på årssamlingene rundt omkring i Norturas kretser - men sjøl mener jeg det er viktig at vi har et likt beløp å gå ut ifra. Dette skal jo administreres og holdes i system, framholder Bjørnli.

- Beløpets størrelse kan jo også diskuteres, men jeg forutsetter at det er satt ut fra et behov som må fylles i forhold til egenkapitalens størrelse, med et kalkulert frafall på de som ikke vil være med og bidra.

Petter Bjørnli peker videre på at enkelte små leverandører har sagt at de ikke ser nødvendigheten av å bidra.

- Men slik jeg ser det, så er det nettopp disse som virkelig har behov for et samvirke som har henteplikt, som bidrar til å regulere markedet, og som jobber for best mulig pris til produsentene. Og mange av de små produsentene ligger nettopp i områder av landet der det ikke er naturlig for andre aktører å hente slakt. Både fordi de ligger for langt unna anleggene, og at volumet er for lite slik at kostnadene blir for høye med innfrakt. Distriktspolitisk er dette meget viktig. Og det er en kjensgjerning at hvis landbruket skal overleve ute i distriktene, så er vi avhengig av at det finnes kjøpere som er villige til å hente og betale for det vi produserer, sier han og fortsetter:
 

- Så derfor håper jeg flest mulig av de små leverandørene også vil være med og bidra til å styrke egenkapitalen. Det er allerede forskjell på hvor mye store og små leverandører bidrar med gjennom pristrekket. Kronemessig bidrar en større leverandør med mer enn en liten leverandør, sjøl om de prosentmessig bidrar likt. Det behøver ikke nødvendigvis bety at den store leverandøren har bedre råd til å bidra til et større kronemessig beløp. Kanskje er det nettopp den som bidrar mest kronemessig som har minst råd til dette?

- Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er de største som er mest attraktive for andre operatører i markedet - nettopp fordi de har volum på leveransene. Derfor er det av stor betydning at vi har gode ordninger som kommer disse til gode gjennom puljetillegg og avtaletillegg, framholder Bjørnli.

- Jeg er ikke særlig glad for at vi i samvirket skal operere med A- og B-leverandører, så jeg håper det kommer veldig fleksible ordninger i forhold til innbetaling av medlemsinnskuddet - gjennom trekk i avregning, gjerne over et lengre tidsrom - nettopp for å berge flest mulig som medlemmer, og for å berge de små leverandørene som fullverdige medlemmer. Mangfoldet og distriktsprofilen på medlemmene er veldig viktig å beholde, for å ivareta alles interesser på best mulig måte, slik at en variert medlemsstruktur også gjenspeiles i tillitsmannsapparatet.

Bjørnli avslutter med å understreke at det er viktig å respektere at andre velger annerledes enn andre, og at det kan være noen ting som enkelte vekter mer eller mindre enn andre.

- Men vi må fremdeles være gode naboer, sjøl om naboen velger annerledes enn en sjøl!

- Rystende forslag

- Det ryster meg at et selskap med nesten 75 prosent av markedsandelen på kjøtt i Norge, skal komme til oss bønder og be om penger, sa Frank Wallstad fra Sortland på kretsmøtet i Nortura Vesterålen.

- Bøndene sliter allerede som det ér for å få endene til å møtes. Vi må investere betydelige beløp hjemme på gårdene, for å kunne levere kvalitet til samvirket. Vi må også tenke på de stadig nye direktivene som kommer, som koster oss bønder dyrt, sa Wallstad, som driver melke- og storfekjøttproduksjon.

Odd Åke Fagereng fra Bø, som driver med melk, storfekjøtt og sau, minnet om at utbetalingsprisen ble økt med fem-seks kroner etter fusjonen. Og nå får vi «betalt» for det, slo han fast.

- Vi har levd på forskudd i flere år, og nå har bankene sagt stopp; de vil ikke bli med lenger, sa Odd Åke Fagereng.