Mange Nortura-eiere vil bidra

Det blir etter alt å dømme et ja fra eierne til å være med og styrke egenkapitalen i Nortura, når saken kommer opp på årsmøtet. Dette viser signaler fra kretsmøtene som nå er avholdt over hele landet.

Bondebladet var med på kretsmøtet i Vesterålen. Også her var de fleste enige om betydningen av å skyte inn penger i eget selskap, fordi Nortura har behov for større egenkapital.

• Si din mening nederst i saken

Det gikk imidlertid fram at det må være fleksibilitet i innbetaling/trekk på oppgjør.

God rente

- Det er klart produsentene må skyte penger inn i sin egen bedrift. Det gjør jo folk ellers i samfunnet! slo melke- og storfekjøttprodusent Inger Grethe Hansen fra Sortland fast.

Arvid Husby fra Melbu pekte på at det er få banker som betaler over seks prosent rente nå til dags. Nortura har nemlig sagt at de skal ligge opptil tre prosent over fem-årige statsobligasjoner.

Avkastningen på innskuddet reguleres av samvirkeloven, og med dagens rentenivå vil dette utgjøre ca seks prosent.

- Så det er god investering å sette inn penger i Nortura, framholdt Arvid Husby, som driver melke- og storfekjøttproduksjon.

Skal bli en lønnsom bedrift

- Vi jobber for og gir oss ikke før Nortura blir en lønnsom egg- og kjøttindustri, sa styremedlem Teig Madsen i Nortura på kretsmøtet i Vesterålen.

- Vi vil ha et landbruk over hele landet gjennom å utøve markedsreguleringa for egg og kjøtt. For å klare dette, må ikke rammevilkåra bli slik at konkurransekrafta vår svekkes, fortsatte han.

Madsen er egg- og sauebonde i Harstad.

- Etter en del år med dårlige resultater, har Nortura klart å snu den negative trenden i 2009. Men selskapet vokser, og vi ønsker fortsatt å holde et høyt investeringsnivå. Dette gjør at vi må styrke egenkapitalen, sier han til Bondebladet.

Alternativet kan være kapitaloppbygging enten ved redusert utbetalingspris - eller ved å ta inn fremmedkapital, eller redusere selskapets aktivitet.

Ifølge Teig Madsen vil en individuell eierkapitaloppbygging gi den enkelte eier større interesse i eget selskap, samtidig som dette også vil gi selskapet mer krevende eiere.

Prøvestein

- Dette er en prøvestein på om vi bønder er i stand til å utvikle Nortura som et samvirkeselskap, og gjennom dét beholde full kontroll med selskapet. Uten et sterkt Nortura, vil hver enkelt produsent stå svakere. Vi vil i større grad være prisgitt aktører som ikke har bondens økonomi som overordnet mål, framholder Madsen.

Han understreker at det eneste alternativet er å utvikle selskapet innenfor den kooperative modellen. Nortura vil ikke invitere inn eksterne investorer, og de vil heller ikke bli et aksjeselskap.

- Dersom styrets forslag blir vedtatt på årsmøtet, vil det obligatoriske andelsinnskuddet bli 12.000 kroner. I tillegg åpnes det for at de som ønsker det kan gå inn med tilleggskapital. Det foreslås også avsetning av årets overskudd på 70 millioner kroner til individuelle medlemskapitalkonti. Avsettingen til hver enkelt vil stå i forhold til den enkeltes samhandling med laget. Alle kapitalinstrumentene vil under forutsetning av overskudd i selskapet og ut fra vedtak i årsmøtet, gi avkastning innenfor rammene i samvirkeloven, sier Madsen.

Han opplyser at innskuddet bindes i sju år i Nortura.

På Nortura Vesterålens kretsmøte var det flere som lurte på om de minste produsentene kan greie dette innskuddet. Teig Madsen svarte at de har ambisjoner om å få alle med, også de minste, men at man her vil vurdere fleksible ordninger for innbetaling.

Noen kan bli leverandører

De av dagens Nortura-eiere som av ulike grunner ikke ønsker å betale egenkapital i selskapet, kan velge å bli leverandører. Nortura har fortsatt mottaksplikt, så derfor blir det fra nå av et skille mellom eiere og leverandører.

- Nye leveringsbetingelser vil skille klarere mellom rene leverandører og eiere. Det vil være en klar premiering av dem som blir å betrakte som langsiktige og forutsigbare. Dette gjelder på ordninger som kvantumstillegg, avtaletillegg og årsoppgjørsdisposisjoner, sier Teig Madsen.

Det opprettes et leverandørregister, og de som velger dette får ingen medlemsrettigheter. Leverandørene blir dermed ikke valgt til tillitsverv, og de har ikke stemmerett.

Alle vil få samme grunnpris, men premiering av langsiktighet tilgodeses bare eierne.

Leverandøren kan levere sine dyr både til Nortura og til ikke-samvirkebaserte slakterier, men det samme kan ikke eierne gjøre. For disse vil det for øvrig fortsatt være to stemmer per bruk.

- Det bør være en forskjell mellom eier og leverandør, slår Teig Madsen fast. Her skal det lønne seg for hver enkelt produsent å være med og skyte inn kapital!

Når saken kommer opp på Norturas årsmøte 21. og 22. april, kreves det to tredjedels flertall for å få gjennomslag.