Interessen for biogass eksploderer

- Dette er helt enormt, sier Reidar Tveiten fra arrangøren Statens landbruksforvalting mens biogassinteresserte strømmer inn i den største konferansesalen i Høyres Hus.

Der samles de til nettverksmøte, for å lære av hverandre og møte nyttige kontakter.

- Vi hadde aldri forventet dette. Vi bestilte plass til 60. Og nå er vi 134. Heldigvis var de fleksible og lot oss utvide, sier Tveiten.

Stor del av kuttene

Regjeringen har pekt på biogass som den viktigste veien for å kutte klimautslippene fra landbruket.
Regjeringens mål er at primærnæringene og avfallssektoren skal redusere klimautslippene med 1,0 – 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Biogass skal etter planen stå for hele 0,5 millioner tonn av dette. Det har gitt rev i seglene.

- Vi som jobber med dette til daglig merker at det er stadig økende interesse. Vi får stadig flere henvendelser, sier Tormod Briseid, seniorforsker ved Bioforsk.

Milevis bak Tyskland

Målet er at 30 prosent av husdyrgjødsla skal brukes til biogass i 2020. Men det er langt igjen. Svært langt. For selv om oppmerksomheten rundt biogass har økt, er Norge fortsatt helt i startgropen. I Tyskland finnes i dag rundt 4000 biogassanlegg.

I Norge bruker 23 anlegg slam, seks bruker matavfall, og bare en håndfull utnytter husdyrgjødsel.

Trenger økt innsats

Det må med andre ord til en biogass-revolusjon i Norge, om målet skal nås.

- Det er en rekke utfordringer rundt biogass i Norge, både når det gjelder logistikk, og å tilpasse anleggene til norske forhold, sier Bjørn Huso, seksjonssjef for miljø og klima i Slf.

- Ambisjonene i klimameldingen er store. For å nå dem, kreves det økt innsats på alle områder. Det trengs penger, virkemidler for å stimulere til etablering, forskning og kunnskapsoppbygging, sier Huso.

Garantert høy pris

Deltakerne på nettverksmøtet deler seg opp i grupper alt etter hvilket tema de er interessert i. Bondebladet overværer en gruppe som snakker om gårdsanlegg. Rammebetingelser er ikke på lista over temaer de har fått beskjed om å snakke om – men er likevel det første de kaster seg over. For i dag er det ikke lett å få lønnsomhet i biogassanlegg i Norge.

I Tyskland og Østerrike kan biogassprodusenter selge strøm til en garantert pris (feed in-tariff) på 1,30-1,60 kroner per kWt. Ordningen er langsiktig, over 20 år. Det er noe ganske annet enn de knappe 30 ørene norske produsenter kan forvente seg.

Velg de mest lønnsomme

Deltakerne i gruppa drømmer om et tysk system. Men Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge har ikke tro på det.

- Situasjonen i Norge er forskjellig fra Tyskland. Vi har el fra fornybar vannkraft, mens de produserer el fra forurensende kullkraftverk, forklarer han.

- Det er ikke gitt noen signaler fra det politiske miljøet om at vi får en feed in-tariff. Det vi har i sikte så langt, er grønne sertifikater og et håp om harmonisering av prisen på ulike typer brensel, sier Halvorsen.

Han mener man må finne de lønnsomme prosjektene, og starte der.

- Vi må plukke de eplene som henger lavest, og få erfaring, er rådet hans.

Etterlyser politikere

I Fosen har 58 gårdbrukere gått sammen, og ønsker å bygge et anlegg. Kjetil Kvam, daglig leder i Fosen Næringshage, beskriver trippende bønder som har lyst til å komme i gang. Men det går ikke. Først må det være lønnsomhet i prosjektet. Og det er det ikke slik situasjonen er nå.

Men noen kaster seg uti og prøver. Både Geir Fisknes fra Mære Landbruksskole, Knut Lindberg fra Sortland VGS – Kleiva og Kristin Marie Sørheim fra Norsk senter for økologisk landbruk kan legge fram konkrete planer om biogassanlegg.

- Vi skal ha gjødsel i anlegget i september/ oktober i år, forteller Fisknes.

- Et gårdsanlegg er altfor kostbart i dag. Men det er viktig for forskning og utvikling, poengterer han.