- Bioenergi har for mange motkrefter

Erik Eid Hohle er mannen bak Energigården på Brandbu. Han begynte å tale bioenergiens sak lenge før de fleste andre, og har i nær en mannsalder fulgt denne sektoren nøye nasjonalt og internasjonalt.

Bondebladet har bedt hadelandsbonden kommentere olje- og energiminister Terje Riis-Johansens utspill i Bondebladet nr. 35, der statsråden mente bedrede rammebetingelser har lagt til rette for ny giv i bioenergien.

Bedre enn for 10 år siden

Eid Hohle har merket seg utfasinga av den konkurransevridende utkoblbarforskriften som Riis-Johansen legger sterk vekt på. I tillegg er han enig i at ordninger gjennom Enova, Innovasjon Norge og Statens landbruksforvaltning (SLF) har gitt mange flere lønnsomme små og mellomstore bioenergivirksomheter enn for fem-ti år siden.

- De siste fire årene har bioenergipolitikken blitt styrket på mange områder både i Olje- og energidepartementet og i Landbruks- og matdepartementet, sier han.

Likevel mener Eid Hohle at Terje, som han familiært omtaler statsråden, må bruke enda mer av sin politiske tyngde i arbeidet med politikken for fornybar energi.

- Vi har ingen tid å miste hvis klimaet skal reddes. Og oljealderen bør gå mot slutten, sier han.

Mer støtte til rør

Først og fremst etterlyser Eid Hohle bedre finansiering av infrastruktur - i klartekst rør . Det gjelder både til fjern og nærvarme; også i form av sentralvarme innendørs.

Sjøl om Riis-Johansen viser til Enova-stimulerte investeringer i rør for milliarder, ligger vi ifølge Eid Hohle, stadig 20 år etter andre land i Norden.

- Dette hemmer veksten, sier han.

Han etterlyser forutsigbarhet for store og små aktører, og oppfordrer energiministeren til å bruke kommende statsbudsjett til å heve Enovas rammer og forlenge engangstiltak fra vinterens tiltakspakke med SLF-midler som skal hindre gjengroing.

- Dette er en fin ordning etter finsk modell, som jeg har tro på. Men det vil ta tid før den virker for fullt, og derfor bør den forlenges i minst tre år til, og gis mer penger, sier han.

For mange motkrefter

Når det er sagt, fortsetter Eid Hohle med at han egentlig tror Terje Riis-Johansen og flere energiministre før ham, har gjort så godt de har kunnet.

- Vi har de siste 20 årene hatt flere energiministre som med engasjement og kunnskap har gått inn for en sterkere satsing på fornybar energi. Men de har for liten støtte og for mange motkrefter fra det tradisjonelle «Energi-Norge» rundt seg, erklærer han.

Tungt byråkrati

- Norge har to suksesshistorier på energiområdet - først den 100 år gamle vannkrafta og deretter 40 år med det såkalte olje- og gasseventyret i Nordsjøen. Dette har gjort at det i Olje- og energidepartementet (OED) er bygd opp et stort og sterkt byråkrati knyttet til disse energiformene. Av 125 byråkrater i OED jobber cirka 120 med vannkraft eller olje og gass, og da kan en telle på ei hand dem som er igjen til å stelle med bioenergi og andre fornybare kilder. Energiministeren har ikke noen han kan gå ut på gangen og rådføre seg med hvis det skal lages et notat om annet enn vannkraft eller gass og olje, spissformulerer han.

Statsminister uten trøkk

- Det blir den tradisjonelle tenkinga som rår. Og det blir ikke lettere å være energiminister med andre tanker i hodet når en i tillegg savner den støtten som ligger i trøkk fra statsministeren på arbeidet for nye fornybare kilder.

- Dette er en meget alvorlig sak, fortsetter Erik Eid Hohle, som bare synes Jens Stoltenberg gjør seg synlig med ideen om å rense CO2.

- Statsministeren går her inn for en teknologi som ifølge en McKinsey-rapport og andre undersøkelser, er den dyreste form for klimatiltak av alle. Dette er tre ganger så dyrt som biovarme per tonn CO2 som behandles, så en kan i alle fall ikke skylde på at det er penger det står på, kommenterer han.

Med snert til statsministerens nyttårstale, oppfordrer hadelandsbonden Stoltenberg til heller å legge fjernvarme på Jorda enn å lande på Månen.

Tid for storallianse

For egen del tar han til orde for at tida er inne for en storallianse med de beste krefter fra politikken, myndighetene og næringsaktørene både i landbruk og industri om å ta Det store løftet . Og landbruket har mye å bidra med både når det gjelder å binde CO2 og å erstatte fossil energi med fornybare alternativer, påminner han.

- Noen må gå foran og tenke stort. Kall det gjerne en nasjonal dugnad for å gjøre noe med klimautfordringene ved hjelp av de ressurser vi har nærmest for hånden. Staten må i starten tenke som en bonde og bidra med såkornpenger som først kaster noe av seg i et langsiktig perspektiv. Men å investere litt av oljepengene i et «etter-olja-energifond» er viktigere enn pensjon. Samfunnsøkonomisk er dette vel anvendte midler i forhold til de forurensningene fossile energikilder påfører oss og våre etterkommere, slutter høvdingen på Energigarden.