Tilleggsnæringer stadig viktigere

Hele 78 prosent av gårdene (702 gårder) som er med i NILFs driftsgranskinger har en eller annen form for  tilleggsnæring. 51 prosent (457 gårder) har en omsetning på over 20.000 kroner fra tilleggsnæring. Andelen bruk med tilleggsnæring av minst dette omfanget er størst på Østlandet og lavest i Nord-Norge.

Bidrag fra tilleggsnæringene økte i gjennomsnitt fra fem prosent av samlede inntekter i 1998 til seks prosent i 2007. Jordbrukets andel av de samlede inntektene gikk i samme periode ned fra 49 prosent til 41 prosent, mens andelen fra lønnsinntekter, pensjoner og annet økte.

Nord-Norge øker mest

Nord-Norge har gjort et stort hopp i omsetningen på tilleggsnæringer fra 2006 til 2007. På bruk med geit i Nord-Norge har driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer økt med 18.500 kroner fra 2006 til 2007. NILF mener noe av forklaringen kan være tilfeldigheter knyttet til relativt stor utskifting av bruk i bruksutvalget for landsdelen.

Det er også foretatt store investeringer i tilleggsnæring på enkeltbruk, og tilskudd til investeringene kommer med i omsetningen. Årsaken er at flere bruk har satset på videreforedling av produkter fra geit. Dessuten var aktiviteten på tilleggsnæring svært lav på geitebrukene i utgangspunktet.

Omsetningen har økt i alle landsdeler i perioden, og er høyest i Rogaland og Agder, med et gjennomsnitt på 156.000 kroner. På Sør- og Vestlandet har imidlertid driftsoverskuddet gått ned i samme periode.

På Østlandet utgjør driftsoverskuddet 58 prosent av omsetningen i gjennomsnitt for årene 2005-2007, mens tilsvarende tall for Vestlandet er 42 prosent. Årsaken til forskjellen mellom landsdeler er blant annet at utleiehus utgjør en stor del av tilleggsnæringene på Østlandet, og for den aktiviteten er det ofte store inntekter og lite kostnader. I Trøndelag har både driftsoverskudd og omsetning steget jevnt i perioden.

Tjenesteyting og maskinkjøring topper

«Annen tjenesteyting» har det høyeste driftsoverskuddet, med et gjennomsnitt på 51.100 kroner per bruk i perioden. «Annen tjenesteyting» omfatter i gjennomsnitt 72 bruk som blant annet driver med Inn på tunet, saueklipping, klauvskjæring og lignende.

Flest bruk driver med maskinkjøring, og overskuddet i driftsformen er i gjennomsnitt 21.000 kroner per bruk. Annen biologisk produksjon (som for eksempel hunde- eller hesteoppdrett), har negativt resultat alle årene, men det er usikre tall fordi det er få observasjoner.

Svakt for vareproduksjon

Vareproduksjon har det laveste resultatet av de andre driftsformene, med et snitt på 7700 kroner per bruk i perioden. Det omfatter blant annet ved og videreforedling av kjøtt og melk.

Bruk som driver med turisme, har hatt et økende driftsoverskudd i perioden, fra 33.300 kroner i 2005 til 43.200 kroner i 2007. Dette er også en liten gruppe, hvor antall bruk har økt fra 23 til 31 i perioden.

På bruk med turisme er det brukt i gjennomsnitt om lag 600 timer per bruk i tilleggsnæringen. På bruk med maskinkjøring har timeforbruket gått ned fra 147 til 102 timer per bruk i perioden.

Bedre enn jordbruk

I 2007 kom jordbruket (gjennomsnitt av alle bruk i driftsgranskingene) ut med et driftsoverskudd på 99 kroner per time. Maskinkjøring og annen tjenesteyting kommer betydelig bedre ut, med driftsoverskudd på henholdsvis 194 og 163 kroner per time.

Vareproduksjon er den driftsgreinen dårligst ut med 54 kroner per time. Østlandet har den høyeste timesatsen med 116 kroner per time, mens Nord-Norge kommer ut med negativ timesats i vareproduksjon. Årsaken til det er blant annet at Nord-Norge tradisjonelt har hatt lite tilleggsnæringsaktivitet i forhold til resten av landet, men nå er imidlertid flere bruk i regionen i oppstartsfasen med ulike former for vareproduksjon. Det er grunn til å regne med at oppstarten medfører en periode med til dels betydelige kostnader og timeforbruk uten tilsvarende inntekter.

Satsingsområde

Det har vært satset mye på utvikling av tilleggsnæringer i landbruket de siste årene. Resultatet fra driftsgranskingene viser at antallet observasjoner av tilleggsnæring i landbruket har økt, og at bidraget til familieøkonomien fra tilleggsnæring har økt betydelig de siste ti årene, men fortsatt ligger på rundt seks prosent. De er regionvise forskjeller både med tanke på type aktiviteter og lønnsomhet.

Høyest driftsoverskudd finner vi på Østlandet og lavest på Vestlandet og i Nord-Norge. Grunnen er blant annet forskjell i type tilleggsnæring og hvilken fase i utbygging som dominerer i de ulike regionene. Lønnsomheten varierer mellom driftsgreiner, og aktiviteter med omsetning av tjenester ligger over jordbruket mens vareproduksjon ligger lavere målt i lønnsevne per time, konkluderer NILF.