Mer satsing må til

Intensjonene blant de som starter opp er mange: Skape et livsgrunnlag for primærnæringene, gi forbrukerne lokalprodusert mat, og trygge arbeidsplasser lokalt både i næringa og hos råvareprodusentene.

Ikke alt er like enkelt for småskalavirksomheter. En skal tilby produkter som fra før av finnes på markedet, men da produsert av prosessindustrien, som sitter på et markedsføringsapparat, kompetanse på ulike felt, internkontrollrutiner, distribusjonsapparat og en aksept i markedet.

Dette er hva en småskalaprodusent har å konkurrere med. Det blir ofte glemt når myndighetene skal tilrettelegge for småskala matbedrifter. En har glemt at om en skal nå intensjonene om 20 prosent kortreist mat på markedet innen 2020 - ja, da må det også satses på å bygge opp et nettverk som er tilrettelagt for en småskalabedrift, og ikke tro at prosessindustriens nettverk er det disse skal kunne få hjelp fra.

Hovedproblemene for småskalaproduksjoner ligger i flere og ulike kategorier:

1. Råvaren

Råvaren skal inn til foretaket, med store transportkostnader fra ulike leverandører, og i små mengder. Likevel setter regelverket krav om prøvetaking og kontroll av råvaren som for en aktør i den store prosessindustrien. Det at kravene er der er en nødvendighet. Det at kostnadene blir det mangedobbelte enn for en stor virksomhet er et problem.

2. Produksjonen

Selve produksjonen er som regel det som kjennetegner småskalaproduksjon. Den er tilpasset den mengde råvare som kan hentes, og med det utstyret og de menneskelige ressurser som er der. Kostnadene med å drive produktutvikling er for store, likeså kostnadene med prøvetaking og kontroll av produksjonen. En har rett og slett færre produserte enheter per prøveuttak i forhold til prosessindustri. Kravene er, og må ligge, fast.

3. Kompetanse

Småskalaprodusenter har ofte et stort behov for kompetanseheving fordelt på få personer og et vidt kompetansefelt. Dette koster ikke bare økonomisk, men også mye av arbeidstiden.

4. Internkontrollrutiner

Her har vi en lang vei å gå. Nå kommer dette mye an på hvor stor virksomheten er, og hvor lista skal ligge. Et foretak med gode rutiner med kontrollpunkter og rutinemessige beskrivelser av alle deler av produksjonen, egne prosesskjemaer i produksjon fra A-Å, er tidkrevende og fordrer kunnskap. Skal en småskalaprodusent kunne fremstå som en å stole på i forhold til den varen en leverer, er dette viktig ovenfor et profesjonelt salgsapparat, kunden og ikke minst for bedriftens eget renommé på matvaresikkerhet. En har ikke råd til én negativ hendelse for at en skal kunne lykkes. Da må en ha gode rutiner som sikrer stabil produksjon og drift.

5. Markedsføring

En har i dag ingen markedsføring ute i småskalaproduksjon som gir noen effekt slik den burde ha. Bondens marked er et unntak, og dette er noe en må satse på om en skal kunne ha noen gevinst. Så langt er disse kanalene ikke benyttet verken fra myndighetene eller fra næringa sjøl i den grad som den burde.

Markedsføring er ikke bare å gi ut en brosjyre; det er et langt viktigere redskap for å nå de mål næringa selv har. Det starter allerede ved design av kunnskap og samhandling, emballasje, bruk av media, brosjyrer, være ut i butikk/på marked, kommunikasjon, kundebehandling og formidling. Dette er ikke alle småskalaprodusenter flinke nok på, og myndighetene ser heller ikke i tilstrekkelig grad hvilke utfordringer dette er for næringa.

6. Distribusjon og salg.

Her har næringa noen av de største utfordringer i dag. Kunnskapsmessig er dette en stor utfordring. Den som driver småskalaproduksjon har lite kunnskap om hvordan dette foregår. Det å vite hvordan alle ledd fungerer fra transport inn til grossist, fra grossist ut til butikk, fra butikk til kunde. Matmerking, inngåelse av avtaler med grossist, innlevering av produktprøver, promotering av produkter i ulike settinger osv., hylleplass - ja, her er vi rett og slett ikke gode nok. Kanskje er eksemplet fra distribusjonsløsninga i Telemark noe å bygge videre på, og da i en «symbiose» med Bondens marked.

Kompetanse finnes, samhandling mangler!

Det å bygge opp et nettverk slik at småskalaprodusentene ikke brenner seg ut, men kan drive på med det de er flinke til er nødvendig. Ser ikke myndighetene og næringa dette nå, så når vi aldri våre felles mål om å være inne på det norske markedet med en langt høyere markedsandel. Vi bør trygge matvaresikkerheten til det beste for hele næringa, og da må myndighetene inn med penger, som gir muligheter for å drive sikkert. De må inn å bygge opp ressurssentra hvor en kan hente kunnskap og kompetanse på felt hvor en ser at ikke næringa selv har dette.

Jeg savner i denne oppbygginga klare definisjoner om hva næringa skal drive med og hva myndigheter/et eventuelt kompetansesenter skal kunne bistå med. Vi har i dag gode modeller som eksempelvis Mat fra Telemark; her er det muligheter å bygge videre på, om viljen er tilstede. Da må Landbruks- og matdepartementet (LMD) løfte dette fra innovasjonsnivå til å bli et nasjonalt anliggende.

Det som er nøkkelen i å lykkes, er at vi nå får til et nødvendig samarbeid mellom de ulike aktørene i småskala-næringene. Vi har et oppegående Bondens marked. Den modellen de har kan en bygge videre på, og da på distribusjonssida, slik at en hadde varene fra produsent rett ut på markedsplass og i butikk. Bondens marked må da også få mulighet til å drive en enda bedre markedsføring av næringas produkter.

Mattilsynets rolle er også viktig. Det er usedvanlig viktig at kompetansen innenfor Mattilsynets felt på småskala matproduksjon blir styrket. Ut fra de retningslinjene for osteproduksjon som tilsynet ga tidligere og den tragiske listeriasaken i Nærøy, burde i hvert fall Mattilsynet styrke sin kompetanse på forskjellen på småskalaproduksjon mellom pasteuriserte og upasteuriserte melkeprodukter. Jeg vil nesten gå så langt som å si at nettopp dette var årsaken til listeriautbruddet i Nærøy.

Mattilsynet og næringa må også komme i en dialog med å bygge opp internkontrollrutiner. Her må næringa selv være bevisst på å kunne ta internprøver av produksjonen. Skal dette lykkes, må LMD gå inn og bidra på investeringssida med slikt utstyr ute hos den enkelte produsent. Det finnes enkle måter og redskaper for å produsere sikkert, men det koster!

Terje Erik Garberg
Fyresdal

- Det er usedvanlig viktig at kompetansen innenfor Mattilsynets felt på småskala matproduksjon blir styrket