Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kronikk: – Landbruket bør rekruttere flere kvinner

Landbruket kan og bør rekruttere flere kvinner mener forsker.

Forsker Hilde Bjørkhaug mener at landbruket kan og bør rekruttere flere kvinner. På bildet er Ragnhild Nokevje som drømmer om å jobbe med storfe.

Hilde Bjørkhaug er seniorforsker på Norsk senter for bygdeforskning. Denne kronikken sto på trykk i Bondebladet uke 47.

Bondebladet viser i de siste utgavene at det fremdeles er viktig å holde debatten om kvinner i landbruket levende. Det formidles opplevelser om at kvinner og menn ikke har like muligheter, at de behandles forskjellig. I denne kronikken vil jeg hevde at landbruket kan rekruttere flere kvinner hvis det vil, og at det også bør gjøres.

Dersom lærdom hentes fra den innsatsen som ble lagt ned for å rekruttere kvinner inn i styrene i landbrukssamvirkene, kan en oppnå bedre rekruttering til primærnæringene. Lærdom kan også hentes fra landbrukets fagorganisasjoner, som har lyktes godt i å rekruttere dyktige representanter til ledende posisjoner, mange av dem kvinner. Dette er tydelige eksempel på at landbruket kan om det vil, og forskning viser at det lønner seg.

Les mer: Dette sa bonden da Torunn skulle levere korn

Hinder for rekruttering

Ulike prosesser, både synlige og mindre synlige, hindrer rekrutteringen av kvinner til landbruket. Forskere ved Norsk senter for bygdeforskning har tidligere vist til fenomener som løfter kvinner ut – i stedet for inn – i landbrukets virksomheter og til den symbolske kraften i oppfatninger om at det bare er menn som kan kjøre traktor. I samfunnsteorien vises det også til strukturelle begrensninger når mannsdominans i landbrukets organisasjoner, i fag og forvaltning er til hinder for at kvinner søker seg inn i næringen.

Det er mange eksempler på at rekruttering av like og likesinnede kan oppleves som tryggest og skjer nærmest av gammel vane. Det ser vi i rekruttering av ledere i toppen av næringslivet, det skjer i landbruket, og det skjer i forskningen. Det er nettopp når vi vet at slike prosesser er virksomme, at det kan jobbes bevisst med gjøre noe med dem.

Les mer: – Dårlige holdninger til kvinner hindrer rekruttering

Oppfylle samme kvinneandel

Da Stortinget i 2003 vedtok at det skulle være minimum 40 prosent kvinner og menn i allmennaksjeselskapenes (ASA) styrer innen 2008, fulgte styret i Norsk Landbrukssamvirke opp med å bestemme at deres organisasjoner skulle oppfylle samme krav innen styrevalgene i 2009. Fra 2003 til 2009 økte kvinneandelen blant eiervalgte medlemmer i landbrukssamvirkets styrer fra 17 prosent til 39 prosent. Det ble satt av ressurser, organisasjonene opprettet likestillingskoordinatorer. I tillegg ble det utviklet et eget kurs for kvinner i styrearbeid (Ta Grep), og startet et mentorprogram for dem som ble valgt inn. Det manglet ikke kvalifiserte kvinner til posisjonene.

Annonse

I motsetning til store deler av det øvrige næringsliv, tok landbrukets samvirkeorganisasjoner tak i utfordringen i forkant av Stortingsvedtaket. Hvorfor ville samvirkeorganisasjonene jobbe med dette frivillig? Sammen med forskere fra NTNU gjennomførte Bygdeforskning et større forskningsprosjekt som så på forløpet og gjennomføringen av lovfestet kjønnsbalanse i styrene og om flere kvinner ville gjøre noe med organisasjonskulturen og beslutningsstrukturene i styrene.

Les mer: – En usynlig mur holder kvinner unna landbruket

Les mer: – En usynlig mur holder kvinner unna landbruket

En forklaring på at landbrukssamvirkene gikk inn for å øke andelen kvinner i sine styrer, var forsøket på å unngå lovfesting av kvotering i den nye samvirkeloven. En alternativ forklaring er at vedtaket ble drevet frem av et likestillingsideal i næringa. Vår forskning viser at andre årsaker var minst like viktige: Den ene var et behov for å modernisere sektoren, å bytte ut noe av det gammelmodige preget næringa ble forbundet med til fordel for moderne verdier. I tillegg bygget organisasjonene på sterke demokratiske normer og hadde jobbet med en økning i kvinneandelene i flere år i forkant av Stortingsvedtaket. Å innføre kvotering ble dermed fremmet som en del av landbrukssamvirkets legitime beslutningsprosesser heller enn som kvinnesak.

Vår forskning viser videre at å få inn de beste kandidatene til styrene ble sett på som en selvfølge, og blant de beste kandidatene er det normalt like mange kvinner som menn. I tillegg opplevde styrene at økt kvinneandel også bidro til å gjøre styrene mindre homogene i forhold til (styre) medlemmenes kompetanse og erfaringsbakgrunn. Dette ble ansett som positive bidrag til den pågående profesjonaliseringen av styrearbeidet.

Andel kvinnebønder har stagnert

Store strukturendringer i landbruket har de siste tiårene ført til at andelen gårdsbruk og aktive bønder er redusert, og arbeidshverdagen i det tradisjonelle familiejordbruket har endret seg mye. Bondeyrket krever stadig mer spesialisering, og et vanlig gårdsbruk er ikke lenger på tradisjonelt vis en arbeidsplass for et gårdbrukerpar. Samtidig med at andelen kvinnebønder (hovedbruker) har stagnert på 14 prosent, deltar kvinner i mindre grad aktivt i gårdsarbeidet på bruk hvor mannen er hovedbruker. Rekruttering av kvinner til næringa går dermed feil vei på bruksnivå. Man risikerer forgubbing, og bondeyrket står i fare for å miste attraktivitet, både for kvinner og menn.

Næringa kan hvis den vil

Likevel er det mange aktive kvinner i landbruket, og mange som ønsker å ha landbruk som karrierevei i fremtiden. Næringa kan, hvis den vil, igjen ta grep for å øke kvinneandelen. Kompetanseordninger, gode rammebetingelser og mentorprosjekt har tidligere vist seg å virke. Positive holdninger er også viktig.

Fokus på kvinner i landbruket er ikke bare nødvendig ut fra målsettinger om likestilling og fortsatt aktiv jobbing for at kvinner og menn skal ha like retter og muligheter i samfunnet. Bedre kjønnsbalanse betyr også at næringa får tilført flere ressurser og andre erfaringer. Å få inn rett folk på rett plass er grunnleggende for å være rustet for fremtidens utfordringer og ivareta potensial for økt verdiskaping i landbruket.

Les mer: Ranghild drømmer om å jobbe med storfe

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag