Landlig suksess på Hedmarken

På Nes og Helgøya har det poppet opp en rekke grunderbedrifter de siste årene. De markedsfører seg under navnet Midt i Mjøsa.

Den viktigste fellesnevneren, er at de holder til i det vakre Mjøslandskapet og gjør bruk av hva landbruket direkte og indirekte har å by på.

De er svært forskjellige, men har det til felles at de har fått folk til å valfarte langt ut på bygda, for å oppleve landlig idyll.

Masse folk og mat

- Før var det masse arbeidsfolk og masse mat på gardene, og sånn synes jeg at det skal være, sier Charlotte Sveinsen.

Noe av dette kan folk få oppleve også i dag. I mai 2008 åpnet hun kafeen og landlivsbutikken Skafferiet på Hovinsholm gård på Helgøya. Det har vært en nærmest oppsiktsvekkende suksess siden starten.

- Det startet rett på, helt fra start. Så har det nesten vært en dobling i antall besøkende fra år til år. I fjor sommer var det omkring 25 000 innom, sier Sveinsen.

Lange køer

Hun regner ikke med at 2011 blir dårligere. 

- Vi hadde en veldig fin vår. Noen dager gikk køen nesten til parkeringsplassen, og i påsken satt folk ute i hagen fra ni om morgenen for å sikre seg bord. Vi åpner klokken 12, og vanligvis sitter det folk her en time før, sier hun.

Sveinsen er perfeksjonist. Hun åpner likevel ikke tidligere selv om folk sitter og venter, for det må være klart før gjestene kommer inn.

På det travleste har hun tatt imot mellom 800 og 1000 gjester på en dag.

- Det er utrolig hyggelig, sier hun.

Fordel for de andre

Charlotte Sveinsen er en av de ti som var med på å starte samarbeidsprosjektet Midt i Mjøsa.

Nå er de blitt 23, og tilbudet utvides stadig.

De andre i Midt i Mjøsa nyter godt av at Charlotte Sveinsen drar folk til bygda.

Samtidig er det en stor fordel for henne at gjestene hennes har et bredere tilbud når de først har reist den lange veien.

- Det er viktig at regionen kan tilby mye som er bra, sier hun.

Veksler på å dra lasset

Stine Mølstad var også med på dra det i gang.

Hun er Norges største solbærprodusent og har også jobbet med å utvikle produkter fra garden.

Ikke minst er hun kommunikasjonsrådgiver og gitt ut en egen solbærbok.

Mølstad gir mye av æren til de andre.

Nå mener hun det er andre som fortjener oppmerksomhet.

- Det fine er at vi veksler på. Når noen har noe nytt å tilby, er det de som får oppmerksomhet. Så nyter de andre godt av, sier hun.

Svinger innom på veien

En av naboene til Skafferiet, Marianne Olssøn på Hovelsrud gård, åpnet i sommer hagen for besøkende.

- Vi har hatt åpent hver søndag, og folk svinger innom på vei fra Skafferiet. Dette er kanskje et tilbud det ellers kunne vært vanskelig å trekke folk til. Samtidig tror jeg mange ser det som en mulighet til å komme inn på tunet på større garder på Hedemarken, sier hun.

Gjennom nitidig arbeid har hun restaurert huset og hagen og tilbakeført det til sin opprinnelige stil fra 1840-årene.

Tippoldefars hage

- Dette er min tippoldefars hage, planlagt og plantet av ham. På den tida var det ikke så moderne med stauder. Han likte sommerblomster og roser. Vi har plantet de opprinnelige, gamle sortene og dro blant annet til Danmark for å få tak i rosene, sier hun.

Hagen har en allsidig blanding av vekster.

- Se på artisjokkene, er de ikke fine?

Olssøn viser fram kjøkkenhagen. Den er innholdsrik, men hele hagen er full av nyttevekster. Hekkene består av rips og solbær. Epletrærne er plantet slik de opprinnelig sto.

Bygge et miljø

En av fordelene med Midt i Mjøsa, er at det er hyggelig med et fagmiljø.

En som prøver å utvide miljøet innen sin egen produksjon, er Knut Braastad.

Han produserer blant annet juice og syltetøy av egne epler og plommer.

Han leier gjerne ut produksjonslokalene, og ønsker å hjelpe andre i gang.

- Jeg håper å være med på å skape et miljø for frukt- og bærproduksjon, for å fylle noe av tomrommet etter at forsøksgården på Kise ble nedlagt, sier han.

Braastad har ingen problemer med å få solgt produktene sine og greier nesten ikke å produsere nok.

- Vi er nok litt utenfor allfarvei for gjestene på Skafferiet, men vi har lokale og regionale kunder. Samtidig selger Charlotte noen av produktene våre, sier han.

Hagekultur

Like ved Ringsaker kirke driver Ingeborg Sørheim Sveinhaug gård og historisk pensjonat. Også hun har restaurert huset og funnet tilbake til den opprinnelige stilen fra 1800-tallet.

Hun arrangerer selskaper, brylluper og konfirmasjoner.

Nyeste tilbud er en godværskafe i hagen. 

I likhet med Skafferiet, henter hun gjester fra både nærområdet, med også fra rundt Oslo.

Hun er utdannet kunsthistoriker og jobber litt frilanse med dette.

På garden jobber hun med kunsthistorie i praksis.

Nylig arrangerte hun hagehistorisk marked på garden.

Her kunne blant annet hageintereserte som vil følge i hennes fotspor, få kjøpt opprinnelige stauder og andre vekster som hører hjemme i gamle hager.

De gamle sortene er ellers vanskelige å få tak i.

Ekstremt mye arbeid

Og hva er suksessfaktoren?

Charlotte Sveinsen blir bedt om å gi tre råd til andre som drømmer om å starte opp med liknende prosjekter?

- Det er nesten en klisjé, men det er 100 ganger mer jobb enn man tror i utgangspunktet. Vær forberedt på å jobbe mye. Den som er glad i lange ferier og helger, kan bare gi opp.

- Dernest tror jeg det er viktig å være original og en individualist, finne sitt eget produkt. Den som bare tenker på å kopiere andre, vil falle gjennom.

- Ikke minst, må du være god.

Om hun ville gjort noe annerledes?

- Nei, jeg ville ikke gjort det annerledes. Det er lett å være etterpåklok, men man lærer av sine feil, og jeg er intet unntak, sier hun.