Markedet forsvant for økopoteter

Det skulle være såre enkelt å selge økopoteter. Blir forbrukeren klar over den utstrakte kjemikaliebruken i konvensjonell potetdyrking, tror jeg nok at mange får seg en bakoversveis. Men dette er et tema som nesten er tabu å snakke om, for da rokker en ved det glansbilde som er blitt skapt av det norske landbruket . Og nå som de fleste grenseverdier for sprøytemiddelrester er satt opp, noen mangedoblet. Så hva venter økologene på? 

Personlig har redusert mitt forbruk av poteter med anslagsvis 60% i løpet av de siste årene. Men har jeg poteter til middag, skal de være førsteklasses. Det vil si: Melne, gjerne slik at de faller fra hverandre når de kokes. Uten sykdomstegn som flekker, ringer og klumper innvendig. Litt tørråte tåles. Gjerne over middels i størrelse. Kokefaste poteter er for meg noe man til nød kan lage potetstappe av. Om de er dyrket økologisk har liten betydning for meg så lenge de er gode, men så kjenner jeg heller ikke til kjemien som blir benyttet. Det har vært altfor mye dårlige poteter på markedet opp gjennom årene.  

Jeg er en del av markedet som forsvant. Gikk lei av å kjøpe noen inntørkede knoller med ål på Coopen til 30 kr./kg. 

Vidar: I Sverige er det poteten som får brorparten av kjemikaliene i landbruket, det er ingen grunn til å tro at det er noe bedre her til lands. Ofte er grasmarka brakket med Roundup innen pløying og setting, da er det minst en eller to omganger med ugrasmiddel, etterhvert er det tid for ukentlige doser med tørråtemiddel, enda hyppigere i mandelpotet. Til slutt en omgang med avsviingsmiddel, som gjerne kan blandes med en dose soppmiddel, sånn for sikkerhets skyld! Det er påfallende at gravide på potetgårder løper 65% større risiko å spontanabortere, eller å føde et misdannet barn, (norsk undersøkelse). Men det er vel omkostningene ved det sk. "moderne" landbruket som vi må leve med?.....Frode: Det er leit at du har opplevt dårlig kvalitet på økologiske poteter, men det er nok ikke pga. at de er økologiske, men heller uerfarenhet eller slurv hos dyrker, grossist eller butikk. Jeg har også funnet økopoteter i salg som ikke holder mål, det kan ikke aksepteres, de skal holde minst like god kvalitet som de konvensjonelle, helst bedre i og med høyere pris. Aller best er å handle direkte med bonden, det vil bli enklere når andelslandbruk blir mer vanlig. For mer info: www.andelslandbruk.no 

All honnør til den norske forbruker som skjønner at hvis all potet skulle dyrkes økologisk så hadde det ikke blitt mye poteter i butikkene de årene tørråten kommer tidlig... men sult er fremdeles helt uskadelig i følge økokirka. Magnus fortsetter ufortrødent å hakke på norsk konvensjonell mat mot bedre vitende. Norske poteter er sunne, gode og helt ufalige å spise. De fleste potetbønder har ikke grasmark før potet. Tørråtesprøytingen er begrenset til når smittepresset er høyt, og nedsviing brukes kun på enkelte sorter. Man kan også merke seg at Magnus med sine retoriske grep prøver å fremstille norske poteter som reneste giftbomber. Da bør han dokumenter dette. Selv om det brukes plantevern i produsksjonen for å sikre at vi har nok mat i verden, så bety det ikke at maten blir dødelig. Det finnes ingen dokumentsjon på at det er farlig å spise norske poteter. VKM mener de er like trygges om økologiske poteter. Hadde egentlig håpet på at det ble stille fra økoleiren til de greide å dokumentere sin svartmaling av konvensjonell sunn norsk mat.... og fikk til avlinger vi kan leve av.  

Når har VKM uttalt seg om helserisiko ved konsum, i sin vurdering av sprøytemidler? 

Line Emilie Tvedt Sverdrup i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (leder faggruppen som jobber med plantevernmidler) at helserisikoen er like liten for vanlig mat som for økologisk (Mandag Morgen i feb. 2009) Det kan også lønne seg å ta en titt på denne http://www.food.gov.uk/news/newsarchive/2009/jul/organic før man fortsetter å fremstille konvensjonell matproduskjon som roten til alt ondt. En ganske kraftig, men nødvendig, realitetsorientering for økologene Hilsen voksenoplæringa.  

Uttaler Sverdrup seg på vegne av VKM, eller som privat synser, det er to forskjellige ting. Meg bekjent har VKM aldri vurdert helserisikoen ved konsum. Privat uttalelse, sjøl fra en faggruppeleder kan ikke tillegges noe særlig vekt, hvis ikke gruppen har foretatt denne vurderingen. 

Hun uttalte seg som fagperson i (nok) en artikkel som levner lite positivt for økologisk mat. I sum: Ikke sunnere, ikke mer miljøvennlig, mindre avlinger ( i en verden som trenger mer mat) - og tamtaram: konvensjoenll mat er like trygg å spise som økologisk mat. Men for all del, ikke gi deg magnus. Sult og tulleavlinger et framtida! Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å forklare dette problemet, som du (og Sætremannen) later som ikke eksisterer, økologisk matproduksjon vil aldri kunne fø verden. 

Jeg spurte om hun uttalte seg på vegne av VKM. NB: Anbefalt lesestoff fra FAO: ftp//ftp.fao.org/paia/organicag/ofs/OFS-2007-2.pdf. Dessuten er det ikke mulig å reparere hull i hodet ved å stange det mot veggen! 

Dersom ikkje Fransen evner å argumentere i sin anonyme ham anna enn ved å tillegge dei som bruker sitt fulle namn ymse former for klengenamn, då viser dette til fulle at hovudet renn over av null og niks. Panisk kan det også vere bevis for. 

Elegante forsøk på å unngå saklig argumentasjon folkens. Hver gang spørsmålet rundt matforsyning kommer opp, så blir økologene stille som østers, eller usaklige... med egne ord, man kan ikke endre fakta om økologisk landbruk. Det er og blir en bakstrebersk blindvei. Forbrukerne synes det og fagfolk synes det. Bare en håndfull økologer er uenige. Og man kan ønske og tro at VKM sin fagekspert på plantevern bare synser, men hun har nå engang sagt det hun har, selv om det (som så mye, mye annet) til de grader undergraver økologenes rotløse drømmer. Slik jeg ser det bør økologene enten forklare hvordan man skal fø verden på vesentlig mindre mat, eller slutte å plage folk med det evinnelige maset sitt som i stor grad rakker ned på hardtarbeidende yrkesbrødre som produserer trygg og sunn mat. Hvor ble det forresten av dokumentasjonen på hvor livsfarlig norske poteter er? Ikke stress, jeg forventer intet svar.... 

Advarsel – dette blir omstendeleg!-----Min inngang til økologien skriv seg om lag 10 år tilbake i tid der eg oppsummerte motivet til følgande enkle filosofi: EIT PRODUKT SOM I UTGANGSPUNKTET ER EKTE BLIR IKKJE SUNNARE VED Å TILSETTE GIFT.----I ettertid ser eg at begrepet sunn mat blir for smalt – eg burde heller brukt helesomgrepet og sagt ”HELSEMESSIG RIKTIG” ---- IFOAM har definert helse på følgande vis: ” Principle of health: Organic Agriculture should sustain and enhance the health of soil, plant, animal, human and planet as one and indivisible.” Dette er i tråd med det eg ser i økologien – ALT HENG SAMAN I EIN UDELELEG HEILSKAP. -----Vi ser i stadig større grad at fleire og fleire blir ramma av astma og allergi – mellom 20 og 25 % av den oppveksande generasjon i dag, mot 4 % for 40 år sidan. No kan ikkje dette tilskrivast maten åleine, men alt heng saman. Trass all forsking har vi heller ikkje fått bukt med kreftsjukdomane. ----Difor er det vår plikt å utvise føre var prinsipp og ikkje kome i ettertid å sei at vi ikkje trudde det skulle bli slik. For 20 år sidan kunne vi slikke CCA-impregnert trevirke – ikkje i dag. Mange sprøytegifter er uomtvisteleg blitt fasa ut som følgje av ”etterpåklokskap”.----Så litt om det formelle kring plantevernmiddel, som er mest relevant for denne diskusjonen. Regelverk og løyver vert forvalta av Mattilsynet. Når nye middel skal vurderast og etablerte middel skal revurderast deler dei vurderingane i hovudsak i tre felt, miljørisiko, helserisiko for yrkesutøvaren og helserisiko ved konsum. Der Mattilsynet føler behov gir dei VKM i oppdrag å vurdere risikoen. Eg har brukt mykje tid på å gå gjennom oppdraga, men finn ikkje at Mattilsynet har bedt VKM å vurdere helserisiko ved konsum. Der støttar Mattilsynet seg på vurderingar gjort i utlandet, deriblant av EFSA (EU). Dette vart bekrefta i møte hos Mattilsynet på Ås tidlegare i år, der mellom anna eg deltok saman med Oikos – Økologisk landslag. Med på møtet frå Mattilsynet var frå avdeling Planter, Økologi og GM seksjonssjef og seniorrådgjevar, seksjonssjef tilsyn og en toksikolog. Grensverdiar, som dei fleste internasjonalt bygger på, er ein del av CODEX sine vedtak som vert handsama årleg under samling i Kina. Der var Noreg til stades i 2009 og 2011. Noreg kan gi sine innspel, men har så langt ikkje gjort det. VKM har altså formelt ikkje uttalt seg om økologisk mat er sunnare enn konvensjonell mat. Så ser eg at leiaren i Faggruppe for plantevernmiddel, Line Emilie Sverdrup, er blitt gjengitt i ymse media i 2009 der ho seier at det ikkje er nokon større helserisiko å ete vanleg mat samanlikna med økologisk. Eg har lese Sverdrup sin imponerande CV, men finn ikkje publiserte artiklar som viser at ho har forska på dette. Difor vel eg å klassifisere dette som private utsegn som ikkje er forankra i hennar sin posisjon i VKM og/eller på vegne av VKM. Ho står sjølvsagt fritt til å meine dette, ho i tillegg til Audun Korsæth frå Bioforsk og Arnhild Haga Rimestad frå Helsedirektoratet.----Så til potet og bruk av kjemikaliar. Det er vanlegaste tørråtemiddelet er Mankozeb (fins i fleire handelspreparat). Kor mange ganger dette blir brukt er i for seg uvesentleg, også der det blir blanda med svimiddel dikvat dibromid. Etter informasjon frå Bioforsk vert det ikkje testa for tørråtemiddel og i liten grad for dikvat ettersom det er testar som må kjøpast eksternt og inngår ikkje i standard søkespekter for frukt og grønt. I 2010 vart det etter krav frå EU gjennomført test på konvensjonell purreløk retta mot mankozeb, der det var treff på alle prøvene (foreløpig konklusjon haust 2010).----Kjøper ein økologisk potet er ein skjerma frå denne risikoen.----Matmangel i verda: Eg har tidlegare sagt at vi i dag globalt produserer 4200 kcal mat pr. capita, medan vi forbrenn 2800 kcal. Altså her er nok mat til å fø verda si befolkning i dag og eit godt stykke inn i framtida. Der er vidare også dokumentert fordelane ved agroøkologiske metodar verda over. Her er det difor snakk om eit globalt ansvar for berekraftig produksjon og konsum, godt innanfor IFOAM sin definisjon. Der høyrer ikkje det intensive kjemi- og GMO-baserte landbruket heime.-----Dersom dette er rammeverket for vidare diskusjon er eg med, også å diskutere modernisering av tankegangen, dersom det er eit ankepunkt. 

Sætremyr avslører nok en gang at han er en klovn. Han har selvsagt ikke full oversikt over hva f eks sverdrup har sagt og og gjort. Han er tom for argumenter og sannsynligvis tom i hodet også. Kan ikke han, mangnus og et par andre lage en liten sirkel hvor de sammen er enige i sin sosiale konstruksjon av virkeligheten. Innlegget hans er så langt, men allikevel fullstendig tomt - et slags krampaktiv forsøk på å vise at han også full oversikt over all forskning. Men økologigærninger; Norsk landbruk er ikke så verst, allle som ikke driver økologisk er ikke idioter og noen svin. Det er heller ikke sikkert at alle offentlige institusjoner i i inn og utland er korrupte fordi de ikke er enige med dere.  

Til alle som registrerer debatten: Eg har ingen illusjon om at alle skal vere samd i mine synspunkt og grunngjevingar. Alle må ha lov til å gjere meir eller mindre kvalifiserte val, ellers vil heller ikkje økologien få den plass i framtida som den fortener med sine tilleggsverdiar basert på økologi-kriteriane. Heldigvis så har LMD gang på gang uttalt at økologisk landbruk skal vere ein spydspiss og bringe resten av landbruket i ei meir berekraftig retning. Det kan falle einskilde tungt for brystet og dei kan kome i skade for å uttrykke seg ditto klomsete i høve til meg, men det har eg rygg til å bere. Eg står trygt planta i mi oppfatning i at dersom ein et økologisk mat er ein på trygg grunn i høve til blant anna helserisiko ved plantevernmiddelbruk. Det skal for øvrig bli spanande å sjå kva VKM seier om plantevernmiddelet Pirimor i sin uttale på oppdrag av Mattilsynet. Men vi må vente til juli i år før vi får vite konklusjonen frå møtet 18.05. I Sverige har dei trekt løyvet som følge av, atter ein gong, etterpåklokskap. 

Når premisset er feil, blir resten galt. Sætremyr sitt utgangspunkt er at man i konvensjonelt landbruk tilsetter gift til maten. Det er selvsagt feil. Man tilsetter ikke gift til maten. Man bruker kjemikalier (natrugjødsel er også kjemikalier, maten er kjemikalier) for å sikre at man får normalt avlingsutbytte, og for å effektivisere produsksjonen. Ja, det blir igjen reststoffer fra disse kjemikaliene, men mengdene er så små og/eller ikkeeksisterende, at det kun volder bekymring i kretser hvor man har et avslappet forhold til vitenskap etc. Homeopater mener f.eks at jo mindre det finnes av et akivt stoff i en medisin, jo bedre viker det.... Sagt det før og sier det igjen. Når leder faggruppen som jobber med plantevernmidler i VKM sier at helserisikoen er like liten for vanlig mat som for økologisk mat, så er det et klart signal på hvordan synet er på økologisk matprod. der i gården. Samtidig sliter man grundig med å bevise at øklogisk er sunnere, mange forsøk til tross. Hva verdens matproduksjon angår, så er det nå engang slik at FN mener verdensproduksjonen av mat må øke med 70 prosent innen 2050 (FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. Videre heter det at: Kornproduksjonen må øke med nærmere en milliard tonn fra dagens 2,1 milliarder, og kjøttproduksjonen må øke med mer enn 200 millioner tonn for å nå et totalt tall på 470 millioner tonn i 2050. FAO beregner at produksjonen av biobrensel også vil øke etterspørselen etter jordbruksvarer, avhengig av energiprisene og ulike regjeringers politikk. Mer jord behøves til avlinger, selv om 90 prosent av veksten i avlinger er ventet å komme fra bedre avlinger og mer intensivt jordbruk." Samtidig så vet vi at den globale oppvarmingen vil vanskeliggjøre matprodukjon i mange deler av verden som nå er som spisammre å regne. Hvordan økologisk landbruk skal ha en plass i denne utfordringen er et mysterium for langt flere enn meg. 

Når ein skal vurdere kjemikaliebruk i samanheng med kriteriane for økologisk produksjon snakkar ein om kjemisk/syntetiske kjemikaliar. Å snakke om at naturgjødsel/mat er kjemikaliar blir i denne samanhengen feil. Det veit alle. Framleis vurderer eg uttalene frå Line Emilie Sverdrup som private. Kva som har vore diskutert på kammerset er irrelevant så lenge VKM ikkje gjer slike vurderingar offisielt. 

Ikke kjemisk? Kumøkk inneholder amoniakk, det er et stoff som kan forårsake fosterskade, kreft og andre sykdommer. Mer relevant nå? Jeg tror ikke de små mengdene amoniakk i åkeren er farlig for noen, men hvis man tror de er det - så er de vel det.  

No trur eg at terpinga har teke overhand, mot betre vitande. Eg veit korleis amoniakk verkar ved utblåsing frå fryseanlegg og at den er farleg ved utslepp. Det har eg sjølv kjent til fulle. Eg veit også at dette blir frigjort ved omdanning av organiske stoff. Men det som eg snakkar om er kjemisk/syntetiske (fabrikerte) stoff som ein brukar som, ofte feilaktig definert, plantevernmiddel. Disse preparata er definerte som helseskadelege og miljøskadelege, uomtvisteleg. Difor også detaljerte etikettar (etter krav frå Mattilsynet) og tilhøyrande HMS datablad. Det går ikkje an å kverrulere seg bort frå dette. 

Som eit apropos til det som debatten starta med - marknaden som vart borte.--- Denne veka betalar forbrukaren gladeleg Kr. 19.90 (tilbodspris) for nypoteter frå utlandet. Dei burde heller velge gode norske økologiske Troll poteter handsama og lagra med omhu. Det ville det norske landbruket ha godt av, i tillegg til helsa. Dersom nokon vil vite kvar ein kan få tak i disse står eg gjerne til rådvelde. Prisen sprenger på ingen måte kostøret. Kanskje Bondebladet kunne etablere ein portal for direkte formidling av økologisk grønt i konkurranse med dei som ikkje vil eller ikkje evner. I valet mellom dårleg konvensjonell potet (generelt omdøme) vil forbrukaren velge eit smalare sortiment av økologisk kvalitetspotet. 

Pussig at markedet forsvant, siden potetene har en høyere kvalitet og bedre kvalitet enn konvensjonelle poteter fulle av sprøytemidler, gjerne gjennomført av en inneavlet og bakstreversk konvensjonell potetbonde. De som setter seg på traktoren og tar en ekstra runde med sprøyta på pur faan. 

Og da var vi framme ved poenget. Plantevernmidler og f.eks amoniakk som utstrakt brukes i økologisk produskjon (kumøkk, kyllingskit etc.) er udsikuterbart farlig i høye doseringer, men ved riktig bruk, blir dosene så små, og nedbrytes raskt, aerobt og ved UV-stråling, at det ikke er store nok konsentrasjoner ved konsum av maten. Derfor mener et bredt fagmiljø at det er like sunt å spise konvensjonell mat som økologisk, og min påstand står fremdeles: Det bør ikke satses på økologisk mat. Disse pengene bør brukes til å vidreutvikle det landbruket vi har. 

No er vi endeleg framme ved poenget. Reinspikka ovundsjuke overfor dei som vel å produsere økologisk mat med klare tilleggsverdiar. Bondelaget klarte nok ein gong å forhandle ned utviklingsmidlane til økologisk landbruk med 2 mill. kroner, samstundes som dei kriga ein rettmessig kamp for bonden. --- Ellers er eg samd i at for mykje naturgjødsel ikkje er bra.----Eit spørsmål som eg i mi kunnskapsløyse treng forklaring på: Dersom eit sprøytemiddel er sterkt systemesk, vert det då nedbryte aerobt eller ved UV-strålar?--- Ellers står eg hardnakka fast på at dersom ein legg føre var prinsipp til grunn, helsemessig og miljømessig, er svaret klinkande klart: ØKOLOGISK 

Rapport om helseskader grunnet bruk av tørråtemidlet Mancozeb: http://www.stami.no/20051?nid=15894&lcid=1044&iid=20407&pid=10096-20201, eller gå inn på stami.no, søk på rapporter/doktoravhandlinger.........alternativt: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/02/456618.html.....Økologi og hungersnød/sult:....Fersk rapport fra UNCTAD, FN`s handelsorganisasjon. www.unctad.org/en/docs/presspb20116_en.pdf... FN har vært brukt som sannhetsvitne tidligere i debatten, en må da kunne stole på organisasjonen i andre sammenhenger også..... Et spørsmål til herr F.:hvordan vil han bruke de, i underkant 200 millionene som er øremerket økolandbruket, til å utvikle konvensjonelt landbruk. skal de brukes til å redusere miljøpåvirkningen? 

Ettersom det over tid har vore fokus på om der er nok mat i verda, no og i framtida, er det viktig, uansett ståstad, å orientere seg i diskusjonen. I så måte er diskusjonen på denne bloggen nyttig og informativ: http://rajpatel.org/2011/05/04/can-the-world-feed-10-billion-people/-----Dersom ein også ser på andre tema i den rikhaldige menyen så sporer dette til kunnskapsinnhenting, noko som er vanskeleg å få til med dei aggressive angrepa frå dei som påberoper seg å sitte på alle løysingar så lenge ein har den kunstig framstilte kjemien til rådvelde. 

Ny statistikk viser ein gledelig auke i antall sertifiserte økologiske produsentar på verdsbasis. Auken er på formidable 400.000, frå 1,4 millionar til 1,8 millionar frå 2009 til 2010. Auken er først og framst merkbar i den såkalla tredje verda, kor effekten også er ein positiv forskjel i økonomien. India er eit godt eksempel der det i dag er godt over 600.000 sertifiserte produsentar. India er også det landet som mest har merka den negative effekten av det "moderne" kjemibaserte landbruket og leiglendingseffekten i høve til sortseigarane. Eg trur det vil presse seg fram ei nyorientering her i landet også, men det vil ta ei tid å snu oppfatningane i "støtteapparatet". Bøndene som fester lit til alle desse råda trur eg er lettare å motivere når bodskapen om berekraft, lokalt og globalt, vert lagt fram. Då vil totalpakken om lokalprodusert mat også bli lettare å selge til ei veksande gruppe av bevisste forbrukarar. 

Det er kanskje ikke uten grunn at økningen er så stor i India. I følge indiske myndigheter har over 182000 bønder begått selvmord i tidsrommet 1997-2007. Dette er ofte bønder som er blitt lovt gull og grønne skoger ved å gå over til sk. "moderne"landbruk, men som likevel har opplevt avlingssvikt, og som følge av det ikke har kunnet overholdt sine økonomiske forpliktelser. Se link:....http://www.i-sis.org.uk/farmersSuicidesBtCottonIndia.php 

De 200 millionene som er øremerket økolandbruket bør brukes på å utvikle enda bedre sprøytemidler og dyrkingsteknikker, slik at vi kan få mer mat ut av den begrensede dyrkamarka vi har i Norge. Ang. Mancozeb. Jepp, farlig. Derfor behandlingfrist ved bruk av dette. Har fremdelses ikke ført til massedød, slik økologene tror. Ellers så kan man vise til en Irsk underøkelse fra 1845 da potettørråte (som mancozeb forhindrer) tok livet av ca. en million mennesker (12 prosent av landet). Et lite hint om økologenes utopia? 

Og så skal økomarkedet i Norge overlates gratis til dansker og svensker?... De mottar også extra støtte til sitt økolandbruk. Veldig konstruktivt forslag! 

No trur eg ikkje historia vil gjenta seg, sjøl utan mankozeb, med den lavstatus poteta har fått i Noreg. No, derimot, skal potetbøndene lokkast til å produsere GMO-poteta Amflora på vårt verdfulle matproduserande areal i Noreg. Denne gong for å produsere stivelse for papirindustrien. Det er nok å lese dette: http://www.vkm.no/dav/1bd97fe9de.pdf---Dersom ein brukar tid på å lese dette dokumentet og fundere på dette ligg då framtida for det "moderne" landbruket her? Eller, er det ei framtid som leiglending som lokkar?---Der er berre ein garantist mot galskapen, økologien. 

Er det slik å forstå at spontanaborter og misdannaelser som Mancozeb mistenkes å forursake, skyldes slurv fra bondens side, temmelig tendesiøs påstand og til liten trøst for de familene som er rammet. 

hilmar j., nei Bondelaget sit nok ikkje roleg og ser på at svenske og danske økoprodukt skal fløyme inn over Noreg. Dei uttaler jamt og trutt at veksten i forbruk av økologisk mat skal baserast på norsk produksjon. Framtida ser lys ut når suget i marknaden også snart kjem til Noreg. 

Bondelaget trøkker hardere på bremsen, enn på gassen. De hausser opp dette med trygg norsk mat. Det som kan skje at de blir tatt på senga når forbrukeren gjennomskuer narrespillet og suget kommer for alvor, det tar tross alt to år å legge om til økologisk drift. 

I lys av behandlingen den konvensjonelt produserte maten får av økologene i media (med særs sviktende sannhetsgehalt) så bør det være et tidspørsmål før man lar økologene seile sin egen sjø. De lar ingen anledning passere hvor de ikke undergraver produksjonen av trygg og sunn norsk mat. Hilmar snakker om å overlate økomarkedet til danskene og svenskene. Hvorfor ikke? Så lenge det norske folk er klar over at økologiske produkter er en bløff, så skal det ikke være noen fare i dette. Men med økologenes utrettelige popaganda mot norsk konvensjonell mat , så er man indirekte med på å undergrave det noske landbruket, og åpner for stadig mer matimport. Hvis alle skulle produsert økologisk mat i norge, så måtte vi imortert mer, da produksjonen (og selvforsyningsgraden) ville gått ned. Kortreist mat? Neppe.  

Som økolog er eg ikkje ute etter å sverte nokon, eg prøver etter beste evne å målbere det som eg meiner er mest berekraftig. I dette ligg det også å sette ulikskapane på agendaen for at flest mogleg, i kjeden frå frå jord til bord, skal kunne gjere kvalifiserte val basert på kunnskap. Skulle diskusjonen stikke hol på eventuelle "mytar" om det eine eller det andre så må alle kunne leve med det. Så langt landar i alle høve eg ned på den økologiske sida der eg først og framst eliminerer risikoen for helseskader og miljøskader ved bruk av gift, der eg støttar opp om forbodet mot genetisk modifiserte plantar og der eg verdset fråver av hovudtyngda av e-stoff. Desse fråvera og forboda gjer til at økologisk mat på dette feltet har tilleggsverdiar utover det konvensjonelle. Det går ikkje å diskutere seg bort frå dette. 

Herr F. har ikke svart på om det er bondens slurv ved hantering av Mancozeb som er årsaken til oppståtte skader, men det er kanskje en del av omkostningene ved sk. moderne landbruk, vi må leve med, mager trøst for de som rammes...... 

Det er vel forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Som konvensjonell bonde går det an å være i mot GMO og kunstige tilsetningstoffer, samtidig som man skjønner at landbruket kan bruke planteværn og kunstgjødsel. Magnus: jeg har nok en stygg mistanke om at mange håndterer sprøytemidler litt uvørent når de blander på tanken - selvsagt er det er en fattig trøst for de om blir rammet. Ellers er det verdt å nevne at det er lavere forekomster av kreft blant bønder enn den generelle populasjonen. Synes du bør holde deg for god til å gjøre narr av de som lager mat til verden mens økologene leker landbruk. Den største effekten av konvensjonell matproduksjon er at verden ikke sulter. 

Det er bra at "frontane" evner å drive sakleg og konstruktiv dialog basert på eigne val. Frå min ståstad registrerer eg at etterpåklokskapen har ført til endringar, heldigvis til det betre. Likevel, framtida krev av oss at vi utviser føre var haldningar slik at vi i mindre grad treng vere etterpåkloke. Denne utviklinga tvingar seg også fram av andre årsaker, nemleg at den kjemiske verktøykassa er i ferd med å tømast, også lagra av naturleg fosfor. Då må der vere vedlikehald av den agronomiske erfaringa som gode økologar er tivinga til å ha, like det eller ikkje. 

Det er helt utrolig at herr F, i sin iver etter å forsvare kjemikalielandbruket, bruker sultproblematikken for å fremme sitt forstokkete syn, og samtidig ser helt bort fra de mange seriøse rapportene FN og andre uavhengige instanser har lagt frem de siste årene om økologisk landbruk sin rolle og muligheter for å skaffe mat der folk lever og bor. Flere linker er vist til tidligere i debatten. 

Magnus har heilt rett i sine mange kommentarer og ein kan konkludere med at pendelen for alvor har begynt å svinge for det konvensjonelle landbruket, frå å vere påstått faktabasert til mytebasert. 

Sultproblematikken er tydeligvis ikke reell i økoland. Du får heller prøve å overbevise den 3.verden om det (du vet, der de må gå ned ett måltid om dagen når prisene går opp og det som verre er...). FN har aldri sagt at økologisk landbruk er nøkkelen til å gi verden mat. Rapportene som du sikter til hevder at dette gjelder for små bruk langt unna eksisterende infrastruktur, og hvor økonomien tilsier at enda ikke kan tåle innsatsfaktorene til et konvesnjoenlt landbruk. Det FN derimot har hevdet er at verden må produsere mer mat i tiden fremover. Da spiller økolandbruket kun en marginal rolle av den enkle grunn at for hver mål som produserers økologisk, så produserer vi mindre mat. Enkel matte det der. Mye tyder på at du har lest rapportene med økologiske ønskebriller på. Det retoriske begrepet kjemikalielandbruket er forøvrig et artig. Kan vi kalle økolgoisk landbruk for hungersnødlandbruk? Lekelandbruk? Sultlandbruk? Steinalderlandbruk? Hva tror du? Ang myter vs. fakta, så er det vel fremdeles en myte at økologisk mat er sunnere, og at det økologiske landbruket er mer miljøvennlig. Samtidig så er det fremdeles et fakta at det ikke blir mat av det.... så hvem som har et dokumentasjonsproblem er et åpent spørsmål...  

Dei skildra "små bruk unna eksisterande infrastruktur" er likevl ikkje lenger unna enn at den kjemisk-/syntetiske agroindustrien maktar å slå kloa i dei. Leiglendingar ville dei då bli, til liks med dei som har klokketru på det såkalla "moderne" landbruket. Skylapper i studie av rapportar er mest vanleg i den "konvensjonelle" nisja. 

Økologisk landbruk er tuftet på fire etiske prinsipper: Helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet, og varsomhetsprinsippet. Å påstå at ikke økologisk landbruk kan fø verden må i beste fall skyldes mangelfull kunnskap på området, i verste fall bevisst forsøk på desinformasjon. At avlingene går drastisk ned ved brå overgang fra intensiv kunstgjødselbruk er ikke det minste merkelig. Viktigste forutsetningen for å opprettholde avlingsnivået ved økologisk drift er et rikt og aktivt mikroliv i jorda, som etter langvarig intravenøs tilførsel av lettløselig næring og dødelige kjemikalier, er satt ut av spill. Kjøring med tungt utstyr gjør ikke situasjonen bedre, et tema som heldigvis har blitt viet større oppmerksomhet i det siste. Bøndene og deres rådgivere, (også økologiske), har vært altfor opptatt av teknologien oppe på bakken, samt å beregne og måle uttak og tilførsel av næringssalter, at de har helt glemt at de virkelige verdiene er underjordisk, nettopp i form av mikrolivet, disse våre små hjelpere som utfører stort gratisarbeid, hvis vi bare legger forholdene litt til rette for dem. Et spørsmål til slutt: Hva skal vi gjøre mens vi venter på sikre bevis for at den massive kjemikaliebruken, ( ikke bare i landbruket), er uten skadelige virkninger på helse og miljø, fortsette å være forsøksdyr?.....  

At økologisk landbruk gir betydelig mindre avlinger er opplest og vedtatt. Ingen mangel på kunnskap, og definitivt ingen misinformasjon. Du er faktisk den første som har prøvd seg på å tilbakevise dette - og lykke til videre. Avlingsreduskjonen er et faktum selv hardnakkede økologer i vedgår, så unnskyld meg, den må du veldig mye lengre på landet med. Å prøve å selge inn etiske prinsipper kan man like godt gjøre med konvensjonelt landbruk. Skal vi se... " Konvensjonelt landbruk er tuftet på fire prinsipper. Helseprinsippet (like sunt og trygt som øko), matforsyingsprinsippet (lage mat til folket), rettferdighetsprinsippet (sørge for at vi lager maten i norge selv - ikke mulig med øko pga. avlingsnivået) og føre var prinsippet (grundig testing og dokumentasjon for plantevern). Og hva skal vi gjøre.... jeg tror vi slutter å lage mat jeg, mat er jo bevist farlig, alle som har spist mat, dør før eller siden. 

Sjølv om føre var prinsippet er uklart formulert når plantevern blir omtalt, så reknar eg det knytt til den kjemisk-/syntetiske verda. Testinga viser at innseksmiddel er breispektra og rammar også nytteindivida, soppmidla er breispektra og rammar også nyttesoppene, ugrasmidla er breispektra og rammar også nyttevekstane. I tillegg er dei fleste av stoffa helseskadelege for yrkesutøvaren. Men kva tel det i den kjemiske agronomien si teneste? Det er nok å klippe inn frå Mattilsynet sitt tilsagnsbrev til Bayer CropScience: ""Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at ved behandling av søknaden ble substitusjon for bruk i jordbær og i prydplanter vurdert. Av de relevante preparatene er Envidor 240 SC det preparatetsom har mest uheldige helseegenskaper, men på grunn av resistensfare ble det vedtatt å ikkesubstituere Envidor 240 SC. Dette vil tas opp til ny vurdering når nye alternativer foreligger. Et guidancedokument om hormonforstyrrende stoffer er under arbeid i EU, når dette foreligger vil spirodiklofen kunne bli tatt opp til ny vurdering."" Kvar ligg føre var prinsippet, i verneutstyret?