Ørlandmeieriet legges ned

Nok et anlegg finansiert av trekk i melkeprisen fra strevsomme bønder, er lagt ned. Nok et anlegg saneres og stenger muligheten til retrett fra gigantomanien som fjerner seg stadig mer fra bonden, distriktene og den opprinnelige samvirkeideen. Stadig mindre av omsetningen går til utbetalingspris til bonden. Medlemsdemokrati og bondemakt er redusert til noen få marionetter som holdes frem som alebi hver gang de store linjer legges. At nå styret i Tine velger å kommunisere til sine medlemmer via børsmeldinger gjennom Nationen, varsler nok hvilken retning som er utpekt for det som en gang var et bondeeid og bondestyrt samvirkeforetak. 

På hvilken måte fjerner dette vedtaket Tine fra samvirkeideen ? Gigantomani er å ha anlegg som det ikke er bruk for. Vedtaket ble gjort allerede i 2oo7,etter ei brei vurdering i organisasjonen,lokalt,regionalt og sentralt.Vi har visst at dette ville komme i lang tid.Det er Nationen som eventuelt har fått saken kommunisert via børsen.Medlemmene har fått saken på vanlig måte. Hvordan skal Tine kunne øke utbetalingsprisen,dersom bøndene skulle betalt for stor overkapasitet ? Når det gjelder Tines retning,så er den definitivt ikke mot børsen.Eierene er ganske så samstemt i sin holdning .Vi forblir nok både bondeeid,og bondestyrt. Det som er beklagelig i denne saken,er at Coop,som skal være samvirke,og forbrukerstyrt,velger å heller se til utlandet og storkapital,enn til Norge 

Endre Østbø forsvarer enhver beslutning som er tatt i samvirkeorganisasjonen. Han forsvarer det som kommunistene i gamle dager forsvarte kommunistiske regimer. Lite selvinnsikt og snur seg bort fra realitetene somikke passer med egen virkelighetsforståelse.. Jeg tror at de fleste ser at samvirkeorgansisasjonene ser at de ikke er styrt av bøndene, men av en liten "juniorelite" som har ødelagt mye det siste tiåret. (Denne eliten har skjønt at pengene ligger i samvirkeorganisasjonene og ikke i landbruket. Sutring på at coop ikke velger Tine kan han spare seg for. Når han avslutter med å henvise til utlandet og storkapitalen, så kan man jo spørre seg hva Tine er i Norge? Hva slags markedsmakt sitter dette inkompetente regimet som først bygger opp og så bygger ned basert på dagsformen sin. Endre er et supert eksempel på Tines nikkedukker som forsvarer enhver idiotisk beslutning med samme argumentasjon som du finner i Nortura eller Tines hjemmesider. Du burde kanskje lære deg at ikke alt du finner der er fakta på lik linje med at økonomi/regnskap ikke er noen eksakt vitenskap. God bedring 

Store ord med bred penn ! Du kan jo heller prøve å konkretisere hva du er uenig i. Det virker som om enkelte ikke er kommet over trassalderen.Av prinsipp er de mot alle forandringer. Heldigvis,er de fleste bøndene ikke enig.Enigheten om den linja som er valgt,er stor. Det er bare synd at enkelte er mer interessert i å slenge dritt,enn å debattere. Men det tar jeg som et tekn på at vedkommende har lite å fare med !  

Aldeles ikke imot forandringer Østbø. Hør bare. Kast sittende styre og erstatt dem med bønder som har lojalitet direkte til bonden og som erkjenner at det er penger i Tine, men at disposisjonene er feil. Etterbetal i første omgang en krone literen for å avhjelpe et akuttbehov for sterkere soliditet hos leverandørene og dermed sikring av fremtidige leveranser. Nedsett en kommisjon som går gjennom hvordan det var mulig gjennom ti år, med åpne øyne å ta et tap på over en halv milliard kroner på iskremspekulasjon i utlandet. Etterprøv tallene, følg kapitalflyten og se hvor det ble av pengene. Samme kommisjon går med kritisk blikk gjennom avtalene og rabattene som blir gitt til kjedene. Gi det nye styret i mandat å snu utviklingen som i en årrekke har hatt stø kurs med at stadig mindre del av omsetningen i Tine betales tilbake på utbetalingsprisen. Etabler en opptrappingsplan med årlig økning av utbetalingsprisen til etterslep er innhentet. Slank administrasjon, kraftig nedtrapping av veiledningstjenesten og fjerning av unødvendig byråkrati. Renover hjemmesidene til Tine der børsinformasjon ligger i tykke lag over formålsparagrafen. 

Nå får Tine leverandørene snart en rekordstor etterbetaling.Hvor stor den blir,avgjør melkebøndene sjøl i årsmøtet.Som du sikkert vet,betyr "første omgang" etter årsmøtet ihht ny samvirkelov.Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskapen.Nå er det lett å se at Tine ikke burde satset på Sverige.Men da det prosjektet ble påbegynt,så det annerledes ut..Det var pga at kjedene så for seg skandinaviske leverandører.Men det ble ikke slik.Hadde tilfeldighetene vært annerledes,kunne din konklusjon vært motsatt.En av fordelene med Tine,er at vi har evne og muskler til innovasjon og nyssatsning (slik som f.eks YT,som vi i fjor tjente kanskje 100 000 000 på ) Dersom vi ikke våger å satse,taper vi helt sikkert.Vi kan ta for oss hvilket som helst selskap, Orkla f,eks.Om det stort sett går bra,så blir det noen nedturer også.Men det går jevnt og trutt bra. Hvorfor skal vi kaste styret nå ? Resultatet er godt,meg bekjent har de ikke gjort noen brølere siden sist årsmøte ? Hylebonus og rabatter skulle jeg gjerne ha fjernet - men når andre bønder undergraver samvirkets markedsmakt,ødelegger de samvirkets muligheter til å bekjempe dette uvesenet. Har du sett reknskapstalla for 2010 ? Tror ikke det,fordi resultatet går opp,uten at salgsinntektene har økt tilsvarende.Det betyr at Tine har tatt inn på "slakken" Men i likhet med undersøkelser ellers i industrien,bla KLF, så har Tine samme problem som alle andre : Lønningene øker sterkere enn vi klarer å øke prisene. Børsmeldingene er ikke noe å gjøre vesen utav : Det er fordi det er pålagt i og med vår størrelse,og er pålagt å gi info til f.eks de som har gitt lån,eller vi har avtaler med. 

Merkelig at de fleste artikler ender i samvirkedebatt. Sjarmerende å se Mr. Tilrem så opptatt av melkebøndene sin økonomi og hvordan vi skal drive Tine. Syns også det er vittig å møte Q-bønder på butikken som er veldig opptatt av å få vite hvor godt resultatet til Tine ble i fjor. Og om vi vet noe om hvor stor etterbetalinga blir...  

Jeg synest bare det er fint,at andre leverandører er opptatt av samvirket.Det skulle bare mangle - de er avhengig av Tine og Nortura de og.Det som er synd,er at de ikke innser at vi alle hadde tjent på å utnytte de mulighetene vi har,til sammenå redusere kostnader i overkapasitet,kostnadseffektivitet,og ikke minst markedsmakt. 

Når du som melkebonde (?) blir ironisk og støtt av at jeg som kollega, men fra en annen driftsform tar deg i forsvar, da bør du gå en runde med deg selv og tankegodset ditt, Lea. 

He, he. Jeg blir ikke støtt. Er sjarmert over den enorme omtanken for oss samvirkebønder. Har selv ikke følt behov for at noen forsvarer meg, men takk for bryet. Har forstått at du er i mot samvirke, men jeg er ikke enig i at alt vi gjør i samvirke er i mot samvirketanken. Å legge ned et meieri som har 25% kapasitetsutnyttelse synes jeg som eier er helt fornuftig, ellers hadde jeg nok sagt i fra selv :-) 

Du har forstått feil, Lea. Jeg er for samvirke, men som et middel og ikke som et mål for bonden. Selv om du står frem som solid, så tror jeg ikke det er representativt for alle. Jeg tror det er mange der ute som trenger de kronene de kan få enten de bor i Rogaland eller Finnmark. Vi må nå over til en situasjon der bonden får ta større del av egen verdiskaping. Det kan bare skje ved at de som har beriket seg på bekostning av bonden må være beredt på å møte andre tider. Matkjedene skal gi fra seg den ublue delen av sin fortjeneste og bondens eget samvirke som har vendt seg uvaner, skal igjen begynne å fungere etter intensjonen. Den prosessen kan starte så snart at bonden har valgt seg tillitspersoner som er lojale og ikke lar seg manipulere av "apparatet" som tar imot dem allerede på første hjernevaskmøte. 

Det er vel ingen tvil om at TINE er en suksesshistorie. Bygd opp til ett av de beste selskapene i Norge. Dette pga dyktig ledelse og ansatte, og ikke minst takket være god tilgang på kapital. Jeg kan ikke si det samme om mitt eget gårdsbruk. Men hadde jeg kunnet redusert kostnaden til den største innsatsfaktoren fra ca 65% av totalkostnadene til ca 30% hadde det blitt plass til mange "nye" kostnader som f.eks. leid hjelp, renter og avdrag på investeringer i en moderne arbeidsplass, litt flere ferier enn den ene sydenturen på de 24 årene som bonde. I TINE har "kostnadene" til "kjøp" av melk fra produsentene blitt redusert fra ca 65% av totalkostnaden på begynnelsen av 90tallet til i overkant av 30% nå. Jeg ser at det er flere her som mener eierne av TINE vil få en rekordstor etterbetaling for 2010. Jeg vil nå vente og se hva som kommer på bordet før jeg feirer! Og mr Østbø, i et SA kan ikke årsmøtet øke den foreslåtte etterbetalingen fra styret. Om det er produsentene og eierne som direkte bestemmer etterbetalingen blir kanskje ikke helt korrekt lenger. I 2009 kjøpte TINE et svenskt ostefirma, hele kjøpesummen ble nedskrevet direkte slik at kjøpet gikk direkte på melkeprisen til eierne for 2009. En skulle tro at ledelsen vurderte investeringen så dårlig at den ikke kunne aktiveres. Det og de pågående høringen om egenkapital i TINE fører til at mine forhåpninger om en ekstraordinær etterbetaling er små. I de 15 årene fra 1994 til 2008 økte summen som ble utbetalt til produsentene for melka vi leverte med 32%, i samme tidsrommet økte TINEs kostnader med 150% ifølge TINEs egne årsmeldinger. SSBs statistikk for utviklingen av lønn for samtlige næringer i Norge i tidsrommet 1994 - 2003 viser en økning på 59%. Sammenligner man årsmeldingene til TINE for 1994 og 2003 ser man at lønnskostnadene i de 10 årene økte med 105%, altså en økning i TINE på nesten det dobbelte av økningen i resten av næringslivet. TINE har redusert antall meieri de seneste årene fra rundt 120 til vel 40. Antall ansatte er blitt redusert fra ca 6000 til ca 5600 i samme tidsrom. Det er vel dette enkelte såkalte samvirketro tjenere vil fortsette å beskytte. Skal jeg som produsent og eier i TINE ha forhåpninger om en inntekt på linje med resten av befolkningen i dette landet bør jeg nok bli passivt medlem i en samdrift og prøve å bli valgt i ett toppverv i landbrukssamvirket!! Men det er det vel liten sjanse for, hvis man leser diverse artikler i landbruksaviser kan det se som om bønder ikke er "bra nok" til verv i samvirke lenger, hvistnok er det bedre å se etter tillitsvalgte blant deltidsbøndene som i de fleste tilfeller har en langt bedre utdannelse enn heltidsbønder. Også merker jo ikke deltidsbøndene så mye til dårlige produktpriser heller! Da blir jo ikke resultatet til eierne så viktig heller med deltidsbønder i styret. Når det gjelder YT så jeg i en notis i en avis at TINE hadde tjent ca 70 mill(det kunne se ut i notisen som det var bruttoinntekten, vi får håpe det var feil og at det var nettoinntekten som var på 70 mill.) på YT i 2010, mon tro hva kostnadene har vært? Lanseringen i Vancouver var vel ikke gratis vil jeg tro. I likhet med Diplomis i Sverige og Danmark er det vel ikke mye melk fra eierne i produktene som blir solgt.  

I den perioden som sammenliknes,er det store forandringer i reknskapsføringen. Jeg får melkeprisen til å bli 52% av totalkostnaden i 1994,med dagens måte å rekne på. Likeledes sammenliknes lønnskostnader frem til 2003.Ta med de siste årene,så forsterkes den utviklingen,ytterligere.Det er da bøndene som har flertall i styret fremdeles.Så vi får se hva det blir til med disposisjon av årsoppgjør. Vi kan helt sikkert effektivisere mere i administrason fremover.Men starten på denne diskusjonen,var jo nettop at innlederen kritiserte Tine for å redusere kostnadene !  

Hvis en ser på hvor stor andel av totalomsetningen TINEs utgift til å "kjøpe" melk fra produsentene for i 1994 og 2007 blir nok mine anslag riktig. Forskjellen på 94 og nå er melkemegden som "kjøpes". ca 1,8 mld liter da og 1,4 mld liter nå. I 2008 og 2009 går det litt bedre og andelen av omsetningen til å kjøpe melk for øker litt. Vi får håpe den trenden fortsetter og øker for det kan ikke være noen tvil om at produsentene må ha ett skikkelig løft i økonomien nå. Kritikken på nedleggelsen går vel akkurat på historien til TINE. Det virker som nedleggelsen av meieri fører til dårligere resultat for eierne. Bortfallet av arbeidsplasser på "golvet" i meieriene i distriktene blir erstattet av personell sentralt med mye høyere lønnskostnader ser det også ut som, når rasjonaliseringen av meieri ikke fører til redusert arbeidsstokk i TINE av betydning. Er det dette vi som produsenter og eiere vil? 

Jeg lar meg imponere over regnekunnskapen til Østbø. Her kommer han frem til et svar som er perfekt. Han inflasjonsjusterer, korrigerer med endring i regnskapsføring, sammenlikner med lønnskostnader og justerer for kjøpt melkemengde. SSB ville brukt relativt lang tid på å regne seg frem til dette. Østbø gjør det i fjøset. I mitt hode er østbø en av de største kverulantene som opptrer i bondebladet og jeg synes virkelig synd på de som må møte østbø i bondelagsmøter og organisasjonsmøter. Ingen vet bedre enn han, ingen kan motsi han og alt han sier er kvalitetssikret i fjøset. Det eneste som er sikkert er at skråsikre mennesker ikke kommer noen vei og jeg håper virkelig at Østbø ikke har hatt verv av viktighet. En ting er sikkert forretningsmodeller endrer seg over tid. Hvis det ikke er rom for å diskutere dett og hvis alle som er uenige eller er kritiske til samvirketankegangen ikke har forstått noen ting, så åpner ikke østbø for diskusjon. Jeg hadde satt stor pris på at Østbø trakk seg fra debattsiden. Det hadde vært det beste for alle parter! Klarer du det Østbø? 

Jeg er enig i det du sier Østbøluringen, men jeg ønsker at Østbø fortsetter på debattsidene. Han er en av de viktigste korrekturene vi har i den prosessen som den norske bonde nå må i gjennom. Både oppgjøret med seg selv og sin servilitet, blåøydheten overfor det faktum at vi blir utnyttet til og med av våre egne, noe som i seg selv, tradisjonelt er vanskelig å erkjenne. Sist, men kanskje den aller viktigste misjonen som Østbø har, er at han bedre enn noen presenterer et tankegods som ikke er uvanlig å finne hos våre tillitsvalgt, og som gjør at vi ikke kan ha noen forhåpninger om bedring av økonomien i vår næring. For å holde seg til sak, så er det holdningen som Østbø presenterer vi må til livs og ikke personen. Jeg tviler ikke på at hans intensjon er bra. Det er overmåte viktig at det i alle sammenhenger der bønder velger sine tillitspersoner, at de avkrever lojalitet tilbake, direkte til bonden. I tiår etter tiår har våre tillitsvalgte i samvirkeorganisasjonene, på sitt første møte, de såkalte hjernevaskemøtene, blitt debriefet til at lojaliteten først og fremst skal gå til organisasjonene. Problemet er bare at organisasjonene i stadig økende grad lar være å returnere lojaltitet til bøndene. Nå må bøndene ta vare på seg selv og sine interesser og det gjør man best ved å sette krav til organisasjonene sine. Det vil paradoksalt nok på sikt berge både bonden og organisasjonene. Først når vi har fått styring med organisasjonene igjen , kan vi ha håp om å ta opp kampen på de andre frontene der våre fortjenestemarginer forsvinner. Til denne prosessen trenger vi fagforeningstyper i tillitsapparatet, folk med bein i nesen, stayerevne og bevissthet i forhold til de mekanismene som råder. Vi trenger mange av dem og vi trenger dem med en gang. Gjør derfor lojalitetsspørsmålet til hovedsak. Start på neste møte. 

Debattsidene på nettet må vera opne.Der har Tilrem eit godt poeng.Sensur er det nok av frå før i bladavisene.Dette er dei av oss som har "feil" meiningar vane med frå før av. 

Nei,jeg kan nok ikke holde kjeft.Jeg er en av dem som i lang tid har irritert med over all overdreven kritikk angående samvirket.Jeg forbauset meg over at ikke andre,som var valgt tok til motmæle.Til slutt innså jeg at når ikke andre gjør det,så får jeg gjøre det sjøl. Jeg mener jeg hverken er blåøyd eller" lojal".Jeg skal gjerne kritisere også.Men da ønsker å være litt mer konstruktiv enn flere her.Men akkurat nå mener jeg at kritikken som kommer frem på disse sidene ofte er ganske så unyansert. Verden er ikke så enkel som at det bare er å si opp noen sjefer,kaste styret,så skal allt bli vel. Til denne saken : Larssen har sannsynligvis ikke med alle inntektene i 1993. Jeg har prøvd å efterrekne,men finner ikke Tine BA fra 93.I fra 97,er melk ca 50 % av omsetningen,og synker gradvis frem til 2006.Larssen har et viktig poeng,men det er ikke så stort som hans tall viser,da han sluter i 2003 i sammenlikningen med annen industri. Det er heller ingen direkte sammenheng mellom nedleggelse av meierier,og økning av administrasjon.Blir det færre meierier å styre,skulle det også blitt færre administrater. I de diskusjonene jeg har deltatt i,har jeg prøvd å få frem fakta.Det som undrer med er at når dere som er så skråsikre blir møtt med fakta,så blir dere enten sur eller storkjefta. 

Det er godt at slike som deg Endre Østbøe ikkje held kjeft,men det er ikkje sikkert samvirke er tente med det.Me er nok mange som eingong har vore der du er no,men som har blitt nøydde til å ta innover oss korleis samvirke faktisk er blitt. 

TINE hadde ca. 9 milliard i inntekter fra driften i 94, at de administrerte over 1 milliard i tilskudd fra staten har ingen ting med inntekter å gjøre. de betalte ut over 6 milliarder for vel 1,8 milliarder liter melk. REGN Østbø! SSBs lønnstatistikk fra tiåret 1994-2003 som jeg viser til gjøres visst bare hvert 10. år Vi får se i 2014 hva det blir da. Jeg ahr tatt opp problemstillingen flere ganger med folk i styrende organer i TINE, ingen har enda kommentert faktiske feil. En kommentar fra TINE er at tallene ble brukt feil?? 

Tilskuddene i Tine du viser til,er en del av jordbruksavtalen,og således våre.Reknskapet er anbefalt av revisor,og godkjent av årsmøtet.Da får vi forholde oss til det Alle inntekter tatt med,får vi 56 % av totalen utbetalt for melk.I takt med utfasingen av Riksoppgjøret,går det ned til 5i,3 % i 98.Deretter rimelig konstant utvikling. 

Klart tilskuddene er våre,men her er det snakk om driftstillegget som ble utbetalt hver måned på melkeoppgjørene på nittitallet. Nå kommer det direkte til bonden fra SLF to ganger i året derfor er det riktig å holde driftstillegget utenom i denne sammenligningen. 

Det er utgående beløp i "femte kolonne" i regnskapet , med verdi fra 30 sølvpenge pr person og oppover som først og fremst står i veien for en bedre utbetalingspris. 

Larssen ; Du har helt rett,men du glemmer å trekke fra tilskuddsbeløpet i meirioppgjøret hver mnd ! Dersom noen vet om en "femte kolonne i reknskapet",så synest jeg de skulle orientere oss og kontrollkommiten om det.Slik skal vi ikke ha ! Dersom noen vet om slikt,og ikke sier ifra,er de også femtekolonnister !