Forbereder seg på Tine-eldrebølge

«Kampen om kompetansen» er hva Eirik Selmer-Olsen, Tines direktør for forskning og utvikling (FoU) kaller det. Den kampen er utfordrende allerede i dag, og i framtida vil det bli enda mer rift om folk med rett og nok kunnskap.

Hos Tine går mange av dem med tung meierifaglig kompetanse av med pensjon i løpet av få år. I 2010 er 788 av de ansatte i Tine BA og ute i meieriselskapene 58 år eller eldre. Fram mot 2020 vil omtrent 1100 gå av med pensjon. I dag arbeider det 5700 personer i Tine, inklusive datterselskaper.

- Vi arbeider veldig målrettet, og vi ønsker å bygge kompetansen inn i framtida. Samtidig vil framtida også kreve annen kompetanse, for det vil bli endrede behov. Det er definitivt et behov for flere kandidater, særlig sett i lys av at også TINE vil møte eldrebølgen, sier Selmer-Olsen.

Dagens volum for lite

De siste årene har det vært stabil søknad til studiene matvitenskap og husdyrvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Samtidig ser både matindustrien og UMB at det er behov for at flere unge velger å ta slik utdanning.

- Antall søkere og opptatte studenter ligger nå på et nivå som vil være for lavt til å dekke framtidig behov for kompetanse, basert på de signaler vi får fra industrien, sier Siri Eikrem Skottland, markeds- og informasjonsrådgiver ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Hun synes det er flott at industrien signaliserer at det er et godt jobbmarked, og at dette er viktig for å sikre rekruttering og for studentenes motivasjon underveis i studiet.

- Men uten en betydelig økning i søkermassen klarer vi ikke å utdanne nok fagfolk til et nivå som stemmer bedre med industriens etterspørsel i årene som kommer.

Rådgiving lokker

Maria Risdal (24) fra Sandnes tar en master i husdyrvitenskap, mer spesifikt innenfor drøvtyggerernæring. I sommerens beitesesong begynner hun å samle inn data til sin oppgave som skal handle om metanproduksjon hos kuer.

- For meg er det viktig å få en jobb der jeg har mye kontakt med primærprodusentene, og da kan en rådgiverfunksjon være aktuell. Nortura og Felleskjøpet er aktive overfor studenter ved husdyrvitenskap, og undervisning og forskning er i stor grad flettet sammen. Masteroppgaven kan være inngangen til den første jobben, sier hun.

Masteroppgaven til matvitenskapstudent Mona Elise Brede (27) fra Snåsa omhandler ost. Nærmere bestemt «undersøkelse av utvalgte melkesyre- og propionsyrebakteriers probiotiske potensial, og egnetheten til ost som overføringsmedium for probiotiske bakterier».

- Den er en liten del av et større prosjekt omhandlende sunn ost, og jeg håper og tror at Tine vil være interessert i det jeg kommer fram til, sier Brede.

Hun har odel på en gård, men selv om hun har muligheten, er det ikke sikkert at hun skal overta drifta av den.

- Det er derfor mer aktuelt for meg å jobbe i for eksempel Tine eller Mattilsynet enn å bli bonde, i hvert fall i første omgang. De gir også mulighet til arbeidsplasser ute i distriktene, slik at folk kan bo spredt.

Gårdsdrifta først

Lars Udahl (25) fra Vestre Toten studerer matvitenskap. Han synes Tine har mange interessante jobber, spesielt ute på bygda der det meste av de meste av osten produseres.

Selv kan han tenke seg å jobbe med småskalaproduksjon av meieriprodukter.

- Det er mange som ønsker å drive småskalaproduksjon og få til meget gode produkter. Nisjeprodusentene trenger innspill og kunnskap som de selv ikke sitter på, og der kan en slik utdannelse være nyttig, sier Udahl.

Hans masteroppgave dreier seg om kvalitet på blåmuggost, og Tine støtter ham på flere områder med erfaring og kunnskap.

- Uten Tine hadde det ikke blitt noe av oppgaven.

Når han er ferdig med mastergraden, skal han ta over gården hjemme, der det drives økologisk melkeproduksjon.

- Til å begynne med må jeg nok konsentrere meg om gårdsdrifta, men på sikt ønsker jeg å kombinere det med å hjelpe småskalaprodusenter og samtidig tilegne meg mer kunnskap. Egen produksjon er heller ikke utelukket.

Alle tre roser lærerkreftene på UMB for å være tilgjengelige og for å vite hva næringslivet etterspør slik at studiene kan kobles mot arbeidsvirkeligheten som følger senere.

Samtidig er de trygge på at så lenge en kandidat har et godt nivå på grunnkunnskapene, så er det arbeidsgiver som sørger for at man får spisskompetanse.

Ingen av de tre frykter å stå arbeidsledige i framtida, og Brede har lagt på minnet noen motiverende ord fra en professor om at behovet for kunnskap om mat alltid vil være der.

- «Det blir aldri umoderne å eta.»

Eget trainee-program

For å imøtekomme framtidas utfordringer har Tine et trainee-program med seks studenter årlig, der majoriteten kommer fra UMB.  

- De rekrutteres til Tine rådgivning og FoU. Vårt mål er at disse skal bli nye ledere eller kompetansefolk i Tine. Vi har også annet samarbeid med UMB som inkluderer forelesninger, ekskursjoner, kunnskapsoverføring og delfinansiering av prosjektoppgaver og masteroppgaver.

Det mest prekære behovet mener Selmer-Olsen er fagpersoner som kan koble prosesskunnskap og automasjon med matkvalitet.

- I framtida blir det veldig mye mer automatiserte anlegg, men kandidatene må samtidig kunne noe om trygg mat. Før var kandidatene mer generelle, men behovet har nyansert seg en del.

Store kunnskapsbehov

Selv om ønsker fra både kjeder, forbrukere og Tine selv handler mye om innovasjon og nye produkter, understreker Selmer-Olsen (bildet) at det er viktig å ikke glemme oppgaven til Tine rådgivning aller først i verdikjeden.

- Der er både husdyrfag og matvitenskap relevante fag for å sikre riktig fôring og husdyrernæring. I Tine Rådgiving er også kunnskap om landbruksbygninger, atferd hos dyra, drift og produksjonsøkonomi viktige.

Selmer-Olsen ser dette som ulike arenaer som er gjensidig avhengig av hverandre, og Tine er avhengig av folk med kunnskap om både matvitenskap og husdyrfag.

- Å drive med matproduksjon tidlig i primærleddet eller i foredling er noe av det viktigste man kan drive med. Matvarekrisen i verden er en realitet som viser alvoret. Matvitenskap og husdyrfag er to veldig spennende og komplimenterende disipliner i en utfordrende verdikjede, der det er et stort behov for kunnskap i framtida.