Tine øker betalingen for melka

Med bakgrunn i de gode resultatene for 2009 vil konsernstyret i Tine foreslå for årsmøtet en samlet etterbetaling på 27 øre for 2009.

Av dette er 8 øre betalt som forskudd i løpet av året, mens de resterende 19 ørene blir utbetalt nå i vår. Gjennomsnittlig utbetaling fra Tine Råvare i 2009 var 4,07, slik at samlet melkepris for 2009 blir 4,34 kroner, en økning på 43 øre fra 2008.

7 prosents økning

Tines omsetning i 2009 var 18,9 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra 2008. Omsetningsøkningen skyldes primært økt råvarepris på melk, ordinær prisvekst, oppkjøp høsten 2008 og valutaeffekter knyttet til den internasjonale virksomheten.

Årsresultatet ble 674 millioner kroner etter skatt, mot 375 millioner i 2008. Hovedfaktorene bak den positive utviklingen er kostnadsfokus, god innovasjonstakt og økt salg.

Driftsresultatet for Tine-gruppa ble 911 millioner, en økning på 291 millioner kroner fra 2008. Driftsmarginen var 4,8 prosent mot 3,5 prosent i 2008.

- Tine har gjennom et aktivt arbeid på kostnadssiden lykkes med å bedre resultatmarginen for 2009. Dette er kontinuerlig arbeid som med store og mindre grep gir resultater på sikt, sier konsernsjef Hanne Refsholt.

Reduserte reise- og administrasjonskostnader, mindre bruk av eksterne konsulenter, mer effektiv logistikk og moderate lønnsoppgjør er faktorer som har bidratt til forbedringen.

Styrker egenkapitalen

Investeringsplanene framover er omfattende, og Tine investerer nå mer enn de avskriver hvert år. Egenkapitalandelen er styrket i løpet av året, fra 45,4 prosent ved utgangen av 2008 til 47 prosent ved utgangen av 2009.

- Investeringene framover krever at vi styrker egenkapitalen, men per i dag ser vi ikke behov for å hente friske midler fra eierne, som for eksempel gjennom individuelle innskudd av egenkapital. I stedet må vi bruke deler av overskuddet til å styrke egenkapitalen, og ambisjonen er å hvert år sette av minst 250 millioner kroner av overskuddet til å forbedre egenkapitalen. Det må vi gjøre i fem, seks år framover, og i 2009 satte vi av 281 millioner kroner. Vi tror på å være forutsigbare og ta dette over tid, sier Jørn Spakrud, konserndirektør for økonomi og finans.

MER TIL BONDEN: Overskudd gjør at konserndirektør Jørn Spakrud og Tine både kan øke utbetalingsprisen og bygge egenkapital. 

I fjor høst var han på mange områdemøter for å informere om nettopp denne modellen for bygging av egenkapital. 

- Vi vurderer også de finansieringsmulighetene som samvirkeloven gir rom for, som et etterbetalingsfond og medlemskapitalkonto. Men innskuddene der skal ikke komme fra ekstra innbetalinger fra eierne, de skal komme fra overskuddet til Tine.

Jarlsberg holder stand

Veksten i forbruket var totalt sett god i de kategoriene der Tine er representert. For Tine bidro spesielt Biola, yoghurt og matlagingsproduktene til veksten.

Mengden søtmelk solgt i norsk dagligvare økte ifølge Nielsen Scantrack med 1,3 prosent i fjor. Tines egen vekst i søtmelksalget var 0,5 prosent.

På juice møtte Tine sterkere konkurranse i 2009. Dette medførte en nedgang i juicevolumet på 13 prosent og en halvering av driftsresultatet for datterselskapet Fellesjuice, fra 15 til 7 millioner kroner.

Totalmarkedet for harde hvitoster vokste med 3,8 prosent, men dette er samtidig en kategori der handelens egne merkevarer (EMV) har gjort det bra.

- EMV på hvitost økte 27 prosent fra 2008 til 2009, mens vi har hatt en vekst for hvitost på 1 prosent. Det høres lite ut, men utgjør likevel 195 tonn mer Norvegia og 161 tonn mer Jarlsberg, sier Refsholt.

På innovasjonssiden viser også lakseproduktet SALMA i datterselskapet Salmon Brands en positiv utvikling i 2009, med en volumøkning på 135 prosent. Salgsveksten er størst i norsk dagligvare, men eksporten viser også økning, spesielt til Sverige og Frankrike.

Til tross for finanskrisen og at merkevaren er posisjonert i premiumsegmentet, klarte Jarlsberg å beholde sin sterke posisjon i det amerikanske markedet. Mens utviklingen i det europeiske markedet for ost var utfordrende i 2009, bidro kjøpet av Wernersson AB i Sverige og Ilchester Cheese Company Ltd i Storbritannia til at salget av Jarlsberg vokste både i England, Sverige og Danmark.

- Tine har i dag 15 prosent av sin omsetning utenfor Norge, og det utgjør 2,7 milliarder kroner. Ost utgjør 2,3 milliarder av dette. Jarlsbergs posisjon som en ledende internasjonal merkevare bidrar sterkt til det, sier Refsholt.

Har solgt svensk is

Diplom-Is AS opplevde en reduksjon i omsetning og resultat for 2009 på grunn av den dårlige sommeren.

Ved fjorårets årsmøte i Tine var det en gjenganger fra talerstolen at tålmodigheten med Diplom-Is i Sverige var slutt. Denne virksomheten hadde i 2009 et negativt resultat på minus 87 millioner kroner mot minus 42 millioner i 2008.

8. februar i år ble virksomheten solgt tilbake til forrige eier Anders Müntzing. Tine anser at salget vil frigjøre ressurser for Diplom-Is AS til å fokusere sterkere på det norske og det danske markedet. I Danmark selges Diplom-Is ikke i dagligvarebutikker, men i ulike nisjer som isbarer, fornøyelsesparker og lignende.

Tine BA har nå 44 anlegg, inklusive terminaler. Sju anlegg er besluttet nedlagt, mens det skal satses nytt på tre anlegg.

Nytt anlegg på Jæren skal være klart i 2011. Anlegget på Kalbakken i Oslo skal få en terminalutvidelse, og i Verdal skal Tine-anlegget utvides i to etapper, der formålet er økt satsing på fett og tørkede produkter.

Tine har også sikret seg ei tomt på Flesland i Bergen, men bygging der skjer ikke før de tre nevnte anleggene er ferdigstilt.