TAR TID: En del internasjonale råvarepriser har steget kraftig i 2009, men det tar tid før forbrukerprisene blir påvirket i en del land. Dette er en Lidl-butikk i Frankrike. (Arkivfoto: Arne Åsen)

Norske priser økte mest i Skandinavia

Mens matprisene steg med 2,9 prosent i Norge i fjor, falt de tilsvarende i Danmark. Men økte råvarepriser internasjonalt kan gjøre at danske priser stiger mest i år.

Sakte, men sikkert oppover. Det er den veien vi er vant til at prisene i butikken utvikler seg. Men danske forbrukere opplevde i fjor at matprisene falt tre prosent. I Sverige steg de med beskjedne 0,7 prosent.

I Norge økte de med 2,9 prosent. Norge var dermed det eneste landet i Skandinavia der matprisene økte mer enn konsumprisindeksen i fjor.

Uvanlig nedgang

- Det er spesielt at prisene går nedover, sier Johanne Kjuus ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

- Men Sverige, og særlig Danmark, ble i større grad enn Norge påvirket av de internasjonale prisøkningene på råvarer i 2007-2008. Forbrukerprisene økte veldig mye i Danmark i 2008. Dermed er det naturlig at de har noe prisreduksjon nå, sier hun.

16,6 prosent opp

At Danmark er tettere linket til internasjonale råvarepriser enn Norge, kan gjøre at danske priser kan stige raskere enn norske det kommende året.

En del internasjonale råvarepriser har nemlig steget kraftig i 2009.

Prisen på soya gikk opp med 27,4 prosent, mens prisen på svin, storfe og lam økte med henholdsvis 15,2 prosent, 14,2 prosent og 7,9 prosent. Sukker, kakaobønner og appelsiner gikk opp 57,6 prosent, 45,4 prosent og 33,1 prosent.

Totalt økte de internasjonale råvareprisene 16,6 prosent.

Billige penger

Christopher Harlem, administrerende direktør i Harlem Food, forteller at det er sammensatte og varierte forklaringer på hvorfor de ulike råvarene har steget så mye i pris.

Finanskrisen har også spilt inn.

- Det var ekstremt lave renter i 2009. Penger var billig. Hva skulle man gjøre med dem? Man ville ikke nødvendigvis legge dem i eiendom eller aksjer, sier han, og forteller at mange da så til råvaremarkedet.

Kina og dollar

- Mange aktører har ikke tatt inn over seg Kinas rolle i råvaremarkedet. De kjøper mer og mer råvarer hvert år. Et eksempel er at de kjøpte 25 prosent mer mandler fra California i januar 2010 enn i januar 2009. De kjøper opp landområder, produsenter og kontrakter, forteller Harlem.

- Et annet moment er redselen for en svekket dollar. En av de bedre forsikringene er da å handle med råvarer. Når dollaren svekker seg, blir råvarer historisk sett dyrere. Grunnen er at de blir handlet i dollar. Når dollaren blir billig, kan råvarene bli dyrere. Når dollaren blir dyr, blir råvarene presset ned i pris. Et eksempel: Thailenderne får betalt i dollar, og må veksle om til bath. Når dollarkursen går ned, sier thaiene at de skal ha sine 100 bath, uansett, forklarer Christopher Harlem.

Kan stige i Danmark

Når prisene på råvarer stiger internasjonalt, tar det tid før forbrukerprisene blir påvirket. Det er treghet i systemet, forklarer Johanne Kjuus.

Tollbarrierene og målprisene i Norge gjør at de internasjonale prisene bare i beskjeden grad påvirker prisene i butikkene våre.

Nabolandene våre blir mer direkte påvirket.

 - Jeg kan ikke spå, men det kan hende de internasjonale råvareprisene vil slå ut i økte matpriser i Danmark, sier Johanne Kjuus.

Nøkkelord: Forbruker

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Horva 2010

Gallerier

Vis alle
Matstreif 2009
Matstreif 2009 (18 bilder)
Egertorget Matfestival 2009
Egertorget Matfestival 2009 (18 bilder)
Politisk kokkekamp
Politisk kokkekamp (35 bilder)
Fruit Logistica, Berlin
Fruit Logistica, Berlin (31 bilder)

Mest kommenterte

Roar Grødeland vart "Årets unge bonde"

Svineprodusent Roar Grødeland frå Klepp i Rogaland er kåra til «Årets unge bonde 2010».

Markedet forsvant for økopoteter

Et prosjekt skulle sørge for at produksjonen av økologisk potet gikk opp. Men så forsvant markedet.

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

Økovekst i Coop Norge

Coop-butikkene solgte økovarer for 240 millioner kroner i 2010, en vekst på 4 prosent.

Mest lest


Investerer 18 millioner i fruktbarhetsforskning

SpermVital as skal investere 18 millioner kroner de neste tre årene for å videreutvikle en teknologi…


Provosert over kompetanseuttalelser

Erik Fløystad, fylkesleder i Aust-Agder Bondelag, er oppbrakt over uttalelsene til professor Karen H…


Fryktar at Hordaland vert utan meieri

Fylkesutvalet i Hordaland fryktar at Tine kan koma til å leggja ned meieridrifta i Hordaland, og at …


Stygge tall for FK Rogaland Agder

Underskudd på godt over 100 millioner kroner i Felleskjøpet Rogaland Agder, selv om kjernevirksomhet…


- Samvirke må ta kontakt med de unge

Samvirke må være mer offensive, og troppe opp på gården når de vet at det er et generasjonsskifte på…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

TREFFPUNKT: Storfekafeane er eit fagleg og sosialt treffpunkt for Nortura-eigarar som driv storfeproduksjon. Her frå Nortura Forus,  til venstre Arnstein Røyneberg og Arne Rege, til høgre Åsgeir Åsland og Kjetil og Hege Nilsen. I februar er det igjen duka for storfekafe på dei tre Nortura-anlegga i Rogaland.

Suksess for storfekafear hos Nortura i Rogaland

I Rogaland har Nortura stor suksess med sine storfekafear, som regelmessig vert arrangert på dei tre anlegga på Forus, i Egersund og Vindafjord.

SpermVital investerer 18 millioner i forskning

Vil ha veterinærene mer synlige

Investerer 18 millioner i fruktbarhetsforskning

Vil styrke miljøinnsatsen i landbruket

Matjorda i Tyskland bygges ned

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.