Over 80 prosent forbinder tradisjonsmat både med høy kvalitet og god smak. Nesten like godt skårer tradisjonskosten på honnørordet naturlig. 72 prosent er enig i at dette er på sin plass.

Dette er blant resultatene i en undersøkelse utført av Synovate, på oppdrag av opplysningskontorene i landbruket, der 526 nordmenn over 15 år ble spurt om sine holdninger til tradisjonsmat.

God kvalitet, god smak, sikker og sunn går igjen som attester i flere land, framgår det av internasjonal undersøkelse av tradisjonsmat i seks land i Europa, der Nofima Mat deltok.

På en skala med 1 poeng som lavest og 7 som høyest, fikk tradisjonsmat 5,8 i gjennomsnitt. Spania lå høyest på over seks poeng og Norge lå midt på treet.

Noe er særnorsk

Ulike svar nasjonene i mellom kan ha å gjøre med at oppfatningene om hva som er tradisjonsmat varierer fra land til land, og at nordmenn - sammen med polakker - forbinder begrepet mye med mat knyttet til høytider og visse sesonger. Norsk tradisjonsmat knyttes også mye til landsbygd og bondegårdstradisjon - ikke minst meieriprodukter.

I andre land kan tradisjonsmat for eksempel forbindes med frukt og grønt, pasta eller brød og også med enkel dagligkost.

Til gjengjeld skilte Norge seg ut med særlig høy poenggiving for mattrygghet og stabil kvalitet.

Aksepterer litt forandring

Den internasjonale undersøkelsen er et ledd i prosjektet Truefood, som står for Traditonal United Europe Food. Dette foregår i 16 land og handler om å innføre fornyelse i tradisjonsmaten for å kunne opprettholde dens konkurranseevne i et moderne, globalt matmarked.

Her viste resultatene, ifølge Margrethe Hersleth ved Nofima Mat, gjennomgående aksept hos forbrukerne både for reduksjon av fett, salt og sukker. Men det var bred enighet om at en må være forsiktig med å gå så langt at endringene endrer smak, form og farge.

Mer bruk av økologiske råvarer, flere produktvarianter opprinnelsesmerking og nye pakninger som bevarer kvaliteten, ser forbrukerne også positivt på. Frossenvarer, nye salgskanaler som nettsalg og «unaturlige» ingredienser, som for eksempel omega-3, møter derimot en viss skepsis når det er snakk om tradisjonsmaten.

Kun hjemmelaget...eller?

Undersøkelsen til Synovate og Nofima Mat kommer også inn på hvilke kriterier som egentlig gjør mat til tradisjonsmat. I Synovate-materialet er de to klart sterkeste momentene i definisjonen at den er norsk og hjemmelaget eller i det minste tilberedt fra bunnen. Halvfabrikata godtas bare i en viss grad, og er maten kjøpt ferdiglaget, er det bare en liten minoritet som går med på at den er ekte tradisjonskost.

Dette forhindrer likevel ikke at Norge i den internasjonale undersøkelsen framstår som det landet der forbrukerne i størst grad aksepterer at tradisjonsmat også kan være industrielt framstilt.

Det er kanskje greit for stadig flere at rømmegraut er noe fra Tine som en varmer opp i en fei.