Skuffa og frustrert over Nortura

Sist uke kom den endelige beskjeden:

> Nortura legger ned fabrikkene på Sortland, i Ålesund og i Haugesund, og nesten 500 medarbeidere mister jobbene sine.

Nortura samler alt slakt fra Troms og nordre deler av Nordland i Målselv. På denne måten skal konsernet spare 11,5 millioner kroner hvert år.

Nedskjæringene er nødvendige for å rette opp den alvorlige økonomiske situasjonen konsernet er i, sier ledelsen i Nortura.

Kjøper oss ut

- Jeg stiller nå et stort spørsmålstegn med Norturas rolle som markedsregulator. Vi kjøper oss ut av mottaksplikta vi har. Dette er noe helt nytt. Jeg er grunnleggende uenig med dem som mener dette kan sammenlignes med anlegget i Malvik. Det er vi som har mottaksplikta. Vi gjør oss helt avhengige av leieslaktavtalen med Horns slakteri i Lofoten, men dette har vi ingen kontroll på, uansett hvor mange kontrakter vi har, sier Else Norheim, og legger til:

- Hva sier staten til dette? Er det slik vi skal praktisere mottaksplikta i distriktene? Nortura blir nødt til å regne med en viss overkapasitet i perioder på slakterianlegg i distriktene. Jeg føler egentlig at samvirke er på vei til å forlate oss, til fordel for de store produsentene i sentrale strøk, sier Norheim.

Lytta ikke

- Vi forstår godt alvoret i situasjonen, men vi er likevel veldig skuffa fordi vi ikke nådde fram med argumentene våre. Mange er sinte og oppgitte. Det handler om dyrevelferd og transporttid, viktige arbeidsplasser i distriktene og framtida for landbrukssamvirke, sier hun.

Else Norheim tror ledelsen hadde bestemt seg på forhånd.

- Ledelsen lytta ikke til oss. Jeg synes Nortura kunne gitt oss mer tid på denne vaskelige avgjørelsen. Ledelsen mangler rett og slett forståelse for hvilke avstander vi har her oppe. Det samme gjelder vel for deler av Vestlandet. De har aldri bodd her, og har ikke peiling, sier hun og legger til:

- Når jeg bodde på Hillestad i Holmestrand var det veldig langt til Kristiansand. Men her kjører vi jo omtrent samme distansen tur/retur for å delta på kveldsmøter.

En klamp om foten

Else og Egil Norheim driver melke- og svineproduksjon, 100 tonn med melkekvote og kombinert svinebesetning med 30 purker. Både hun og mannen er sterkt engasjerte i samvirke og organisasjonsarbeid. Else Norheim er kretsleder for Nortura Vesterålen, medlem i arbeidsutvalget for svin i region Nord og medlem i Fagutvalget for svin.

- Jeg er samvirkebonde på min hals, ideologien sitter dypt i meg. Men nå er lojaliteten til samvirke kommet til et skjæringspunkt. Jeg tror vi trenger en ny samvirkedebatt inn i en ny tid. Er vi blitt en klamp om foten i Nortura? Nå virker det som om vi blir tvunget til å forlate Nortura til fordel for de store produsentene i sentrale strøk.

Skulle kutta før

- Hvordan ser du på situasjonen framover? Hvordan vil denne avgjørelsen virke inn på samvirketanken i Vesterålen og Lofoten?

- Vi er oppgitt. Vi føler oss svikta av Nortura. De skulle tatt grep tidligere og kuttet stillinger, blant annet i administrasjonen. For mange ble i systemet, sannsynligvis til samme lønn. Nå får vi minst 20 mil med transport til nærmeste slakteri, ytterkantene får mellom 30 og 40 mil, og dette påvirker oss sterkt. Det er tungt å levere dyr som skal fraktes så langt, særlig gjelder dette for storfe. Nortura skal bruke flere oppsamlingsbiler, og utstrakt bruk av omlasting, men det betyr også at det tar lengre tid å fylle opp bilene

Er det riktig at Nortura skal ta alle utgiftene knyttet til mottaksplikt?

- Her har staten svikta. Skal vi ha et levende landbruk over hele landet? Det kan ikke være slik at Nortura skal betale hele regningen når de blir tvunget til å legge ned anlegg og få dyrere inntransport. Hvem skal betale for dette? Blir det mer midler til fraktutjevning? Både staten og Norges Bondelag må se alvoret i denne situasjonen.

Hvordan mener du Nortura bør løse utfordringene?

Si din mening nedenfor!