OPPGITT: Else Norheim, kretsleder i Nortura Vesterålen, er skuffa og alvorlig bekymra for samvirkets framtid.

Skuffa og frustrert over Nortura

– Dette gjør vondt. Jeg er dypt skuffa, men har forståelse for at ting må gjøres, sier Else Norheim, kretsleder for Nortura Vesterålen, etter vedtaket om å legge ned Nortura-anlegget på Sortland.

 

"Jeg føler egentlig at samvirke er på vei til å forlate oss, til fordel for de store produsentene i sentrale strøk


Sist uke kom den endelige beskjeden:

> Nortura legger ned fabrikkene på Sortland, i Ålesund og i Haugesund, og nesten 500 medarbeidere mister jobbene sine.

Nortura samler alt slakt fra Troms og nordre deler av Nordland i Målselv. På denne måten skal konsernet spare 11,5 millioner kroner hvert år.

Nedskjæringene er nødvendige for å rette opp den alvorlige økonomiske situasjonen konsernet er i, sier ledelsen i Nortura.

Kjøper oss ut

- Jeg stiller nå et stort spørsmålstegn med Norturas rolle som markedsregulator. Vi kjøper oss ut av mottaksplikta vi har. Dette er noe helt nytt. Jeg er grunnleggende uenig med dem som mener dette kan sammenlignes med anlegget i Malvik. Det er vi som har mottaksplikta. Vi gjør oss helt avhengige av leieslaktavtalen med Horns slakteri i Lofoten, men dette har vi ingen kontroll på, uansett hvor mange kontrakter vi har, sier Else Norheim, og legger til:

- Hva sier staten til dette? Er det slik vi skal praktisere mottaksplikta i distriktene? Nortura blir nødt til å regne med en viss overkapasitet i perioder på slakterianlegg i distriktene. Jeg føler egentlig at samvirke er på vei til å forlate oss, til fordel for de store produsentene i sentrale strøk, sier Norheim.

Lytta ikke

- Vi forstår godt alvoret i situasjonen, men vi er likevel veldig skuffa fordi vi ikke nådde fram med argumentene våre. Mange er sinte og oppgitte. Det handler om dyrevelferd og transporttid, viktige arbeidsplasser i distriktene og framtida for landbrukssamvirke, sier hun.

Else Norheim tror ledelsen hadde bestemt seg på forhånd.

- Ledelsen lytta ikke til oss. Jeg synes Nortura kunne gitt oss mer tid på denne vaskelige avgjørelsen. Ledelsen mangler rett og slett forståelse for hvilke avstander vi har her oppe. Det samme gjelder vel for deler av Vestlandet. De har aldri bodd her, og har ikke peiling, sier hun og legger til:

- Når jeg bodde på Hillestad i Holmestrand var det veldig langt til Kristiansand. Men her kjører vi jo omtrent samme distansen tur/retur for å delta på kveldsmøter.

En klamp om foten

Else og Egil Norheim driver melke- og svineproduksjon, 100 tonn med melkekvote og kombinert svinebesetning med 30 purker. Både hun og mannen er sterkt engasjerte i samvirke og organisasjonsarbeid. Else Norheim er kretsleder for Nortura Vesterålen, medlem i arbeidsutvalget for svin i region Nord og medlem i Fagutvalget for svin.

- Jeg er samvirkebonde på min hals, ideologien sitter dypt i meg. Men nå er lojaliteten til samvirke kommet til et skjæringspunkt. Jeg tror vi trenger en ny samvirkedebatt inn i en ny tid. Er vi blitt en klamp om foten i Nortura? Nå virker det som om vi blir tvunget til å forlate Nortura til fordel for de store produsentene i sentrale strøk.

Skulle kutta før

- Hvordan ser du på situasjonen framover? Hvordan vil denne avgjørelsen virke inn på samvirketanken i Vesterålen og Lofoten?

- Vi er oppgitt. Vi føler oss svikta av Nortura. De skulle tatt grep tidligere og kuttet stillinger, blant annet i administrasjonen. For mange ble i systemet, sannsynligvis til samme lønn. Nå får vi minst 20 mil med transport til nærmeste slakteri, ytterkantene får mellom 30 og 40 mil, og dette påvirker oss sterkt. Det er tungt å levere dyr som skal fraktes så langt, særlig gjelder dette for storfe. Nortura skal bruke flere oppsamlingsbiler, og utstrakt bruk av omlasting, men det betyr også at det tar lengre tid å fylle opp bilene

Er det riktig at Nortura skal ta alle utgiftene knyttet til mottaksplikt?

- Her har staten svikta. Skal vi ha et levende landbruk over hele landet? Det kan ikke være slik at Nortura skal betale hele regningen når de blir tvunget til å legge ned anlegg og få dyrere inntransport. Hvem skal betale for dette? Blir det mer midler til fraktutjevning? Både staten og Norges Bondelag må se alvoret i denne situasjonen.

Hvordan mener du Nortura bør løse utfordringene?

Si din mening nedenfor!

 

Nøkkelord: Nortura

2 kommentarer til denne artikkelen

Føler at det kan være på sin plass med et par korrigeringer til dette innlegget. Bondebladet har ikke fått klart nok fram at jeg faktisk ikke kun klandrer Nortura, men staten og politikerne, som ikke ser alvoret i det som skjer. Vår mottaksplikt er blitt så dyr at samvirke, i denne sammenheng Nortura, blir tvunget til å forlate oss, og ikke omvendt. Når vi legger ned anlegg blir det nødvendigvis dyrere transportkostnader, som vi ikke får kompensert for! Jeg har full forståelse for hvilket dilemma og utfordringer Nortura har når det gjelder de store kostnadseffektive bøndene i de sentrale dyretette strøk. Jeg har også lyst til å korrigere litt når det gjelder lojaliteten. Personlig forholder jeg meg til de vedtakene som er gjort, og kommer selvsagt til å levere til Nortura, men for mange er lojaliteten til samvirke kommet til et skjæringspunkt, og det bunner i stor grad på leieslaktavtalen som er inngått med en konkurrent. Vi har forskjellige forventninger til hva et samvirke skal være. Her tror jeg det er på tide med en bred debatt! 

Else Norheim - 04.11.2009 22:50

Eg ser poenget til Else Norheim - men der er eit stort MEN Ho er tillitsvald i Nortura. Kvifor har ikkje ho ropt varsku for lenge sidan ?? Dette er symptomatisk for tillitsvalde i nortura. Dersom det går skeis med anlegget i "sitt" område kjem dei på bana. Subsidiert at det burde vore teke grep for lenge sidan. Og dette av tillitsvalde som har denne mogelegheita - og hatt den i lengre tid. Dette er skreve med forbehold at Else Norheim har vore tilltisvald lenger enn eitt år. Det gjeld heller ikkje berre ho, men diverre dei fleste eigartillitsvalde. men - no er Nortura der dei er - og då må det takst grep. Adminstrasjonen må slankast betydeleg. Ikkje berre tal direktørar. Til tider er fokuset noko einsidigt på dei. (Men det er viktigt nok) Feks. på IKT. her har Nortura 12- 15 ulike system. Og omlag 200 årsverk. Private klarar seg emd brøkdelen - Fatland feks. har eit system og eit par tilsette. På skjering er Fatland 3 gongar so effektive som Nortura. Er det ein ukultur i Nortura ? Kvifor er det ikkje høgare effektivitet ?? Nortura må byte ut ein stor del av leiarane. Ikkje berre direktørane. Skal effektiviteten opp - lyt det nye kostar til. Nortura lyt og ta innover seg at det er ei samvirkebedrift. Dei er rett og slett vel arrogante. Feks. det forslaget om flatt innskot av alle medlemer. Dette er direkte horribelt, når ein veit at det er dei minste produsentane som har teke desidert største støyten i den prisnedgangen som har vore siste året. 

Anders Hopland - 23.12.2009 13:29

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Matstreif 2009

Matstreif 2009

Gallerier

Vis alle
Egertorget Matfestival 2009
Egertorget Matfestival 2009 (18 bilder)
Politisk kokkekamp
Politisk kokkekamp (35 bilder)
Fruit Logistica, Berlin
Fruit Logistica, Berlin (31 bilder)

Mest kommenterte

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

«Friskere geiter»-prosjektet hjalp ikke

Smittsom byllesjuke har kommet tilbake i en del sanerte geitebuskaper. Geitebonde Hilde Giæver Marvi…

Nortura må få tak i de store produsentene

- Eierne i Nortura må skjerpe seg. Det er på tide at vi tar konsekvensene av dagens virkelighet og s…

Staten tilbyr 950 millioner

Av statens tilbud på 950 millioner kroner i årets jordbruksforhandlinger, utgjør 200 millioner krone…

Mest lest


Skuffa og frustrert over Nortura

– Dette gjør vondt. Jeg er dypt skuffa, men har forståelse for at ting må gjøres, sier Else Norheim,…


Dårlig ventilasjon gjør kaldfjøs til isfjøs

Massive istapper kler fasaden på kaldfjøset til Svein Meldieseth. Han mener feil beregning av ventil…


YTRING: Fryktar total ubalanse i eggmarknaden

Rema 1000 skal starta nytt eggpakkeri og er på jakt etter nye produsentar, gjerne nyetableringar. Jo…


Kjedene nærmer seg bonden

Matvarekjedene etablerer seg stadig nærmere fjøsdøra. Vil de ivareta bondens interesser? Dette var s…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

FLYTT: Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Skap framtidstro og bruk noe av disse midlene til å utvide sonegrensen for landbrukets distriktstilskudd sørover til Lofotodden og Saltfjellet, sier balsfjordbøndene Jon Nedrum (tv) fra Nordkjosbotn og Odd Roald Nilsen fra Sagelvvatn. Foto: Gunnar Lund

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Kjøtt- og melkebonde Jon Nedrum i Balsfjord kommune bor bare 4 km fra den nordligste sonen for distriktstilskudd. Det taper han mye penger på. Et tilsvarende bruk i Alta oppnår nemlig 345.000 kr mer i årlige tilskudd til melk, kjøtt og areal.

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Iskaldt bygdeliv

Næringsutvikling

Ny vind over vidda

Ny vind over vidda

- Det er en ny trend i næringa, sier reindriftsleder Per Mathias Oskal. - Tidligere var det om å ha mye rein, i dag er fokuset på god kjøttfylde og høy kvalitet, sier en stolt Oskal.

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Gi din røst i kvotedebatten

Traktor og teknikk

Får gps-signal over mobilnettet

Får gps-signal over mobilnettet

I Danmark tilbyr nå John Deere en RTK-løsning der signalene sendes over mobilnettet. Mister man signalet fortsetter kjøringen med 10 centimeters nøyaktighet.

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Lantmännen i Sverige faser ut Kverneland

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.