Tester ny økokylling

Karensregler gjør at kylling må ha en minimum slaktealder for å kunne regnes som økologisk. Mens konvensjonell kylling slaktes etter 30 dager, må kylling for å kunne regnes som økologisk, leve i 81 dager.

- Dersom produksjon av frødde egg og kylling er økologisk, kan man slakte når man vil. Men så lenge dette er en svært marginal produksjon kvantitativt hos oss, vil det bli en altfor dyr prosess å også etablere økologiske foreldrebesetninger, sier Sverre Rædergård, rådgiver for økologisk fjørfeproduksjon i Nortura.

Derfor baserer Nortura seg på konvensjonell produksjon av daggamle kyllinger som utgangspunkt for økokylling.

Vokser for fort

Dette er ikke uproblematisk når hybriden er den samme i både konvensjonell og økologisk produksjon, nemlig Ross 308. Denne hybriden er beregnet for å slaktes etter 30 dager, og når den må vokse i 81 dager, blir den så stor at beina til dyra svekkes av den stadig økende vekta.

Det medfører en utfordring for dyrevelferden. Slaktevekta på en 30 dager gammel Ross 308 er 1,1 kilo, mens på dag 81 veier de mellom 3,5 og 4 kilo.

I juni ble derfor det første innsettet av rasen Rowan gjennomført. Denne rasen er mer saktevoksende og mer egnet for økologisk produksjon.

- Foranledningen til forsøket med Rowan er et ønske om å forbedre de helsemessige forholdene for økologisk kylling. En sideeffekt er dessuten at økologisk kylling i mindre størrelser enn det som finnes i butikkene i dag, er mer aktuelt for forbrukerne, sier Rædergård.

Han forteller om gode erfaringer med Rowan, men er tilbakeholden med bastante konklusjoner ettersom godkjenningen av rasen ennå ikke er avklart.

- Vi er i en fase med en del løse tråder i vårt arbeid for å få den godkjent av Mattilsynet som en saktevoksende hybrid, slik at den kan slaktes på 70 dager i stedet for 81. Men det er sikkert at Rowan er en mer robust kylling, som har litt lavere veksttempo og som tåler å bli stor uten at det svekker dyrehelsa.

Slaktevekta på de første Rowan-besetningene har ligget på litt over tre kilo, mens den for økologisk Ross 308 ligger mellom 3,5 og 4 kilo.

Triveligere stell

Nortura har i dag fire økokyllingprodusenter, og de leverer til Nortura Rakkestad.

Første innsett med Rowan ble gjort hos Grim Melø i Kvelde i Vestfold, som har økokylling på andre året.
De første dyrene hans ble sendt til slakt i september, og han kan fortelle om triveligere kyllingstell etter at den nye rasen kom inn.

Grim Melø opplever stellet av kyllingene som triveligere etter at han fikk Rowan-hybriden til gårds.

- Jeg har hatt veldig lite problemer med denne rasen. Vi har ikke hatt noe hakking, noe vi har slitt med tidligere. De ble likevel litt for store og tunge, så vi må nok justere ned fôrstyrken noe, og dessuten bør kyllingene kunne slaktes etter 70 dager. Dette for etikken og dyrevelferdens del. Er det ikke god dyrevelferd, er det ingen vits i å holde på med dette, sier Melø.

Han mener at å fortsette med hurtigvoksende Ross 308 ville vært å gå på akkord med dyreetikken, og de positive erfaringene gjør det verdt å fortsette som økokyllingprodusent.

- Flere av oss ville vurdert å gi oss om det ikke kom en endring, men nå er vi optimistiske.

Lavere dødelighet

Heidi og Inge Myhre i Holmestrand fikk sitt første innsett med Rowan tidlig i september, og disse skal slaktes i desember.

- Hittil opplever vi en noe lavere dødelighet, og det kan tyde på bedre allmenntilstand enn tidligere. Erfaringene er positive så langt, og hvis dette går som forventet, kommer vi til å fortsette med rasen i framtida. Det vil gi en vesentlig fordel både for dyra og for totaløkonomien, sier Heidi Myhre.

Inge og Heidi Myhre i Holmestrand har Rowan-kyllinger som skal slaktes i desember. Her med konvensjonell Ross 308 tidligere i år.

Kyllinghuset til Grim Melø er bygd for 7000 kyllinger per innsett og opptil sju innsett i året ved konvensjonell produksjon. Nå produserer han 2000 økologiske kyllinger fordelt på litt mer enn tre innsett.

Melø har kyllinghus med plass til 2000 økokyllinger. Hadde han drevet konvensjonelt, kunne han hatt det doble. Ute har kyllingene 7-8 mål å boltre seg på, og forskriftene tilsier at økokyllinger skal ha tilgang til uteareal en tredjedel av tida. Melø har også bygget verandaer for kyllingene, og aller helst skulle han ønske at forholdene var som i Sveits, der han har vært på studietur for å se nærmere på økokyllingproduksjon.

- Der har det aller meste av kyllingproduksjonen veranda for dyra. Det er bare nisjekylling som produseres der, og billigkyllingen blir importert. Den vanlige borger kjøper nisjematen, mens storhusholdningene kjøper den billige.