Forbrukerrådet legger matprisene under lupen

Forbrukerrådet går nå løs på matvaresektoren. De skal se på maktforhold og vurdere prisingen av matvarer gjennom de ulike leddene fra bonde til forbruker.

Underdirektør Gro Tvedt Andersen stiller spørsmål ved kjedenes posisjon, og viser til at de fire store har 99,3 prosent av markedet i Norge.

I et innlegg i Dagens Næringsliv 11. september skriver hun at norske forbrukere betaler 50 prosent mer for maten enn den gjennomsnittlige europeer. Dette mener hun er for mye, og vil særlig ha kjedene på banen.

Tause matvarekjeder

- Vi har over lang tid sett på dagligvaremarkedet. Det har kommet sterke påstander om bransjen, og vi ser at hver gang det kommer debatter, møtes dette med taushet fra dagligvarekjedene.

Det startet med at Dagens Næringsliv kjørte en artikkelserie i 2005, samtidig som Statens institutt for forbruksforskning kom med en rapport om hyllepris. I fjor kom boka «Rik på lavpris» av Espen Bogen.

- Det bransjen svarer, er at Konkurransetilsynet har tilgang til alle deres avtaler, og at de har møter en gang i året. Det holder ikke, sier hun og legger til:

- Vi mener dette handler om tillit, og om at norske forbrukere må ha tillit til bransjen. Dessuten mener vi butikkene har et samfunnsansvar. Det tredje er at Lars Peder Brekk har gått ut og satt at han ønsker å vite hvor pengene blir av og at dagligvarebransjen må legge fakta på bordet og praktisere åpenhet.

Krever åpenhet

Andersen viser videre til at ministeren i Soria Moria-erklæringen varsler en maktutredning, som skal se på hele sektoren.

- Han har pekt på at det går mellom seks og åtte milliarder kroner i skjulte bonuser mellom leverandører og de fire store kjedene. Det vi stiller spørsmål ved er om disse bonusene er med på å gi dårligere utvalg og høyere pris til oss forbrukere, sier Andersen.

- Hvilke grep må til for å styre maktforholdet i matproduksjonen, fra jord til bord?

- Det som må til, er større åpenhet og større konkurranse. Vi ønsker mer lokalmat og nisjeprodukter inn i butikkene.

Følger pengestrømmen

- Norske mat koster mer enn i andre europeiske land. Likevel betaler norske forbrukere en relativt lavere andel av sine inntekter på matvarer. Er den norske maten så dyr når det kommer til stykke?

- En barnefamilie bruker mellom 70 og 80 000 kroner i året på mat, og vi mener det er mye. Vårt fokus er likevel at når det går så store bonuser og skjulte pengestrømmer, er spørsmålet om forbrukerne betaler for mye for maten.

- Norske bønder har lave inntekter sammenliknet med andre forbrukere. Hadde det vært aktuelt med en form for fair trade for norskprodusert mat? For å sikre norske bønder et rimelig utkomme?

- Pengestrømmene vil bli undersøkt i en sånn maktutredning, og her vil vi se på alle ledd, sier Gro Tvedt Andersen.