Mye vil ha mer

Odd og Ole Robert Reitan blant uttalt at samvirkebedriftene er ineffektive og byråkratiske, og at de ikke gagner norske forbrukere. Odd Reitan har til og med sagt han hater samvirkebedrifter.

Et real spark mot dere også. Hvorfor gagner samvirke forbrukerne?

- Samvirke som eier- og driftsform står for en helt annen fordeling av goder og overskudd som skapes i et selskap. Det står for en annen deltagelse og involvering av enkeltmennesker i beslutninger knyttet til sin egen deltagelse og eierskap enn i «AS-verdenen», sier Kløvstad og legger til:

Samvirke står for garantier om at man som medlem/eier skal behandles rettferdig. Demokratiske organ og beslutningsveier sikrer det. I et AS vil eierne både styre etter og være motiverte av finansnytte. I et samvirke er det brukernytte som bestemmer hva du skal ha igjen etter året, altså egen deltagelse og lojalitet mot fellesskapet. En genuin interesse av å delta - ikke være en «økonomisk igle på selskapets kropp».

Stort paradoks

- Du sier i et intervju med Dagligvarehandelen at folk som har tjent milliarder på at vanlige mennesker handler hos dem, og samtidig sutrer over norske rammebetingelser, må være et av tidenes paradokser. De sutrer likevel. Hvorfor?

- Dessverre beviser norske mat-milliardærer bare det faktum alle har visst om til all tid. Mye vil ha mer - og grådighet avler bare mer grådighet. Mennesker er enkle sjeler slik. Jeg sier ikke at Reitan, Hagen eller Johansson er slik generelt. Men i settingen hvor man klager over norske rammebetingelser, som skapes i en demokratisk kontekst over generasjoner, er det slik jeg opplever at deres krav om andre rammebetingelser er.

Samme virkelighet

Bjørn Kløvstad mener Coop Norge lever i den samme økonomiske virkelighet som Reitan.

- Det er det ingen tvil om. Vi mener også at vi sitter igjen med for lite på bunnlinjen. Men det finnes andre måter å angripe dagligvarehandelens svake resultatgrad på, som å se på hele verdikjeden, og tørre ta en debatt om dette også.

Kløvstad mener leverandørene, og da tenker han ikke spesielt på landbrukets foredlingsledd, men alle andre, har en resultatgrad på mellom 5 og 20 prosent. Fortjenester de bare kan drømme om.

- Jeg reagerer på Reitan fordi han setter alle som driver etter samvirkemodellen i samme bås. Og det er vel mer enn merkelig at Reitan aldri, aldri angriper Orkla, og knapt nok andre store private leverandører heller, om deres kostnadsbase og resultatgrad.

Få fram fakta

- Rema 1000 kan betale bøndene mer, samtidig som forbrukerne får lavere priser, sier Reitan. Forteller han nok om forutsetningene for dette regnskapet?

- Det er for så vidt heller ikke Reitans jobb å føre bøndenes eller deres bedrifters sak. Det må de klare selv. Og en smule mer foroverlent holdning fra landbruket, ikke bare nå, men gjennom hele året hadde vært bra. Det gjelder å få fram sammenhengen mellom prissetting og rammebetingelser. Forutsetningene i lovnadene fra Reitan er jo at man begrenser landbruket til sentrale strøk og utelukkende satser på stordrift. Det betyr også slutten på et spredt landbruk her i landet.

Ta en rusletur

- Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk vil starte opp en maktutredning om verdikjeden for mat. Han etterlyser større åpenhet. Støtter dere dette utspillet?

- Støtter er ikke ordet. Vi føler vi blir dratt med i en mistenkeliggjøring generelt. Det liker vi ikke. Men vi har det beste syn på Brekks intensjon. Han kunne imidlertid bare ruslet bort til Konkurransetilsynet og tatt seg en prat. Siden forrige statsråds utspill om det samme har alle dagligvareaktørene fullstendig åpne «bøker og avtaler» vis-à-vis myndighetene. Jeg frykter Brekk vil finne kostnadspunkter og fortjenesteavleiringer langs varestrømmen fra jord til bord som overrasker.

Gode nok rammebetingelser

Bjørn V. Kløvstad mener rammebetingelsene for bransjen i det store og hele er gode nok. Men han er enig med Reitan i at bransjen har for svak inntjening, og at dette går utover innovasjon for kjedene.

- Hva ville dere gjerne ha satset mer på?

- Jeg tror ikke vi kan snakke veldig mye om innovasjon. Vi tjener ikke nok til å gjennomføre en kontinuerlig oppgradering av butikker og inventar, samt nyetableringer. Innovasjon, i ordets rette forstand, må komme etter dette til og med, sier Bjørn V. Kløvstad