Klart for etiopisk honning

Den afrikanske honningen ble torsdag mottatt og prøvesmakt av utviklingsminister Erik Solheim i en container på Bekkelagskaia under betydelig medieoppbud. Importen skjer i samarbeid med NORAD og Utviklingsfondet, og håpet er at det første partiet skal bli etterfulgt av flere til et kvantum på 100-200 tonn årlig i løpet av ett til to år. Etiopiernes potensial kan være ytterligere 100 tonn om noen år.

Sammen med importen handler prosjektet om tilførsel av norsk kompetanse på birøkt til etiopiske småskalaprodusenter, som dermed kan få et løft for sin næring og bedre inntektene. Planen er at dette skal skje gjennom besøk av norske birøktere på fire til seks ukers opphold.

- Mangfold styrker

Men import, er ikke det kontroversielt av Honningcentralen; den er eid av norske birøktere som sliter tungt for å overleve?

- Jo, debatten går. Og kritiske røster finnes. Men de er ikke så mange, svarer styreleder Odd Gjermundrød.

- Skal jeg gjette, vil jeg si at cirka av 50 av 1500 medlemmer er kritiske, anslår han.

Bardus kommer importen imidlertid ikke på noen. Det har vært arbeidet åpent med ideen i tre-fire år, og honningimport er heller ikke noe nytt. Tidligere er det tatt inn honning fra blant annet Argentina og Kroatia.

Gjermundrød argumenterer dels med at import kan bidra til å sikre stabil tilførsel i somre med lave norske avlinger, men vel så stor vekt legger han på at større mangfold av produkter styrker markedet.

- Et utvalg som dekker butikkhylla med forskjellige honningprodukter i én meters lengde synes bedre for kundene enn et utvalg på 20 centimeter hylleplass, sier han.

Vil gi noe tilbake

Gjermundrød håper også at det blir noe av tanken om å gi noe tilbake til de etiopiske småprodusentene, som i dag driver sin produksjon under enkle forhold. Honningen samles fra ville bisvermer i hule trestokker som henges høyt oppe i trærne.

Biene er aggressive, og klatringen opp etter honningen er heller ikke uten fare. Ved å gå over til kuber på bakken og begynne systematisk biavl, har en tro på at produksjonen på fem til åtte kilo per trestokk kan økes til 20-30 kilo per kube - med tilsvarende inntektsøkning for produsentene.

LANGVEISFARENDE: Den etiopiske honningen er høstet i trærne fra ville bisvermer.

Samlerne av honningen som skal til Norge, er ifølge Utviklingsfondet organisert i to kooperativer, som leverer videre til to private selskaper, og det er disse Honnincentralen handler med. Utviklingsfondet har et eget kontor i Etiopia med både norske og etiopiske ansatte, som har kartlagt kanalene.

- Flott tiltak

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim hilser tiltaket velkommen.

- Dette er virkelig flott. Den eneste veg til framgang for utviklingsland er kombinasjonen av handel, politisk endring og bistand, sier han.

SV-ministeren har heller ingen betenkeligheter med Honningcentralens kommersielle perspektiv på saken.

- De skal ikke skamme seg over å tjene penger på prosjektet. Hvis en ikke tjener penger på det over tid, vil jeg si det er en fiasko, sa Solheim - og tok en honningskje til.

I butikkene vil produktene bli markedsført som «Afrikansk honning» ledsaget av en kampanje med det Ole Brumm-inspirerte utsagnet «Norsk honning? Eller afrikansk? Ja takk, begge deler.»