Øko-mølle vil ha mer norsk korn

Siden nyttår er Sande Mølle i Skoppum ved Horten heløkologisk med hensyn til både kornmottak og kraftfôrproduksjon.

- Vi føler oss trygge på at regjeringen mener alvor med Soria Moria-erklæringens mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk, sier Steinar Solum, avdelingsleder ved Sande Mølle.

God økokvalitet

Dermed har mølla vært med på å bidra til at gårdbrukerne i Vestfold har kort vei til avsetning på økokornet sitt.

- Vi gir fullt øko-tillegg fra andre karensår. Det reduserer de økonomiske argumentene for å ikke legge om til økologisk drift, sier Solum.

Medregnet tilskuddet til møllene betaler Norgesfôr og Felleskjøpet cirka 10 -15 prosent mer for økologisk korn enn for konvensjonelt korn. Forutsetningen er likevel at kvaliteten er bra nok.

- Jeg er imponert over kvaliteten på det økologiske kornet. Det ser penere ut enn det konvensjonelle, sier Solum.

Men den fuktige høsten i fjor ga kvalitetssvikt på både økologisk og konvensjonelt korn.

- Vi har måttet avvise mer korn i vinter enn det som har vært vanlig. Høsten i fjor var fuktig, og fuktig korn er blitt tørket på kaldlufttørker uten å ha blitt godt nok passet på. Da har det blitt utviklet mye sopp, sier Solum som ønsker å få inn kornet så tidlig som mulig.

- Det har vi kapasitet til, og da har vi kontroll over tørkinga. Jo lengre tid det tar å tørke kornet, desto større sjanse for sopp.

Solums erfaring er at den synlige kvaliteten på det økologiske kornet er jevnt over bedre enn kvaliteten på det konvensjonelle kornet som Sande mølle tok imot før den ble heløkologisk.

- Nå skal vi foreta laboratorieundersøkelser for å se om kvalitetsforskjellen er reell og ikke bare visuell. Det ser iallfall ut til at det er mindre soppangrep på det økologiske enn det konvensjonelt dyrkede kornet.

Ønsker tollrefusjon

Norgesfôr Vestfold hadde i 2008 en total kraftfôrproduksjon på cirka 31.000 tonn, hvorav 4.300 tonn var øko-kraftfôr.

I 2009 er forventet økologisk produksjon nærmere 7.000 tonn.

Tre fjerdedeler av kraftfôret går til verpehøns og slaktekylling.

Men redusert salg av økologiske varer gjør at Norgesfôr frykter at økoprodusenter vurderer å gå over til konvensjonell drift, noe som vil medføre at tilliten hos bøndene blir borte og at muligheten for ny satsing blir vanskelig.

- Derfor jobber vi for å få innført tollrefusjon på importert råvare. Tollrefusjon gjør at importert vare blir billigere i butikkhylla slik at det også blir mer aktuelt for konsumentene, og vi ønsker det fordi vi ikke har stor nok norsk produksjon. Ved full dekningsgrad på norsk økokorn kan det tas bort, sier Solum.

Ut fra forventet kraftfôrproduksjon i 2009 har Sande Mølle behov for 3000 tonn økohvete, 1000 tonn økobygg og 2000 tonn økohavre i år.

Økt omlegging

- Vi forventer ikke at det skal bli noe problem å få tak i den totale mengde korn vi trenger. I dag er andelen norsk korn cirka 50 prosent. Med det omleggingsmønsteret vi ser i Vestfold og omkringliggende fylker forventes selvforsyningsgraden raskt å kunne stige til 60-70 prosent de nærmeste årene, sier Kjetil Gran Bergsholm, daglig leder i Norgesfôr Vestfold.

Han mener at høy gjødselpris har bidratt til omlegging for flere kornprodusenter.

- Selv om vi nå har fått en nedgang i gjødselprisen tror vi fokuset på økokorn fra myndighetenes side, og den innsatsen vi som kjøpere gjør, vil bidra til at flere legger om fremover, sier Kjetil Gran Bergsholm.