Her er NYT NORGE-merket

Navnet på den nye ordningen har vært kjent siden i fjor høst, men utseendet på merket har vært en godt bevart hemmelighet inntil landbruks- og matminister Lars Peder Brekk avduket den nye logoen fredag 8. mai.

Merket ventes nå å dukke opp på de første produktene i løpet av sommeren.

Ordningen, som høyst uoffisielt er kalt «nye Godt Norsk», skal administreres av KSL Matmerk. Den er forankret i hele verdikjeden fra jord til bord, etter et flerårig samarbeid med et bredt utvalg av sentrale aktører fra handel og matproduksjon - deriblant landbrukssamvirkets tunge organisasjoner.

Skal slå Godt Norsk

Bedre forankring er noe av det som er tenkt å gjøre det nye merket til en større suksess enn Godt Norsk fra 1994. Bruken av det gamle merket har vært utfaset siden 2006, og Brekk har forlengst gjort det klart at han venter seg mye mer av etterfølgeren.

Mange europeiske land har et mer eller mindre tilsvarende nasjonalt matmerke, og fra KSL Matmerks side er det ikke lagt skjul på at noe av erfaringen som ligger til grunn for NYT NORGE-ordningen er hentet fra et av de mest vellykkede søstermerkene. Det finnes i et av våre naboland - «Gott från Finland».

20 millioner til PR

Finansieringa skal skje med blant annet en merkebrukeravgift på to promille av omsatt merket vare, med et tak på 250.000 kroner per bedrift til administrasjon og kontroll av ordningen. I tillegg kommer finansiering av fellesmarkedsføring av merkeordningen i en innledende fem års periode, beregnet til 20 millioner. Denne skal dekkes av omsetningsråd, jordbruksavtalen, handelen og KSL Matmerk.

Må oppfylle krav

Alle varer som blir godkjent for NYT NORGE-merket skal innfri bestemte krav til kvalitet og sikre forbrukeren visshet om at hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt på god måte gjennom hele verdikjeden. KSL-kravene ligger i bunnen hos alle bønder som leverer produkter til ordningen. Videre må produksjonen ha skjedd ved bedrifter med beliggenhet i Norge, og hovedregelen er også at råvarene skal være norske.

For kjøtt, mjølk og egg, gjelder dette kravet 100 prosent.

For en del sammensatte produkter med råvarer som Norge av klimatiske grunner ikke kan produsere sjøl, er råvarekravet 75 prosent. Dette gjelder også produkter med høy foredlingsgrad, som for eksempel ferdigretter.

Skal øke bevisstheten

I tilegg er hensikten med ordningen å øke bevisstheten rundt norskprodusert mat, både hva mangfold og kvalitet angår.

I pressemeldinga om ordningen vender KSL Matmerk Norges kalde klima til en fordel, fordi færre skadedyr fører til redusert behov for sprøyting og positiv effekt på smaken. I tillegg har småskalalandbruket her i landet færre dyresjukdommer og matbårne sjukdommer enn de fleste andre land.

Til sist ledsages NYT NORGE-merket av budskapet om at forbrukeren som velger norsk mat er med på å opprettholde spredt bosetting og levende kulturlandskap.

Ordningen bør ha bra forutsetninger for å bli godt mottatt. I undersøkelser sier mer enn sju av ti forbrukere at det er viktig med norsk mat.

Administrerende direktør i KSL Matmerk Gabriella Dånmark og Lars Peder Brekk ved avdukinga av NYT NORGE-merket, som skal forvaltes av KSL Matmerk.