Forbrukermerking mot sterk kjedemakt

Kanskje stiller forbrukerne større forventninger enn det vi produsenter hittil har villet ta innover oss? Alle mennesker har idealer. Om ikke alltid så bevisste, så i dypet av hjertet. Hvem vil vel understøtte et landbruk som skaper sykdom, gir et stygt landskap og som ikke vil være inntakt så lenge?

Problemet viser seg når vi spør hvem som er toneangivende. Hvem bestemmer hva slags landbruk som skal understøttes gjennom avsetning eller ikke? Mellomleddet, kjedene bestemmer, ikke forbrukerne. Mellomleddet spør ikke etter helse, skjønnhet og varighet. Det som gjelder er hva man kan tjene penger på. Og når forbrukerne plukker det de finner i supermarkedet overskuer de ikke sammenhengene. Da velger de det billigste.

I den næringsøkonomiske prosessen må man forholde seg til to ulike arter av verdier, realverdi og økonomisk verdi. Dersom jeg har lyst til å spise representerer et brød en realverdi for meg. Har jeg flere brød enn jeg behøver kan jeg bytte de bort mot noe annet, for eksempel penger. Da representer brød en økonomisk verdi. Det avgjørende er hva slags interesse mennesket retter mot objektet.

Som en allmenn regel gjelder at beveggrunn til handling ligger i forhold som den besluttende person har dannet seg forestillinger om, (stille sulten eller tjene penger) noe handlingen kan virkeliggjøre, og som den besluttende personen oppfatter for å være av større verdi enn forholdene slik de vil bli, dersom handlingen ikke finner sted.

Forbrukerne betaler for produktet. Midtleddet behersker omsetning og transport. Varen har blitt til gjennom produksjonen. Den næringsøkonomiske prosessen fordeler menneskene i tre ulike roller og grunngir slik tre ulike standpunkter. Stående i henholdsvis hvert av de tre leddene oppstår det ulike beveggrunner for hva menneskene som handlende personer vil tilstrebe som resultat av det de utfører.

Hvilke verdier gjør seg gjeldende som motivasjon når det enkelte mennesket handler i rollen som henholdsvis forbruker, som forhandler eller som produsent?

Den vesentlige forskjellen mellom forbrukerstandpunktet og forhandlerstandpunktet viser seg å ligge i hva slags verdier som etterspørres.

Som forbruker gjelder min interesse alltid den reale verdien av objektet. Hvilket objekt kan dekke det behovet jeg føler? Dette er alltid det primære. Hva det koster er alltid det sekundære, spørsmål nummer to. Fra forhandlerens standpunkt er det omvendt. Man bytter objekter til seg mot penger og fra seg mot mer penger. De økonomiske verdiene er de primære og tanken på en økning skaper motivasjon for handlingen.

Hvem er i dag toneangivende for utviklingen i landbruket? Forbrukerne eller forhandlerne?

I markedsøkonomien er det omsetningsleddene som har makten. Kjedene utgjør en filisterhær ledet av pengetenkning, den enøyde Goliat. De breier seg i feltet der de økonomiske verdiene som må skifte eierskap mellom forbrukerne og produsentene tar veien og profitt kan utvinnes. Goliat kommer til å rasere hele det norske landbruket. Her blir verken helse, skjønnhet eller varighet tilbake.

Men når det finnes en Goliat må det også oppstå en David. Alle som ser og vil kjempe for realverdiene er davidmennesker. Ikke minst landbruksbefolkningen. De er selv forbrukere og de står nærmere enn noen andre til å se hvilke verdier vi forvalter gjennom landbruket.

Ingen kan hindre at de som ser for seg å produsere og de som ser for seg å bruke produktene kan møte hverandre i et forbrukerorganisert verdisamvirke. Her kan man drøfte og avtale hva man egentlig ønsker. Ethvert mulig produkt kan vurderes med henblikk på totalkvalitet og førstehånds pris.

Alt kan gjøres ut fra deltakernes oppfatninger om hvordan produktet virker på helsa til forbrukeren og hvordan ulike produksjons-, distribusjons- og omsetningsmåter virker på miljø og på rettferdighetsforhold.

Man setter kvalitet og pris opp mot hverandre. Det blir da langt på vei mulig å avtale alle de hensyn man ønsker, både overfor natur, miljø og sosiale forhold og å beregne rettferdige priser. Vareproduksjon i samsvar med utarbeidede avtaler kan merkes med Verdisamvirke sitt eget merke. Merket utformes med et lite vindu der et tall eller bokstavkode viser mot den gjeldende avtalen for angjeldende varegruppe.

Med et forbrukerforvaltet merke blir varen attraktiv for forbrukerne og derfor for forhandlerleddet. Men kjedene blir da nødt til å inngå avtaler som sikrer fornuft i transporten og egen avanse. Merket blir steinen som rammer Goliat i øyet og uskadeliggjør ham.

Dag Hauffen
Bonde og talsmann for Verdisamvirke
verdisamvirke@verdisamvirke.no

"Kjedene utgjør en filisterhær ledet av pengetenkning, den enøyde Goliat