Inkonsekvens og dobbelmoral preger mange av Norturas eiere, mener Siri Rasmussen Lea, storfe- og rugeeggprodusent, Nortura-eier og deltaker på fagkongressen for fjørfeprodusenter.

Nortura må få tak i de store produsentene

- Eierne i Nortura må skjerpe seg. Det er på tide at vi tar konsekvensene av dagens virkelighet og sørger for en høyere betaling til produsenter i konkurranseutsatte områder, mener Siri Rasmussen Lea.

Styret i Nortura har bekreftet at eierne ikke får etterbetaling for 2008. Det er vel og bra med stort fokus på kostnadskutt - men hva med å gjøre noe konkret for øke volumet til kjøttsamvirket?

Det er Nortura-eier Siri Rasmussen Lea som sier det slik til Bondebladet. Siri og Jon Lea driver storfe- og rugeeggproduksjon på Varhaug på Jæren. Siri var blant foredragsholderne på Norturas fagkongress for fjørfeprodusenter.

Siri Rasmussen Lea peker på at konkurrentene til Nortura plasserer seg der hvor det er flest og størst produsenter.

- Konkurrentene gir produsenter i disse områdene bedre betingelser enn vi har i Nortura, og de lykkes bra i sin strategi. De private slakteriene vinner stadig markedsandeler, og de har de mest kostnadseffektive produsentene i sin «stall», framholder Siri Rasmussen Lea.

- Jeg har blitt fortalt at 1 kilo tilførsel bør gi 5 kroner på bunnlinja. Nå vil jeg at vi skal regne på hva vi taper på å miste tilførsler - og ikke minst hva vi gir ifra oss ved å ikke ta dem tilbake.

Styret prøvde å gjøre grep

Siri Rasmussen Lea holder fram at styret i Nortura i fjor prøvde å gjøre grep i forhold til å få tilbake, eventuelt holde på, store svineprodusenter ved å omfordele midler som var tilgjengelige. Disse midlene resulterte i forfordeling av store produsenter, og det innebar å «ta fra» mindre produsenter.

- Dette ble det så mye støy av, at Nortura måtte trekke ordningen tilbake. Det var altså vi eiere som ikke tillot styret å øke tilførslene til vårt eget konsern. På årsmøtet ble det argumentert sterkt for at «slik gjør vi ikke i samvirket», og dersom dette ble gjeldende, ville mange produsenter forsvinne, sier Siri Rasmussen Lea.

- På samme talerstol ble det varmt argumentert for at det var greit å flytte penger fra et dyreslag til et annet, når det var behov for å sikre tilførsler og økonomien til produsentene. «Det er jo dét som er samvirke». Dette synes jeg er inkonsekvent og dobbelmoral, sier Siri Rasmussen Lea.

Må betale noe

- Dersom vi tar utgangspunkt i at ett kilo slakt tilført til selskapet genererer fem kroner på bunnlinja, bør vi være villige til å betale noe for å få disse kiloene inn. Gir vi for eksempel to kroner ekstra for kiloen til svineprodusenter som leverer mer enn 100 tonn, vil vi kanskje få inn 10.000 tonn om vi er heldige. 100 produsenter gir et lett regnestykke til å illustrere poenget mitt:

Det vil koste oss 20 millioner å «hente» dette kjøttet. Vi vil imidlertid generere 50 millioner på bunnlinja, og det gir en nettogevinst på bunnlinja i regnskapet på 30 millioner kroner. Det er veldig mye penger, og vil gi et godt bidrag til etterbetalingen.

Eksemplet er selvfølgelig prinsipielt, og vi må ta høyde for å betale det samme til de produsentene som vi allerede har i den kategorien. Poenget mitt er at vi bør vurdere et slikt tiltak så lenge det vil generere mer penger på bunnlinja enn det vil koste å gjøre det, framholder Siri Rasmussen Lea.

Hun påpeker videre at Nortura har anlegg som går for halv maskin - og mener vi må se på hvor grensene for lønnsomheten i dette går. Når regnestykket foreligger, må vi eiere få det forelagt på for eksempel årsmøtet og ta stilling til det konkrete forslaget.

De må være harde i hodet

Prinsipp får være prinsipp, slår Siri Rasmussen Lea fast. - Jeg vil vite hvor mye det vil generere i etterbetaling for oss som ikke har gris ved å gjøre et slikt grep. De skal være harde i hodet, de som sier nei til for eksempel 30 øre i etterbetaling, fordi det er prinsipp at vi skal ha lik pris uansett.

- Slik jeg ser det, er samvirket i dag ikke tilpasset de store produsentene. De har hatt store investeringer for å komme opp på en slik produksjon, og når de da kan få opptil 200.000 kroner årlig ved å levere til andre, er det ikke vanskelig å forstå valget deres. Vi må være fleksible nok til at det skal lønne seg for alle å levere til samvirket - også de store, slår Siri Rasmussen Lea fast.

Nøkkelord: MeningerOrganisasjonSamvirke

17 kommentarer til denne artikkelen

Om dette er riktig bør dette dokumenteres og markedføres slik at medlemmer/eiere har et grunnlag for å ta stilling til dette. Det er jo straks medlemsmøte-tid. 

Ola - 13.02.2009 10:57

Jeg trodde dette var en sak som ville engasjere veldig mange. Nå i tiden foran årsmøtet i Nortura er dette særskilt aktuelt å diskutere. Saken vil bombesikkert komme opp på nytt igjen, kanskje allerede i år, uansett om få år.  

Lo - 07.03.2009 12:08

Det er medlemsmøter på gang i Nortura nå om dagene. La dette bli et tema, og jeg håper framlegget kommer opp igjen på vårens årsmøte i Nortura BA. 

Østlandsbonde - 11.03.2009 09:31

Ja, og da håper jeg alle grinebiterne innser at vi alle vil tjene på at Nortura får anledning til å gi mer til de store produsentene i konkurranseutsatte områder. En annen ting: Hvorfor velger mange av dere egentlig alle disse surpompene til å være årsmøteutsendinger på vegne av dere i Nortura??? Dere velger faktisk folk til å representere dere i et meget viktig organ som årsmøtet er - og så gidder de ikke engang å jobbe for at konsernet skal få størst mulig tilførsler og dermed bedre inntjening for alle parter???? Tenk dere om neste gang dere skal velge utsendinger!!!! Det har vært mye rart å høre fra talerstolen på Norturas årsmøter i åras løp.  

Rasmus - 11.03.2009 10:31

Så sant som det var sagt, Rasmus! 

Gro - 11.03.2009 13:57

Det er helt innlysende at Nortura bør betale mer til de store produsentene i konkurranseutsatte områder, for å få økte tilførsler og bedre inntjening for fellesskapet. 

Bonde i Vestfold - 11.03.2009 13:59

Du har rett, Rasmus - det er mye "rart" som blir valgt som utsendinger både i Nortura og i de andre organisasjonene. Folk som har valgt dem på hjemstedet skulle bare ha hørt alt det rare mange lirer av seg fra talerstolen på årsmøtene. Ofte er de ikke interessert i fellesskapet og best mulig inntjening i det hele tatt. 

Bonde - 11.03.2009 14:02

Så lenge Nortura har mottaksplikt og har markedsreguleringsansvaret, så kan de ikke gjøre som mange av de private. De private kan plukke store produsenter ved å lokke dem med ekstra pristillegg, noe Nortura ikke har anledning til. Dessuten er Nortura forpliktet til å selge en del av det de slakter til konkurrenter, dette til engrospris - slik at så lenge de ikke kan bearbeide alt kjøttet selv, så vil de ikke klare å hente inn igjen den merprisen de utbetaler utover noteringspris. Slaktinga i seg selv er det ingenting å tjene på. Men dette er også et politisk spørsmål, som handler om hvor vi skal produsere maten. 

Bonde i Oppland - 11.03.2009 23:33

Nortura må nok ta opp kampen om tilførsler. Volum tjener både små og store leverandører, spesielt når det er et landsdekkende selskap. Spennende å se utviklingen i Trøndelag, med leieslakting for Spis. 

Øivind Gurandsrud - 01.05.2009 09:53

Interessant dette. Ka e de me venta itte? Viss dette er tilfelle at kvart ekstra kilo kjøt gir 5 kr i forteneste, er det jo god butikk å auka utbetalingsprisen TIL ALLE BÅDE STORE OG SMÅ! Husk at det er mange små, men "sammen så veier vi flere tonn" som det heiter i songen 

Rogalandsbonde - 09.05.2009 21:14

Ja, helt enig med Rogalandsbonde. Volum er volum enten det kommer fra mange små eller store og få.. Tror det er viktig å tenke region. Før vi ble konsern var det store ulikheter i utbetalingsprisen i landet. Det kom av at slakteriene hadde ulike skjærekostnader. Sonetilleggene skulle dekke opp for dette. Prinsippet om lik pris i hele landet er i utgangspunktet bra, men fungerer ikke når vi mister så mye volum i de effektive områdene. Vi gjør den jobben staten skulle gjort med å utjamne ulikhetene i landet. Da er det lett for konkurrentene å tjene gode penger selv om de betaler litt mer til produsent. Vi må snu spiralen, men etter årsmøtet i Nortura er jeg ikke særlig optimistisk. Der omtales strategisk prising som premiering av illojal oppførsel! I Hå kommune som er Norges største husdyrkommune har Nortura ca 30 % markedsandel. Det er enorme volum å hente med enkle grep, så vil det bli høyere pris til alle. 

Siri Rasmussen Lea - 09.05.2009 22:48

Nortura må ta opp kampen om produsentene i de mest konkurranseutsatte distrikta. Det vil samtlige eiere av Nortura tjene på til sjuende og sist. Rart at dere ute i distrikts-Norge ikke ser dette, som f. eks. Håkon Fiskvik på annet sted her på bondebladet.no. Det er jo helt innlysende at Nortura for å greie å hevde seg i konkurransen, må betale mer til de store produsentene i konkurranseutsatte områder, for å få økte tilførsler og en bedre plattform å stå på for oss alle.  

Absolutt IKKE fru Fiskvik! - 15.05.2009 12:44

Helt enig! De ser ikke lenger enn til sin egen nesetipp, de som er motstandere av differensiert prising. Klart de må få mer der hvor konkurransen om leverandørene er hardest! Det er jo slik det ér i dette samfunnet. Dette gavner jo alle!!!! At ikke folk skjønner dette!!!! Slike som Håkon Fiskvik og andre som ikke ser lenger enn til nesetippen, eller til fjøsdøra heime, burde ikke vært valgt som årsmøterepresentanter.  

Bertil Gransegg - 15.05.2009 13:00

Det er direkte ukristelig å levere dyr til Prima og melk til Q-meieriene. Dette skriver jeg med utgangsunkt i at det er flere bønder innenfor religiøse miljøer som leverer til disse. Jeg mener det ikke kan være særlig kristelig - og langtifra solidarisk - å støtte noen som kutter ut leverandører fordi de bor for langt unna - slik Q har gjort. Og Prima er ikke interessert i andre enn de store innenfor en times kjøring fra anlegget deres. Er dette innenfor rammen av det som aksepteres i kristendommen????  

Marius - 15.05.2009 14:34

Vi har levd med differensiert pris i Nordnorge i mange år, vi har alltid fått mindre enn Norsk kjøtts veiledende priser. Dette skulle kompenseres med nordnorge tillegget slik at vi i sum skulle komme ut likt med resten av landet. Nordnorges tillegget ble altså hovedsaklig brukt for å opprettholde en slakteristruktur i Nordnorge, og ikke som kompensering for de spesielle driftsforholdene vi har her. Så således er det ikke noe nytt prinsipp at det differensieres, selv om mange fremdeles tror at det er like vilkår innefor samvirket. Hvor mye vi i dag ligger under er jeg ikke sikker på sånn på stående fot, men jeg sjekket med min tillitsvalgt, og vi ligger fremdeles under veiledende utbetalingspriser. Vi har imidlertid registrert at med den bruksrasjonaliseringen som skjer i dag, er det ikke godt å vite hvem som i neste omgang blir den neste "utkant" og som blir sett på som et fordyrende ledd i samvirket. Men det får være en annen diskusjon. 

Petter - 16.05.2009 12:02

Du har helt rett, Marius! Og dessuten: Det går direkte imot kristne holdninger å støte ut de små!!!! Det gjør jo de to du peker på - og det gjør dermed også alle de kristne som leverer til dem, som er store nok til å få lov til det. Ved å støtte opp om Q-meieriene og Prima, så bryter de flere av de 10 bud. Derfor er det et interessant tema du bringer på bane. Jeg mener du har rett - det strider mot kristendommen å levere til andre enn Nortura og Tine! Dette bør bedehusfolket ha i tankene! 

Henry Olsen - 16.05.2009 17:37

De store produsentene er mer avhengig av samvirke en de mindre og mellomstore på lengere sikt. De som tenker bare kroner og ører i dag, glemmer langsiktig tenkning. Det kan være et alternativ for de mindre produsentene å slå seg sammen grendevis. Tar vi 4-5 produsenter kan det bli 250-300 tonn slakt. er det da ok at disse får samme tilbud som de store. Nei samvirke skal behandle medlemmene likt, det er alle i landbruket tjent med. Kostnadsbetinget utbetaling er ok, men det skal gjenspeile kosnadene. Får vi et A og B lag er jeg redd Nortura blir kraftig svekket. Det er rom for bere drift det er der det må gjøres noe.  

Roger Klavestad - 04.02.2010 20:08

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Matstreif 2009

Matstreif 2009

Gallerier

Vis alle
Egertorget Matfestival 2009
Egertorget Matfestival 2009 (18 bilder)
Politisk kokkekamp
Politisk kokkekamp (35 bilder)
Fruit Logistica, Berlin
Fruit Logistica, Berlin (31 bilder)

Mest kommenterte

Nedgangen i talet på geitebruk må stoppast

Det er behov for meir geitemjølk her til lands. Då er det meiningslaust at produsentar som vil konve…

«Friskere geiter»-prosjektet hjalp ikke

Smittsom byllesjuke har kommet tilbake i en del sanerte geitebuskaper. Geitebonde Hilde Giæver Marvi…

Nortura må få tak i de store produsentene

- Eierne i Nortura må skjerpe seg. Det er på tide at vi tar konsekvensene av dagens virkelighet og s…

Staten tilbyr 950 millioner

Av statens tilbud på 950 millioner kroner i årets jordbruksforhandlinger, utgjør 200 millioner krone…

Mest lest


Dårlig ventilasjon gjør kaldfjøs til isfjøs

Massive istapper kler fasaden på kaldfjøset til Svein Meldieseth. Han mener feil beregning av ventil…


Skuffa og frustrert over Nortura

– Dette gjør vondt. Jeg er dypt skuffa, men har forståelse for at ting må gjøres, sier Else Norheim,…


YTRING: Fryktar total ubalanse i eggmarknaden

Rema 1000 skal starta nytt eggpakkeri og er på jakt etter nye produsentar, gjerne nyetableringar. Jo…


Kjedene nærmer seg bonden

Matvarekjedene etablerer seg stadig nærmere fjøsdøra. Vil de ivareta bondens interesser? Dette var s…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

FLYTT: Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Skap framtidstro og bruk noe av disse midlene til å utvide sonegrensen for landbrukets distriktstilskudd sørover til Lofotodden og Saltfjellet, sier balsfjordbøndene Jon Nedrum (tv) fra Nordkjosbotn og Odd Roald Nilsen fra Sagelvvatn. Foto: Gunnar Lund

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Kjøtt- og melkebonde Jon Nedrum i Balsfjord kommune bor bare 4 km fra den nordligste sonen for distriktstilskudd. Det taper han mye penger på. Et tilsvarende bruk i Alta oppnår nemlig 345.000 kr mer i årlige tilskudd til melk, kjøtt og areal.

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Iskaldt bygdeliv

Næringsutvikling

Foto: Karl Erik Berger.

Utvikler poteter som krever mindre vann

For å bedre tilpasse poteten et tørrere klima, letes det nå etter sorter som bedre tåler tørke og som utnytter vannmengdene de får tilført bedre enn dagens poteter.

Ny vind over vidda

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Traktor og teknikk

Enkel vertikalmikser

Enkel vertikalmikser

Besetninger som bruker vertikalmikseren kun til å blande ulike kvaliteter surfôr, og dermed har mindre nytte av veiesystem på blanderen har nå fått et nytt alternativ: Mullerup Balehandler.

Får gps-signal over mobilnettet

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.