Styret i Nortura har bekreftet at eierne ikke får etterbetaling for 2008. Det er vel og bra med stort fokus på kostnadskutt - men hva med å gjøre noe konkret for øke volumet til kjøttsamvirket?
Det er Nortura-eier Siri Rasmussen Lea som sier det slik til Bondebladet. Siri og Jon Lea driver storfe- og rugeeggproduksjon på Varhaug på Jæren. Siri var blant foredragsholderne på Norturas fagkongress for fjørfeprodusenter.
Siri Rasmussen Lea peker på at konkurrentene til Nortura plasserer seg der hvor det er flest og størst produsenter.
- Konkurrentene gir produsenter i disse områdene bedre betingelser enn vi har i Nortura, og de lykkes bra i sin strategi. De private slakteriene vinner stadig markedsandeler, og de har de mest kostnadseffektive produsentene i sin «stall», framholder Siri Rasmussen Lea.
- Jeg har blitt fortalt at 1 kilo tilførsel bør gi 5 kroner på bunnlinja. Nå vil jeg at vi skal regne på hva vi taper på å miste tilførsler - og ikke minst hva vi gir ifra oss ved å ikke ta dem tilbake.
Styret prøvde å gjøre grep
Siri Rasmussen Lea holder fram at styret i Nortura i fjor prøvde å gjøre grep i forhold til å få tilbake, eventuelt holde på, store svineprodusenter ved å omfordele midler som var tilgjengelige. Disse midlene resulterte i forfordeling av store produsenter, og det innebar å «ta fra» mindre produsenter.
- Dette ble det så mye støy av, at Nortura måtte trekke ordningen tilbake. Det var altså vi eiere som ikke tillot styret å øke tilførslene til vårt eget konsern. På årsmøtet ble det argumentert sterkt for at «slik gjør vi ikke i samvirket», og dersom dette ble gjeldende, ville mange produsenter forsvinne, sier Siri Rasmussen Lea.
- På samme talerstol ble det varmt argumentert for at det var greit å flytte penger fra et dyreslag til et annet, når det var behov for å sikre tilførsler og økonomien til produsentene. «Det er jo dét som er samvirke». Dette synes jeg er inkonsekvent og dobbelmoral, sier Siri Rasmussen Lea.
Må betale noe
- Dersom vi tar utgangspunkt i at ett kilo slakt tilført til selskapet genererer fem kroner på bunnlinja, bør vi være villige til å betale noe for å få disse kiloene inn. Gir vi for eksempel to kroner ekstra for kiloen til svineprodusenter som leverer mer enn 100 tonn, vil vi kanskje få inn 10.000 tonn om vi er heldige. 100 produsenter gir et lett regnestykke til å illustrere poenget mitt:
Det vil koste oss 20 millioner å «hente» dette kjøttet. Vi vil imidlertid generere 50 millioner på bunnlinja, og det gir en nettogevinst på bunnlinja i regnskapet på 30 millioner kroner. Det er veldig mye penger, og vil gi et godt bidrag til etterbetalingen.
Eksemplet er selvfølgelig prinsipielt, og vi må ta høyde for å betale det samme til de produsentene som vi allerede har i den kategorien. Poenget mitt er at vi bør vurdere et slikt tiltak så lenge det vil generere mer penger på bunnlinja enn det vil koste å gjøre det, framholder Siri Rasmussen Lea.
Hun påpeker videre at Nortura har anlegg som går for halv maskin - og mener vi må se på hvor grensene for lønnsomheten i dette går. Når regnestykket foreligger, må vi eiere få det forelagt på for eksempel årsmøtet og ta stilling til det konkrete forslaget.
De må være harde i hodet
Prinsipp får være prinsipp, slår Siri Rasmussen Lea fast. - Jeg vil vite hvor mye det vil generere i etterbetaling for oss som ikke har gris ved å gjøre et slikt grep. De skal være harde i hodet, de som sier nei til for eksempel 30 øre i etterbetaling, fordi det er prinsipp at vi skal ha lik pris uansett.
- Slik jeg ser det, er samvirket i dag ikke tilpasset de store produsentene. De har hatt store investeringer for å komme opp på en slik produksjon, og når de da kan få opptil 200.000 kroner årlig ved å levere til andre, er det ikke vanskelig å forstå valget deres. Vi må være fleksible nok til at det skal lønne seg for alle å levere til samvirket - også de store, slår Siri Rasmussen Lea fast.










Ja? Hva er prisen? En krone opp og en krone ned er sikkert interessant nytt for dem som vet hva prisen er men denne artikkelen er irriterende. Hva koster v
Beskjedne kjøttforventninger i Europa