Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha strengere krav til lagring av matjord

Anna Rathe i Melhus etterlyser standardkontrakter.

Anna Rathe driver med ammekyr og korn i Melhus. Hun mener Bondelaget må bruke sine politiske og juridiske krefter på å utarbeide et utkast til en standardkontrakt. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Statens vegvesen er i ferd med store veiarbeider for å forbedre E6 i Trøndelag. Anna Rathe mener de har mye å gå på når det gjelder håndtering av matjord.

Les mer: Nye tall: Mer matjord borte enn innrapportert

– Rundt meg bygges det vei og legges infrastruktur i alle retninger. Noen dager veltes det rundt på tonnevis med jord. I statistikken står det at det går med 250 mål, men det står ingen ting om det som går med til midlertidig erverv. Det er faktisk like mye som brukes til riggområder, veiomlegging og annet, sier hun.

Må håndteres riktig

Denne jorda skal føres tilbake til matproduksjon, men Rathe mener den taper mye på veien.

– Matjorda blir flyttet på, lagret og skal legges tilbake. Men den dyrka jorda som har blitt berørt, blir ikke som den engang var. Massene som kommer tilbake er ikke rett lagret, de er ikke rene. Den forsvinner på mystisk vis, og blir heller ikke lagret på riktig vis. Dette skyldes manglende kunnskap.

– Pakkeskader og dreneringsskader er store, og i de aller beste tilfellene oppnås avlingsnivå som er maks 80 prosent av det som var før, sier Rathe.

Vil ha standardkontrakter

Hun mener det er krevende for grunneiere å måtte forholde seg til hvordan utbyggere behandler matjord.

– Det oppleves som en voldsom påkjenning for grunneierne. Først må de slåss for sine interesser i forhandlinger om avtaler, og så måtte følge med som hauker på at løftene blir fulgt opp hver dag, og at det gjøres rett. Til slutt må de krangle i ettertid for å få rettet opp feil og mangler.

«Den dyrka jorda som har blitt berørt blir ikke som den engang var.»

Annonse

Rathe var utsendt fra fylkeslaget i Sør-Trøndelag på Bondetinget, og tok opp problematikken der.

– Mitt forslag er at Norges Bondelag bruker sine politiske og juridiske krefter på å utarbeide et utkast til en standardkontrakter. Det bør være en smørbrødliste over hva som må være med i forhandlinger med oppkjøpere, enten det er vei, bolig, eller annen infrastruktur.

Krav til flytting

– Det er dessverre manglende politisk vilje til å verne om matjorda vår, men vi må i hvert fall sørge for at den matjorda som blir spart blir tatt vare på slik at det kan dyrkes mat der i fremtiden.

– Er du bekymret for at flytting av matjord kan brukes som «avlat», og at det kan føre til mer nedbygging av matjord?

– Ja, det er jeg. Nå er det en sak i Trøndelag hvor Norsk kylling vil bygge slakteri, og har blitt tilbudt tomt på matjord. Det dreier seg om cirka 200 mål paddeflat kornjord, som de får servert av kommunens Senterparti-ordfører. Så sier de at de skal flytte matjorda, også skal det liksom være greit. Det er det ikke. Det er en hel regle med punkter om hvorfor matjord bør få ligge der den er og drives på best mulig måte, men uten å gå nærmere inn på det vil flyttet matjord aldri nå sitt opprinnelige avlingspotensial. Flytting av matjord er bedre enn ingenting, men det er ikke bra nok, sier hun.

Vil ha ombud

Melhusbonden har også et forslag til hvordan vi kan sørge for at kontrakter og løfter faktisk blir overholdt.

– I større prosjekter bør det bli et krav om at det oppnevnes et ombud som i det daglige har ansvar for å følge opp at entreprenør og utbygger gjør den jobben som er lovet. Det er dessverre manglende politisk vilje til å verne om matjorda vår, men vi må i hvert fall sørge for at den matjorda som blir spart blir tatt vare på slik at det kan dyrkes mat der i fremtiden, sier Anna Rathe.

Neste artikkel

Slår et slag for klimagrisen