Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Per Olav Skutle tror på kraftig vekst for grøntnæringa

Ser store vekstmuligheter for medlemmer i Gartnerhallen.

Lars Olav Haug
Publisert: 11.05.17 10:14 | Oppdatert: 11.05.17 10:40

Spangereid ligger i Lindesnes, Norges sørligste kommune. Her driver Per Olav Skutle (53) og familien gartneri med agurkproduksjon.

Med beina godt plantet i næringa har han klare synspunkter på hvordan Gartnerhallen skal utvikle seg under hans ledelse. Og han ser spennende muligheter.

– Grøntnæringa har det største potensialet i landbruket, og det er en positivitet som bygger på mulighetsrommet medlemmene ser framover. I regjeringens handlingsplan for et sunnere kosthold er målet å øke forbruket av grønt, frukt og bær med 20 prosent innen 2021, sier Skutle.

– I det grønne skiftet, som ikke alle har tatt inn over seg kommer, er grøntnæringa en del av løsningen. Vi har store forventninger til at myndighetene vil bruke ressurser for å nå målene. Verdikjeden inviterer staten til et spleiselag om forskning og utvikling gjennom Grofondet, hvor Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen har lagt 100 millioner kroner i potten, legger han til.

Gode rammebetingelser

Han støtter seg også på Gartnerhallens egen prognose fram til 2030, som skisserer en mulig volumvekst på 50 prosent og en verdivekst på 130 prosent.

Prognosen bygger på bl.a. befolkningsutvikling og forventet forbruksøkning, og ifølge grøntlederen er det ingen andre sektorer i landbruket som har et så stort potensial for vekst.

– Men det betinger gode rammebetingelser, med tollvernet og unntak fra konkurranseloven om prissamarbeid i GrøntProdusentenes Samarbeidsråd som de viktigste punktene, sier Skutle.

Samvirkeånd

– Har næringa kapasitet til å møte en slik vekst?

– Ja, det er vilje til å øke produksjonen og utvide sesongene. Et viktig punkt er bedre lagringsforhold med bl.a. kjølelagre for potet. Grønnsaker, frukt og bær har hatt en betydelig vekst de senere årene, og vi satser på forskning og utvikling. Hele tiden bygger vi preferanser for norsk produksjon, og det er viktig å følge opp trenden med økt fokus på opprinnelse og lokalmat overfor våre kunder og forbrukere.

Skutle trekker også fram industriproduksjon. I mars inngikk Gartnerhallen avtale med Findus, etter en usikker periode med ønske om å inngå kontrakter direkte med produsenter.

– Produsentene viste god samvirkeånd og sto samlet gjennom Gartnerhallen. Det fikk vi også skryt for av bondelagsleder Lars Petter Bartnes, forteller Skutle.

Tollvernet utfordrende

Det avholdes knapt et møte i grøntnæringa hvor tollvernet ikke blir nevnt, og ifølge Skutle er dette ikke tilfeldig.

– Vi er avhengig av tollvernet fordi vi har høyere kostnads- og lønnsnivå og mindre enheter enn konkurrentene. Utfordringen er at tollvernet har satser som ble satt i 1995. Satsene er hovedsakelig kronetoll, og med en kontinuerlig prisutvikling er vernet betydelig svekket siden den gang. I flere produksjoner er dette blitt en utfordring.

Lokalpolitiker

Skutle satt i kommunestyret for Venstre fra 1991 til 1999, og etter åtte års pause fra politikken ble han valgt inn igjen i 2007. Siden 2011 har han vært varaordfører i Lindesnes.

Han har sittet i landsstyret i Gartnerhallen siden 2014, og før det i regionstyret i GH sør. Lokalt har han også hatt tillitsverv i Lindesnes Bondelag og Agder Eggsentral.

«Grøntnæringa har det største potensialet i landbruket»

Skutle drev med egg fram til 2006/2007, deretter ble egghuset bygd om til gartneri og lager.

– Det er lærerikt å delta i lokalpolitikken. Erfaringen vil jeg dra nytte av som styreleder. Vi har fått et godt styre med ulik kompetanse, sier Skutle, og legger til at det blir viktig å utvikle organisasjonen framover. Bl.a. skal det ansettes ny administrerende direktør i Gartnerhallen, og denne personen skal være den første folk ringer til når noe skjer på grøntsektoren, sier styrelederen.

Små og store medlemmer

– Organisasjonen skal være tett på markedet hele veien, gjennom et nært og godt samarbeid med Bama. En god organisasjon må bygges nedenfra, da blir medlemmenes engasjement viktig. Jeg vil ha fokus på å skape en god medlemsorganisasjon for alle de fremoverlente og dyktige produsentene. Gartnerhallen er også en mangfoldig organisasjon med medlemmer som spenner fra de minste til de største. Innenfor dette spennet skal vi lykkes. En tredel av medlemmene bor på Vestlandet hvor de dyrker mye frukt. Mange forholder seg til pakkeriene, men det er Gartnerhallen som har markedsadgangen og skaper forutsigbarhet gjennom avtaler med Bama og ulike industrikunder.

– Kan forholdet til Bama bli for tett?

– Gartnerhallen skal ivareta produsentenes interesser, og da må vi ha et tett og godt samarbeid med markedsaktøren Bama til felles nytte, sier Skutle.

Familiebedrift

Han er utdannet fra Statens gartnerskole Dømmesmoen ved Grimstad, og har drevet Spangereid gartneri siden 1985. Kona Liv Grethe og eldstesønn Richard er også med i drifta, sistnevnte som Per Olavs stedfortreder.

Familien har drevet med veksthus siden 1958. Tidligere dyrket de også tomater og drev gårdsbutikk, men nå er produksjonen spesialisert på agurk i veksthus.

– For å lykkes må man følge med produksjonen hele tiden, og være nøye. Ting skjer fort i et veksthus. Vi kjøper frø fra Holland, og lager småplanter selv. Da er vi trygge på ikke å få inn smitte gjennom plantemateriale fra andre gartnerier, sier Skutle.

Agurkplantene vokser fort, og med tre årlige plantinger og daglig høsting er det en arbeidskrevende produksjon. Seks heltidsansatte tar seg av plukking og pakking på Spangereid gartneri.

Skutle vil ha så bærekraftig produksjon som mulig, og bruker propan og strøm i veksthusene. Mot skadedyr brukes biologisk bekjemping.

Norge er selvforsynt med agurk fra mars til oktober. Med en produksjon på 400 tonn i året ligger Skutle litt over gjennomsnittet for de ca. 50 norske agurkgartneriene. Klimatisk mener Skutle at Lindesnes er beste plassen i landet, og det er greit å ligge for seg selv med hensyn til smittefare.

Største delen av norsk agurkproduksjon skjer i Lier, Rogaland og Trøndelag. Skutle reiser og følger opp fagmiljøene aktivt. Agurkklubben i Gartnerforbundet organiserer gartnerivandringer.

Økologisk agurk

Richard (34) har vært med siden han var liten, og har gått på Gjennestad gartnerskole. Som den ene av tre i Gartnerhallen driver han også økologisk agurkproduksjon på 1,5 dekar i et fraskilt anlegg.

Han ser spennende markedsmuligheter, og resultatene etter den første plantingen er gode. Det er merpris å hente på økologiske agurker, til gjengjeld koster også innsatsmidlene mer.

– Men smaken er fantastisk, forsikrer Richard Skutle entusiastisk.



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ BONDEBLADET.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse