Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tror Nansen blir en etterspurt matpotet

– Det er moro å bygge opp under en norskforedlet potet.

Erling Olav (t.h.) og Lars Eriksmoen i Våler har tro på at Nansen blir en etterspurt matpotet. De er enige om at god agronomi gir resultater i det lange løp.

Det sier Erling Olav Eriksmoen fra Våler i Solør. Eriksmoen produserer settepoteter av den nye sorten Nansen.

Nansen både smaker godt og har utseendet med seg. Dette er den første norske potetsorten som er utviklet på mange år.

Målet er at den skal bidra til å løfte norskandelen i markedet, og de første dyrkererfaringene er gode.

Produsenter fra Troms og sørover prøver ut den nye sorten i år, og volumet vil ligge på mellom 200 og 300 tonn denne sesongen.

Sterk mot smitte

Nansen er foredlet frem ved Graminor, og beskrives som en halvsein rød matpotet med meget godt knollansett. Knollformen er rundoval og smaken mild og god. Sorten har fint skall og knollstørrelsen er jevn.

Ifølge Graminor er den sterk mot tørråte og flatskurv, og det er også Eriksmoens erfaring.

– Fordelen er at produsentene kan bruke mindre og enklere sprøytemidler. Dessuten er den mer velegnet for økologisk produksjon der det er aktuelt.

– Tørråte- og stengelråtesoppen blir stadig hissigere. Jeg er glad Norge ikke har fri import av settepotet, for eks. ser vi at svenskene har importert på seg sykdom. Vi driver ikke fabrikkproduksjon, men produksjon på biologisk materiale med én avling per sesong. Det er kvalitet som selger, og hvis noe går galt får settepotetene ofte skylda, sier Erling Olav Eriksmoen på Sønsterud gård.

Han understreker at jordtypen er av stor betydning for resultatet. Selv har han mest sandig silt. Det gir best skallfinish og jevn tilgang på vann. Nesten alt potetarealet kan vannes. Hvor den enkelte sort dyrkes velges etter jordart, bygd på kunnskap og erfaring.

Sønsterud gård

Ligger i Våler kommune i Hedmark.

560 daa eid jord og 1 450 daa leid jord. Dyrker totalt settepotet og korn på ca. 2 000 daa.

Produserer ca. 550 tonn settepotet, medregnet gårdens eget behov.

8 000 daa skog. Bestyrer 7 000 daa skog i tillegg.

Eriksmoen har potet på 400 dekar hvert år. Han kjører et strengt regime med vekstskifte, og dyrker korn på arealene i tre år mellom hvert potetår slik forskriften sier.

Trenger kompetanse

Sønnen Lars (23) nikker bekreftende. Han har skrevet bacheloroppgave på Blæstad om etylenbehandling av settepoteter, og er aktivt med i gårdsdrifta. Far og sønn er skjønt enige om at det utdannes for få fremtidige ressurs­personer innenfor plantekultur og dyrking av rotvekster.

«Nå blir det viktig å bygge opp Nansens renommé som god middagspotet»

Erling Olav Eriksmoen
Annonse

Settepotet er eksempel på en arbeidskrevende produksjon som krever flinke folk. I det lange løp er det god agronomi som gir resultater.

– Potetprodusentene blir færre, større og mer profesjonelle. Det har vært vanlig å ta igjen de minste potetene som settepoteter, men i dag er det flere som kjøper alle settepotetene de skal bruke. En av årsakene til dette er at de minste potetene ofte er mer sykdomsbefengt og gir mindre og dårligere avling, sier far og sønn Eriksmoen.

Noen sorter er på vei inn og noen på vei ut. I år produserer de Oleva, Saturna, Innovator, Ariel og Fontane, i tillegg til Nansen på Sønsterud. Det har også kommet en tidlig sort som heter Hassel.

Handler med øynene

Hollandske Asterix har vært den mest solgte matpoteten de siste årene, men den har sine svakheter. Stengelråte er blitt et problem, og Asterix har lett for å få sølvskurv.

Nå er håpet at Nansen skal komme inn som et viktig supplement til Asterix i matmarkedet og redusere behovet for tidlig import. Den nye sorten gir flere, men mindre knoller, og trenden er at butikkene og forbrukerne ønsker poteter av mindre størrelse.

– Folk handler med øynene. Derfor er det en fordel med jevne fine knoller, og det har Nansen. Sorten ligger under Asterix på bruttoavling, men over på utsortert vare. Og bruttoavling hjelper ikke, sier Erling Olav Eriksmoen.

God middagspotet

Det tar tid å utvikle en ny potetsort. Nansen ble unnfanget i 2006, og har vært testet gjennom flere år før den nå slipper ut på markedet for fullt.

Til neste sesong vil Eriksmoen produsere nærmere 500 tonn settepotet, og han tror Nansen blir en god og etterspurt matpotet. Men suksess fordrer også riktig lagring, både hos produsentene og handelen.

– Nå blir det viktig å bygge opp Nansens renomé som god middagspotet. Potet er den matvaren som produserer mest karbohydrater per arealenhet, slik sett vil den være en god bidragsyter til å brødfø verdens økende befolkning. Men det er et tankekors at av de fem mest solgte middagsrettene i Norge er det bare kjøttkaker som serveres med poteter. Så her er det mye å gå på, sier Erling Olav Eriksmoen. •

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien