Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tinesjefen: – Vi har ikke vært gode nok

Nå må Tine kutte for å bedre resultatet.

Deler salg i to: Tine skal samle all innovasjonsaktiviteten og dele salg i to, men antall direktører blir ikke kuttet nå. – Vi skal jobbe oss gjennom hele organisasjonen, sier konsernsjef Hanne Refsholt. (Foto: Anders Sandbu)

De siste årene har Tine snudd på steiner, spart penger, og levert stadig nye rekordresultater, til melkebondens glede.

Men i stedet for å juble har konsernsjef Hanne Refsholt hver gang vært nøktern, og advart om at omgivelsene er i endring.

Nå synes det også i Tines resultater.

Selskapets salgsinntekter gikk ned 1,1 prosent i andre kvartal, sammenlignet med andre kvartal i fjor. Forbedringseffektene har også avtatt. Driftsresultatet for Tine Gruppa ble 452 millioner kroner, en nedgang på 58 millioner kroner.

Nå iverksetter Tine tiltak for å snu utviklingen.

– Ikke lykkes

Refsholt er bekymret for utviklingen hun ser.

– Hele året har vi hatt en svakere salgsutvikling enn vi er vant til. Jeg bekymrer meg over at det er en svak utvikling i meierikategorien totalt, og at Tine har en dårligere utvikling enn totalen. Vi blir påvirket når en av våre kunder har utviklet seg svakt, og når våre konkurrenter blir foretrukket. Det er bakgrunnen for grepene vi gjør. Vi har ikke vært gode nok på innovasjon, og vi har ikke vært dyktige nok til å få den veksten vi ønsker. Vi har en størrelse som gjør at vi kan påvirke totalveksten i markedet. Det har vi ikke lykkes med, sier Refsholt.

– Vi ønsker ikke å skylde på noen. Vi må ta tak og gjøre det som må til for å få pilene oppover igjen, sier konsernsjefen.

Deler salg i to

Nå skal selskapet omorganiseres.

– Vi samler all innovasjonsaktiviteten vår, som har vært litt delt. Vi mener det vil gi mer effektive arbeidsprosesser. Vi har også valgt å dele salg i to. Det vil gjøre Tine enda mer kundeorientert. Vi får enda en kundestemme inn i toppledelsen. Det vil bidra til å påvirke hvilke saker vi jobber med der, tror Hanne Refsholt.

– Betyr det at det blir like mange direktører som før? Kunne ikke det være et innsparingspotensial der?

– Det blir ikke en reduksjon i min ledergruppe nå. Men vi skal jobbe oss gjennom hele organisasjonen. Jeg skal ikke spå, men jeg ser ikke bort fra det vil kunne redusere det totale antallet ledere, sier hun.

Skreddersøm

Tine ønsker også å øke innovasjonstakten.

«Hvis Tine gjør forbedringer som bedrer bunnlinja, skal det automatisk komme konkurrentene våre til gode»

Hanne Refsholt
Annonse

– Det viktigste er å fornye merkevarene våre. Vi skal se på muligheter for samarbeid med kundene våre. Det kan også bety noe skreddersøm for kundene, bekrefter hun.

I tillegg til å ha fokus på innovasjon og organisering, skal hun fortsatt finne nye steder der Tine kan spare penger.

– Det er ingen lettvinte effekter som ligger klar til å bli plukket, men med hardt arbeid skal vi klare å få til nye besparelser, lover konsernsjefen.

Når Tine gjør det godt, får bøndene også gode etterbetalinger. Tidligere i år kunne melkebøndene glede seg over rekordhøye 66 øre per liter i etterbetaling.

– Et spesielt vilkår!

Tidligere i år endret landbruksminister Jon Georg Dale den spesielle kapitalgodtgjørelsen som Q får over prisutjevningsordningen.

Med den nye ordningen skal Q-meieriene hvert år få tildelt et gjennomsnitt av de tre års etterbetalinger fra Tine Industri, ganget opp med antall liter de har mottatt fra leverandørene sine.

I tillegg skal de få ytterligere fem øre per liter, for å «sikre at det er tilstrekkelige insentiv til å skifte meieri for melkeprodusentene».

Refsholt er svært forsiktig når hun blir spurt om politikk. Men akkurat denne ordningen får henne til å ta bladet fra munnen.

– Jeg syns rammebetingelser knyttet til bunnlinja vår, og hvordan vi disponerer den, er problematisk. Den vrien var ny! Jeg syns det er enklere med de andre særvilkåra konkurrentene våre får, enn dette vilkåret. Hvis Tine gjør forbedringer som bedrer bunnlinja, skal det automatisk komme konkurrentene våre til gode, uten at de gjør tilsvarende forbedringer. Det er et spesielt vilkår! Det har lenge vært størrelse på støtten til konkurrentene våre, men jeg er opptatt av at også de må ha krav på seg til å forbedre seg, sier Refsholt.

– Jobber dere opp mot politikere for å få endret kapitalgodtgjørelsen?

– Nei, ikke nå. Denne saken er akkurat besluttet. Vi bruker mest tid på å skape resultat i Tine. Vi må kjenne vår besøkelsestid når det er riktig tid, og vurdere hvilke saker vi skal ta opp, sier Hanne Refsholt.

I perioden 2006-2016 har Tines konkurrenter fått om lag 1,25 milliarder kroner fra prisutjevningsordningen for å fremme konkurransen i meierimarkedet.

Neste artikkel

Vil ha ned vekta på både gris og lam