Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogeierne forventer fortgang i bio-satsingen

Skogeierforbundet krever færre festtaler og mer handling.

Krever økt aktivitet i skogen: Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund (t.h.) har klare forventninger til at både nytt storting og ny regjering girer opp Norges bio-satsing flere hakk. – Vi er opptatt av at festtaler om klima og grønt skifte må omsettes til strategier som resulterer i både økt aktivitet i skogen, men også økt industri, sier Lahnstein – her sammen med bondelagsleder Lars Petter Barnes. (Foto: Åsmund Lang/Magasinet Skog)

Norges Skogeierforbund forventer at både nytt storting og ny regjering fra i høst bidrar mer handlingsrettet for å styrke skognæringa. Forbundet er klar på at aktiviteten i skogen må opp – ikke minst om Norge skal få fart på «det grønne skiftet».

– Vi vet at det vil være behov for veldig mye mer biomasse i framtida, for å kunne erstatte fossile materialer og fossilt baserte energibærere. Potensialet for å utvikle ny industri er stort. Vi er opptatt av at festtaler om klima og grønt skifte må omsettes til strategier som resulterer i både økt aktivitet i skogen, men også økt industri. Vi må plante vesentlig mer skog enn vi gjør i dag, og vi må skjøtte skogen mer aktivt, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til Bondebladet.

– Vi er en bio-sinke

I sommer kom BI-professor Eli Moen med flengende kritikk mot den norske satsingen på skogbasert bioøkonomi.

​– Vi er en sinke i bioøkonomien. Skyldes det oljefella? Når man har store ressurser, påvirker det hva man satser på, og hvordan staten tenker. Hva er det som hindrer oss i å utnytte våre egne ressurser? For det første den statlige politikken, med alle dens rapporter, meldinger og strategier. For det andre at det er mange honnørord, men få konkrete mål for biosatsingen, sa Moen under årets Skog og tre-konferanse på Gardermoen.

Hun er BI-professor i internasjonal og tverrkulturell ledelse, og har skrevet en doktorgrad om kulturen i norsk treforedlingsindustri.

Les også: Har tidoblet skoggjødslingen

Les også: Her er trendene som vil prege framtidslandbruket

Her er ønskelista

Lahnstein forventer på sin side:

Annonse

* Mer ungskogpleie, skogplanteforedling og gjødsling

* At de grønne markedene utvikles raskere, og samtidig på en mer forutsigbar måte

* At regjeringen snarest inviterer Stortinget til et møte om utvikling av en forutsigbar strategi for biodrivstoff.

– Den strategien må gå fram til 2030, og ikke bare til 2020. Hvordan vi skal tilrettelegge for å skape ny industri, må være helt øverst på den politiske dagsordenen til nytt storting og ny regjering. Jeg forventer at de begge allerede i høst går videre i arbeidet med å konkretisere arbeidet innenfor vår sektor, sier Lahnstein.

Han roser den jobben KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal har gjort i skogpolitikken de siste fire åra. Hjemdal er nå ute av Stortinget.

– Vi mener det tenkes mye godt i alle partier, men vi vil hilse velkommen om flere politikere går inn i skogpolitiske saker i samme detalj som det Hjemdal gjorde. I tillegg håper vi at Venstre, som har vært en drivkraft for det grønne skiftet og biodrivstoff, vil forsterke sitt engasjement, sier Lahnstein.

Les også: Små skogeiendommer ga sterk hogstvekst

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien