Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker enklere omplassering av vanskjøttede dyr

... uten å lenger måtte be dyreeier om samtykke.

Skal styrke dyrevelferden: – Vi mener forslaget vil fremme dyrevelferdslovens formål om respekt for dyr og hensynet til dyrs egenverdi, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynets seksjon for dyrevelferd. Høringsfrist på forslaget er satt til 15. mai 2017. (Foto: Anders Sandbu)

Mattilsynet ønsker bedre mulighet til å omplassere dyr som har blitt vanskjøttet – uten å lenger måtte be dyreeier om samtykke. Dyrebeskyttelsen applauderer.

Det er Landbruks- og matdepartementet som har sendt på høring et forslag fra Mattilsynet om å endre dyrevelferdsloven paragraf 32. Bestemmelsen handler blant annet om midlertidig forvaring av dyr ved vanskjøtsel.

I dag er ordningen slik at dyr ikke kan selges eller omplasseres til andre mot dyreeiers vilje. Dette gjelder også når eieren av dyrevelferdsmessige årsaker ikke selv gis anledning til å beholde dyret.

– Seier for dyrevelferden

Mattilsynet ønsker at vanskjøttede dyr skal kunne omplasseres av Mattilsynet uten at det er innhentet slikt samtykke fra bonden. I tillegg er det foreslått at dyreeieren skal bære kostnadene for avliving og forlenget midlertidig forvaring når gjennomføringen av slike saker blir utsatt som følge av klage.

– Mattilsynet har anbefalt Landbruks- og matdepartementet å endre dyrevelferdsloven slik at det blir opp til Mattilsynet å bestemme hva som skal skje med dyr som blir tatt i midlertidig forvaring og ikke kan leveres tilbake til eier. Vi mener dette vil fremme dyrevelferdslovens formål om respekt for dyr og hensynet til dyrs egenverdi, skriver seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynets seksjon for dyrevelferd i en epost til Bondebladet.

Dyrevernsorganisasjonene har i likhet med Mattilsynet lenge ønsket en endring av lovbestemmelsen.

– Vi mener den foreslåtte endringen vil påvirke dyrevelferden i positiv retning. Det vil bli bedre dyrevelferd hvis det ikke er den som blir fratatt dyret som skal bestemme. Så lenge man får til at hovedregelen ikke er avliving, vil det i våre øyne øke dyrevelferden. Vi er imot å avlive friske dyr. Avliving skal kun skje om det er til det beste for dyret, sier daglig leder Monica Dahlback i Dyrebeskyttelsen Norge.

Fant avvik i tre av ti saker

Annonse

Mattilsynet gjennomførte i fjor tilsyn med dyrevelferden i 9 439 dyrehold. Årsrapporten viser at det ble oppdaget brudd på regelverket i 35 prosent av disse dyreholdene.

Alvorlig vanskjøtsel ble oppdaget i 42 dyrehold, det vil si 0,44 prosent av dyreholdene. 35 av disse dyreholdene var relatert til sau og storfe. Det er ikke registrert noen saker med omplassering av produksjonsdyr.

– Jeg har dessverre ikke oversikt over antall dyr, og det er ikke sikkert alle sakene stammer fra «klassisk vanskjøtsel». En del av dyrene som omplasseres blir omplassert uten at Mattilsynet administrerer noe, for eksempel ved vedtak om delvis avvikling med frist for eier til å redusere dyreholdet sitt. For produksjonsdyr er ikke forvaring så aktuelt. Der blir oftest dyrene sendt til slakt hvis det ikke er mulig å gi dem godt nok stell på fjøset der de står, utdyper Knævelsrud.

Bedre enn avliving

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag sier de bare så vidt har rukket å se på forslaget, grunnet en rekke andre store og ressurskrevende saker.

– Umiddelbart ser vi at det burde være greit at dyr omplasseres i større grad enn man avliver dem. Dette er en sak vi skal se nærmere på og vurdere ut fra hensyn til dyrevelferd og andre hensyn. Hvis en slik lovendring er et tiltak som kan gjøre at enkeltbønder i slike saker tenker seg om flere ganger, er vi for en slik endring, sier hun.

Neste artikkel

Forbruket av antibiotika til dyr gikk ned i 2017