Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mindre antibiotikaresistente bakterier i norsk kylling

Norsk kylling med minst resistens i Europa.

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til behandling. (Foto: Fjørfe)

Årets resistensrapport viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert kylling har som tidligere aller lavest forekomst av resistente bakterier i Europa, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Instituttet presenterte årets NORM-VET-rapport i dag. Den gir en årlig status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr.

I 2016 ble både kylling og kalkun undersøkt. Av disse prøvene var henholdsvis 79 prosent og 74 prosent av de undersøkte bakteriene ikke resistente for de antibiotika det ble testet for.

Veldig gode tall

Sammenlignet med andre europeiske land har norskprodusert kylling aller lavest forekomst av resistens. Ved bruk av selektive og svært følsomme metoder undersøkes også prøvene for resistens som er til stede i så få bakterier at de ellers ikke vil oppdages med mer tradisjonelle resistensundersøkelser.

Også i disse undersøkelsene viser resultatene en reduksjon i resistensnivå, sammenlignet med tilsvarende undersøkelser tidligere år.

– Det har alltid vært lave resistenstall i norsk kylling. Situasjonen nå viser at vi med tett overvåking gjennom NORM-VET kan oppdage endringer i en tidlig fase slik vi så at noe kunne være på gang tilbake i 2006. Dette ble verifisert etter at vi tok i bruk en mer følsom metode i 2011. Siden den gang har næringen satt inn tiltak, noe som gjør at situasjonen nå ser mye bedre ut, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Stabilt forbruk

Rapporten viser også statistikk over antibiotikaforbruk til ulike dyrearter. Det stabilt lave forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr de siste årene gikk ytterligere ned med 2 prosent siden 2013.

Salg av veterinære antibiotika til kjæledyr viser en nedgang på 24 prosent i perioden 2013 - 2016.

Annonse

Forbruket til oppdrettsfisk utgjorde kun 0,5 prosent av all antibiotika solgt i Norge i 2016. Forskrivningen til fisk er redusert med 99 prosent fra toppen på 1980-tallet.

Fra 2015 til 2016 gikk forbruket ytterligere ned til det laveste nivået siden målingenen startet i 1981.

– Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet med mange andre land. Da bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens, er det viktig å bevare denne situasjonen. I Norge brukes det i hovedsak smalspektrede penicillinpreparater som trigger resistens i mindre grad enn bredspektrede preparater, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Mer resistens i importert og i upasteurisert ost

I 2016 var ost for første gang med i undersøkelsen. 125 norskproduserte og 54 importerte oster, både pasteuriserte og upasteuriserte, ble undersøkt.

Det ble påvist lite resistente bakterier fra produktene sett under ett, men de aller fleste produktene hvor det ble påvist resistente bakterier var upasteuriserte.

Det var mer resistente bakteriene i prøver fra importert enn norskprodusert ost. Noen av disse bakteriene var multiresistente og noen var resistente mot det som er definert som kritisk viktige antibiotika for mennesker.

– Det er ikke overraskende at vi finner mer resistens i importert og i upasteurisert ost. I produkter fra upasteurisert melk er det større sannsynlighet for funn av bakterier, inkludert sykdomsfremkallende bakterier. Det er blant annet med bakgrunn i dette at Veterinærinstituttet over lang tid har anbefalt pasteurisering av melk. Med høyere forekomst av resistens i andre land øker også sannsynligheten for å finne flere produkter med resistente bakterier fra slike land. Vi skal ikke overdrive betydningen av enkeltfunn, men ønsker å følge med på dette framover, sier Anne Margrete Urdahl.

Neste artikkel

Kyllingsalget i klar vekst