Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener landbruket kan bli klimakutt-ledende

Norge kan ta internasjonal posisjon, mener Zero-fagsjef.

Klimasatsing: – Alt ligger til rette for at landbruket bør og kan ta en sterk rolle i klimaarbeidet, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero.

Fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero mener teknologiutvikling, kapitaltilgang og framoverlente bønder tilsier at landbruket kan ta en internasjonal posisjon i klimakuttarbeidet.

Norge skal i samråd med EU kutte sine klimagassutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent. Det skal skje fram til 2030, og målet gjelder for blant annet landbruk og transport.

Fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero mener det nå trengs en offensiv fremrykking av troppene i Landbruks-Norge for å nå klimamålet.

– Godt klimakutt-grunnlag

Grunnlaget for gode klimaløsninger er på mange måter til stede allerede, påpeker han.

– Ingen andre næringsdrivende kommer til å kjenne klimaendringene på kroppen slik som dem som lever av jord, skog og hav gjør. Samtidig er det disse som lever nærmest de fornybare ressursene; enten det nå er sol, vind, vann eller det som er grønt og gror. Alt ligger sånn sett til rette for at landbruket bør og kan ta en sterk rolle i klimaarbeidet, sier Fløystad til Bondebladet.

I tillegg har Norge ledende miljøer for utvikling av klimateknologi, påpeker han.

– Norge kan ta en lederrolle på teknologiutvikling for landbruk internasjonalt. Vi har også en næring med mange framoverlente bønder, Norge har høy kompetanse på klima, og tilgang på kapital og teknologi. Eksempelvis har Norge et av verdens ledende miljøer på robotisering i landbruket. For noen år siden ville det vært helt vilt å tenke at man kunne elektrifisere traktorer. I dag går lastebiler på 20 tonn på batterier på norske veier. Med større trykk på teknologi framover, vil man få flere klimaløsninger til å blomstre.

Les også: – God drenering bra både for klima og lommeboka

Roser bøndene

Fløystad opplever at mange bønder er kreative og ser på hva de kan gjøre for å forenkle egen hverdag, og samtidig gjøre den mer klimavennlig.

– Litt av grunnen til at vi kan ta en internasjonal posisjon, er også at vi har den bruksstrukturen vi har i norsk landbruk. I en internasjonal sammenheng handler det om å utvikle løsninger som ikke bare er egnet for gigantbruk, om man skal redusere landbrukets utslipp. Videre må vi forbi stadiet der man snakker om vanskelighetene med å få ned utslippene. Vi må heller se på hva vi kan gjøre – og så gjøre det.

Ku vs. olje

Annonse

Landbruket står i dag for 8,7 prosent av klimagassutslippene i Norge. Utslippene er redusert med 5,3 prosent siden 1990. I olje/gass og transport har de økt med henholdsvis 83,3 og 32,6 prosent i samme periode.

– Det var dermed en vel tabloid framstilling av Erna Solberg å framstille den norske kua som en klimaversting. Vi skal ikke stikke under en stol at det finnes utslipp i landbruket, men man kan ikke prøve å skyve kua foran utslipp i olje, gass og samferdsel. Det blir for dumt, sier Fløystad.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) hadde for øvrig med seg 56 nye oljeletingstillatelser i kofferten da han møtte oljenæringa i Stavanger på nyåret.

Les også: Nye rekordhøye målinger av CO2

Fagsjefen tror heller ikke det er riktig å begynne med å straffe bøndene, for eksempel ved å avgiftsbelegge rødt kjøtt – slik Grønn skattekommisjon foreslo på tampen av 2015.

– At det er høyt kjøttforbruk i Norge er hevet over enhver tvil, men jeg klarer ikke å se hvordan avgift på rødt kjøtt skal hjelpe bonden til å redusere utslippene i landbruket.

Da har han mer tro på å styrke biogass-satsingen. I dag har man klart å realisere enkelte større anlegg, som utviklingen av Antec Biogas sin nye reaktor på Ås. Den tar utgangspunkt i at kua har fire mager. Men skal det bli vei i biogass-vellinga, må det lønne seg å investere i biogassanlegg framfor fossile alternativer, sier Fløystad.

– Så lenge biogass er betydelig dyrere enn fossile alternativer, er det vanskelig å få noen til å kjøpe anleggene. Klima- og miljødepartementet kom med 20 millioner til utvikling av pilotanlegg, men veldig få er realisert foreløpig.

Les også: Avskriver kua som klimaversting

Neste artikkel

Vil ha ned vekta på både gris og lam