Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Mangfoldet i norske saueraser forsvinner

Hvor er Norsk Sau og Geit, spør Asle Bråtalien.

Staten vil øke kravet til kvalitetsslakt fra klassifisering O til O+ fra 1. juli 2017. Det betyr at lammeslakt i klasse O ikke får 500 kroner i kvalitetstilskudd. – Endringen er enda en spiker i kista for de små sauerasene, mener Asle Bråtalien. (Arkivfoto)

Staten vil øke kravet til kvalitetsslakt fra klassifisering O til O+ fra 1. juli 2017. Det betyr at lammeslakt i klasse O ikke får 500 kroner i kvalitetstilskudd.

Kanskje ikke den store saken for sauebønder som driver med NKS og andre kjøttfulle, store raser.

Endringen er derimot enda en spiker i kista for de små sauerasene, mener Asle Bråtalien, sauebonde i Gol.

Savner engasjement fra NSG

– Ser vi på tall fra Sauekontrollen så har gammal norsk sau (villsau) ca. 30-50 prosent av lammeslaktene i klasse O, gammal norsk spælsau 20-40 prosent, og svartfjes, norsk pelssau og farga spæl 8-20 prosent, sier han.

– Det som skremmer er at Norsk Sau og Geit (NSG) ikke flagger aktivt konsekvensen av denne endringen. Det eneste jeg kan finne er følgende i et internt brev i NSG 5. mai med kommentarer til Statens tilbud:

«NSG er oppriktig bekymret for dette (øke kravet til kvalitetsslakt fra klassifisering O til O+), da et slikt skjerpet kvalitetskrav både vil kunne gå ut over enkeltbrukere i forhold til sauerase og driftsform, og kan tenkes å bli produksjons­drivende med økt bruk av kraftfor.»

Bråtalien kan ikke finne at NSG har sendt dette videre til faglagene eller at Bondelaget/Bonde og Småbrukerlaget har uttalt seg i det hele tatt om endringen.

– Utfordringen er at de stilltiende støtter opp om en politikk hvor det er de store, kjøttfylte rasene som favoriseres og dermed forsvinner mangfoldet i saueraser.

Trenger de små sauerasene

«Det som skremmer er at Norsk Sau og Geit ikke flagger aktivt konsekvensen av denne endringen»

Annonse

Noe av legitimiteten til norsk landbruk er basert på at vi produserer et annet produkt enn hva vi kan få fra utlandet, at vi har mangfold og driver jordbruk over hele landet, mener sauebonden.

– Da er det behov for de små sauerasene. Tro det eller ei, men kjøttet smaker annerledes, sauerasene kan utnytte noen arealer bedre enn de tyngre rasene, og siden de er mindre arbeidskrevende gjør de det mulig for flere å holde sau i motsetning til at det ikke er drift i det hele tatt.

På toppen av denne «bomba» ble det fra 2017 innført endring slik at alle søyer skal få dyretilskudd, ikke bare søyer >1 år som tidligere, men også påsettlam (søyer <1år) med en dertil justering av dyretilskuddet, forklarer Bråtalien.

– En endring som ga økning i tilskudd for dem som har lav gjennomsnittsalder på søyene sine, og et tap for dem som har saueraser med holdbare søyer. Denne endringen fjernet et økonomisk insentiv for å avle på mer holdbare søyer, men det er en annen sak, sier han.

Taper 26 000 kroner

For å vise hvordan endringene slår ut viser Bråtalien et eksempel med en sauebonde med 100 gammelnorsk sau (85 vfs + 15 påsett) som har 6 år gjennomsnitt levealder på søyene, 1,4 slakta lam i snitt og 40 prosent i klasse O (40 prosent >= O+).

– Bonden taper ca. 26 000 kroner på endringen i lammeslakttilskuddet, og ca. 6000 kroner på endringen i dyretilskuddet. Jeg vil tippe at dette er ca. 1/3 av overskuddet, som skulle vært lønna til denne sauebonden.

– Norsk Sau og Geit, Bondelaget og Bonde og Småbrukerlaget ser ikke ut til å ville forstå det, men vi får håpe politikerne på Stortinget forstår viktigheten av å beholde de små sauerasene, sier Asle Bråtalien. •

Neste artikkel

Har registrert mange tilfelle av harepest