Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever rask handling for å bremse kjedemakta

Bartnes: – Skal vi bevare matmarkedet, må det gjøres noe nå.

Mat-makt: Dagligvarekjedenes satsing på egne merkevarer (emv) fortsetter med uforminsket styrke. Bondeorganisasjoner og flere partier er bekymret for utviklingen og hvordan den vil ramme matmangfoldet og bondens videre posisjon i verdikjeden. (Foto: Stian Eide)

Onsdag var det duket for debatt om landbruksfrislipp og matmakt. Debatten fant sted under den pågående Arendalsuka – en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes deltok i debatten, og ga uttrykk for bekymring over utviklingen i de mektige dagligvarekjedenes egne merkevarer (emv).

– Vi vet i dag at det er kjeder som eier industrien, og at de også prøver å etablere seg bak bonden. Dette er svært krevende for mangfoldet i Norge. Den frie bonde er en premiss for det kjedene konkurrerer om. I kjøttsektoren er 30-40 prosent av varene emv, og det reduserer mat-mangfoldet. Vi ser at kjedene nå tar inn lokalprodukter i butikk. Det gjøres for å dekke over emv-utviklingen. Coop sier at forbrukerne ønsker disse produktene, men i undersøkelser svarer forbrukerne at de ønsker mangfold, sa Bartnes under debatten.

Tall Aftenposten tidligere har innhentet, viser en kraftig emv-vekst: I 2003 kom 8,4 prosent av omsetningen i dagligvarebutikkene fra emv eller private lable (PL). I utgangen av 2014 var andelen oppe i 13,8 prosent – og den øker fortsatt kraftig.

Etter det Aftenposten kjenner til, har Rema rundet 20 prosent egne merkevarer. Det samme har Coops billigkjeder. Coop som totalkjede ligger rett under 20 prosent, mens Norgesgruppen (Kiwi, Meny og Spar) trolig ligger rundt 10 prosent.

Samtidig er det kjent at Nortura over tid har tapt markedsandeler til kjedene.

Les også: Reitan vil kjøpe kraftfôr for kyllingbøndene

– Kan ikke vente lenger

Bartnes er klar på at det ikke er nye utredninger som må til for å redusere de store dagligvarekjedenes dominans, men derimot umiddelbar handling.

– Veien til nå har vært å bruke mer tid, se hvordan markedet fungerer, og så innføre tiltak. Men vi har ikke tid til å bruke mer tid. Kjedemakten er i eksplosiv utvikling. De som snakker om at det trengs flere aktører i markedet, må gjøre noe NÅ! Vi har et konkurransetilsyn som toer sine hender. Dette er en kjempesak for bønder og forbrukere i allianse. Skal vi bevare matmarkedet, må det gjøres noe nå.

Annonse

Hva skal så gjøres? Flere av paneldeltakerne trakk igjen fram vitigheten av en egen lov for god handelsskikk. Den har latt vente på seg noen år. Aps Terje Aasland gikk langt i å si at partiet, ved et regjeringsskifte i høst, vil sørge for at en slik lov kommer på plass.

Forbrukerrådet er blant dem som hilser en eventuell handelsskikklov velkommen:

– Etableringshindre handler om at det er de samme som eier hele kjeden fra bord til jord. Lov om god handelsskikk vil gi flere leverandører innpass i butikkhyllene, slik at forbrukerne får et større utvalg. Vi ønsker at det skal være reell innovasjon og reelle muligheter for flere. Og da må det være ryddighet mellom aktørene, sa direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Konsernsjef Peter Ruzicka i Orkla sa at en slik lov ikke vil løse alle problemene i matbransjen, men at handelsskikklov vil være et viktig skritt på veien.

– 80 prosent av all maten vi produserer i Norge, er utsatt for full konkurranse fra internasjonale konkurrenter. Det er en myte at vi lever godt bak beskyttede tollmurer, påpekte han.

Les også: Norgesgruppen skal lage pølser av verpehøns

Les mer i neste Bondebladet!

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien