Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever rask avklaring om ulvekompensasjon

Sauebønder vil ha svar innen 1. september.

Hvis kravene i brevet får gjennomslag, vil dette kunne bane vei og bli retningsgivende for andre sauebønder, mener nestleder Pål Skoe Kjorstad i Norsk Sau og Geit (NSG). (Arkivfoto)

I et brev til klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren har faglagene i landbruket og Norsk Sau og Geit oppsummert de økonomiske tap beitenæringa har hatt i Hurdal, Gran og Toten.

– Vi håper at dette brevet vil bli godt mottatt og positivt behandlet i departementene. Det er av avgjørende betydning at regjeringen er sitt ansvar bevisst og gir beitebrukere i Hurdal, Gran og Toten erstatning og kompensasjon for en totalt mislykket beitesesong på grunn av ulv i prioritert beiteområde. Hvis kravene i brevet får gjennomslag, vil dette kunne bane vei og bli retningsgivende for andre rundt om i landet som kan komme i lignende situasjoner senere, sier nestleder Pål Skoe Kjorstad i Norsk Sau og Geit (NSG).

– Samtidig vet vi at brevet til myndighetene og en eventuell positiv respons ikke er nok for de rammede til å lene seg tilbake og si at jobben er gjort. Det gjenstår ennå en stor jobb for dem, og NSG står klar til å hjelpe, sier Kjorstad.

Han legger til at svarfristen 1. september er satt for at bøndene skal rekke prosessen for tildeling av midler for inneværende år. Det blir vanskelig å rekke årets erstatningsrunde hvis de må vente med å søke til etter sauesankinga.

Tapt utmarksbeitetilskudd

Ett av kravene i brevet er erstatning for tapt utmarksbeitetilskudd.

– Signaler fra landbruksminister Jon Georg Dale under et møte med næringa på Lygna 4. august gir oss tro på en ordning slik at bøndene får dekket tapt utmarksbeitetilskudd. Dette bør klima- og miljødepartementet ta på seg i form av forf eks. FKT-midler, og fylkesmannen i Oppland har en stor jobb med å skaffe til veie tilleggsmidler for å dekke det store behovet.

– Dette er viktig for sauebønder som ikke får sluppet sauen på utmarksbeite, både i år og senere. De får kostnader med gjerding, og mister slåtten fordi sauene må beite på innmarka. Til vinteren må de kjøpe fôr. Vi mener kompensasjonen til å dekke alt dette bør ligge på 10 kroner per dyr per dag, det er på linje med kompensasjonen som gis når sauene må hentes ned fra utmarksbeite og nedfôres på grunn av radioaktivitet. Og tallet er på ingen måte tatt ut av lufta, i 2015 regnet Nibio ut at ekstrakostnaden lå på kr 9,51 per dyr per dag for å erstatte utmarksbeite med innmarksbeite. På den bakgrunn bør kravet om 10 kroner innfris. I tillegg må ekstra kostnader til tilsyn med dyra dekkes, sier Kjorstad.

Må kjøper fôr

«Bøndene skal rekke prosessen for tildeling av midler for inneværende år»

Annonse

– Er det mange av de rammede sauebøndene som må kjøpe vinterfôr?

– Ja, det er mange som har mistet både en og to slåtter på grunn av beiting. En intensiv sauegard i dag bruker gjerne innmarka til beting tidlig om våren, deretter tar de en-to slåtter, og slipper dyra på beite igjen på høsten. Det er et bra fôrår på østlandet med noen lokale variasjoner, og de må kjøpe fôret der det er å få tak i.

– Er det noen som får likviditetsproblemer på grunn av ekstra kostnader?

– Ja, konkret vet jeg om tre bønder som må ta opp lån for å dekke nødvendige tiltak fordi de måtte holde dyra hjemme. Forhåpentligvis får de kompensert dette med FKT-midler, som kan utbetales i det året man er inne i, når prosjektene er ferdig.

Papirmølle

Kjorstad er selv sauebonde i Sør-Fron, og han vet av erfaring at det er en enorm lettelse når skadedyr blir tatt ut. Da trenger man ikke å bekymre seg for sauene i forhold til rovdyr lenger, og kan konsentrere seg om gardsdrifta.

– Men så kommer papirmølla når det skal søkes om erstatning, og den er det ikke alle som er like glade i. Men både fylkesmannen, NSG og faglagene er i gang med forberedelser, og de som trenger det vil få hjelp. Det kan være kort vei til å slutte etter den trøkken sauebøndene fikk i år, men jeg håper de fortsetter, sier Pål Skoe Kjorstad.

Neste artikkel

Ny avtale gir økt dansk osteeksport